I dag ble det hjemreisedag igjen – for meg. Mannen dro på lørdag.
Jeg hadde jo egentlig en plan om å være her på Brac lengre tid av gangen – og dermed ikke behøve å fly så mye. Jeg gledet meg også til å finne den roen i meg sjøl, som bare skapes over en viss tid.
Men sånn er det foreløpig ikke blitt. Jeg prøvde i fjor – å bestille ned- og hjemturer med flere ukers intervaller – opp til seks uker, tror jeg. Men hva skjedde? Jo, jeg måtte avbestille, booke om – og bestille t/r innimellom en «langtidsreise».
Hvorfor? Jo, av den enkle forklaring at familie og venner befinner seg hjemme. «All forskning tilsier» at for å ha et godt liv, må man pleie kontakten med dem. Og jeg kjente på savnet.
Særlig er jeg som farmor og mormor opptatt av å pleie kontakten med barnebarna – mens de fortsatt har tid til å være sammen med med oss. Jeg ser jo allerede nå, at når de begynner på skolen endrer mye seg. Da er det venner og fritidsaktiviteter som gjelder.
Og i dag begynte «snuppa vår» på skolen.
Men jeg håper jo at de skal finne farmor/mormor og farfar/bestefar sine feriesteder så attraktive at de vil besøke oss der i skoleferier. Kanskje?
Men i dag, mandag, er jeg altså på vei hjem. Det ble en tidlig ferje i dag, fordi jeg var redd for både ferjekaos og kø i trafikken ut til flyplassen. Men alt gikk helt strøkent og jeg endte opp med å ha veldig god tid.
Det ble derfor også tid til en tur ned på kafeen nede på «flyplasstranda». Det er en utrolig fin start på hjemreisa!
Resten av reisa har også gått strøkent – og nå krysser jeg bare fingrene for tog – og buss for tog – og tog igjen, bringer meg hjem til Porsgrunn uten noen «viderverdigheter».
Foreløpig har jeg trua!
Og hjemme venter i tillegg til familien, både bryllup til niesa, lokalrevy, mammaklubb, vennetreff og mere til!
Tenker de to ukene jeg skal være hjemme kommer til å fly som en vind!
