Siden vi kom på fredag, har det vært et nydelig vær her på øya – og livet nytes til det fulle fra morgen til kveld.

Og litt ekstra nytelse har det blitt med gode venner hjemmefra som er på øya – for første gang.

Det har blitt både lange lunsjer, noen små glass i solnedgangen – og ditto lange middager på kvelden. Og ikke minst har det vært latter og moro – og gode samtaler.

Vi har badet hver dag i 20 graders vann og tilbrakt mye tid i sola – men mer ved et restaurantbord enn på ei solseng.

I dag har det faktisk vært 28 grader her, i skyggen.

Men i slutten av uka har de meldt noe regn, så da får vi se. Jeg pleier uansett å tenke at regn er bra for alt som vokser og gror – og bidrar til at det vakre holder seg vakkert enda litt lengre.

Da jeg fant en rimelig t/r Torp-Split – og Mannen ble med – og det i tillegg fortsatt meldte kaldt vær hjemme og sommer her, ble det tur.

Og her på øya var det rett og slett nydelig.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Vi dro i dag tidlig med fly kl 0620 og landa i Split kl 1230 – med en mellomlanding i Amsterdam. Flybuss inn til sentrum og ferja ut til Supetar kl 1415.

Leiligheten hadde klart seg fint i to uker uten tilsyn – og plantene var blitt fine med det lille vanningsanlegget koplet til.

Så nå er det bare å stålsette seg for en uke med bare gode dager. Det går nok fint!

Vi har hatt et par «besteforeldreøkter» denne uka – dvs Mannen har hatt en og jeg har hatt to. Og jammen er det viktig med god kondis!

Etter henting i barnehagen – og uten å gå inn først, kommer gjerne spørsmålet: «Hva har du lyst til å gjøre først, mormor? Hoppe på trampolina eller sparke fotball? Eller vil du bygge i sandkassa?»

Og sånn går ettermiddagen – til mormor må «skylde på» at hun må inn å lage middag.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg må innrømme at jeg kjenner på at det er ganske så slitsomt å drive med trampolinehopping og fotball. Men samtidig er det jo ganske tilfredsstillende å orke det! Jeg tror også det er en fin ting for besteforeldreungene å tenke tilbake på at vi gadd. Jeg gadd nemlig ikke like mye da våre unger var små…. Da var det altfor mange arbeidsoppgaver som stod i veien… Mannen var heldigvis mye flinkere enn meg til sånt – også da.

Men tilbake til kondisen så er vi hvert fall den helt grei – og bedre enn da jeg var 30 år, faktisk! Så jeg håper jeg orker både trampoline og fotball noen år til. Vi har jo tross alt en liten en til – som snart vil synes dette er gøy. Da er det viktig at farmor og farfar er i form!