Jeg bare elsker å gå i strandkanten å se etter skatter. Og det finner jeg – hver dag.
Forøvrig er det ikke bare her jeg samler skatter. Det gjør jeg overalt!
Nå har jeg samlet mange på rommet vårt, så problemet blir hvilke som skal få bli med hjem….
Det som gjør skattejakten ekstra spennende her, er tidevannet. Det er over 4 meters forskjell på flo og fjære, og siden begge deler inntrer hver dag, er det kjempespennende å se hva tidevannet bringer med seg.
Jeg holdt forresten på å få med meg en nydelig, rød sjøstjerne i går da vi var på båttur. Den fant jeg inne på sandbanken vi var på, på land. Dagen før hadde vi vært på båttur med utgangspunkt i stranda vår, og da hadde jeg lært at sjøstjerner som man tok opp fra bunnen, måtte ut i havet igjen etter to minutter, hvis ikke ville den dø. Derfor trodde jeg at jeg kunne ta med meg denne som måtte ha ligget mye lengre enn to minutter på land.
Men da mannskapet på båten vår fikk se at jeg hadde en sjøstjerne, måtte jeg hive den uti vannet igjen. De mente at den levde, så da måtte jeg jo høre på det…
Tidevannet et jo selvsagt også en utfordring her – spesielt med tanke på alle båtene som ligger fortøyd ved stranda. Men det ser de ut til å løse lett – for alle har god kontroll på tidevannet og dets muligheter, Når det er ute et også tida for å sanke skjell som kan spises.
Ellers er det litt rart å se snapper hjemmefra denne helga, med julegrantenninger og adventslys. Sånne skikker finnes ikke i Dongwe, så akkurat nå føles hjemme veldig langt unna.
Men inntil videre – og i et par dager til, skal solen og de varme dagene og kveldene nytes til det fulle.
