Ja, hvem vet?

I går hadde jeg min siste arbeidsdag på Gjerpen barneskole siden jeg gikk inn i et 50%-engasjement der 18.februar. Akkurat nå føles det veldig greit – og jeg føler meg mere klar for fri  enn da jeg gikk over på hel AFP fra 1.januar. Det ble nemlig akkurat så skummelt som jeg fryktet det ville bli. Men heldigvis fikk jeg dette tilbudet om å jobbe akkurat da jeg begynte å bli veldig rastløs. – Det at noen har bruk for deg og kompetansen din er jo en god greie, da. Men nå føler jeg meg klar for å ha fri. Det er noe med lyse dager og kvelder og at det går mot sommer og vaksine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Over ser du meg idag da jeg oppdaget at det var Åfoss-elever og ansatte på Victoria som la til ved brygga der jeg bor. Det var bare kjempestas å se noen av dem igjen – og da en gutt jeg hadde et litt nært forhold til kom bort for å få en klem, klarte jeg ikke å motstå det.  
 

Det var da jeg kom ut fra en spinning-time på Sats at jeg så det stod en turbuss på holdeplassen som det «Åfoss» på, og da jeg så Victoria komme seilende inn ælva, visste jeg det måtte være Åfoss-elever ombord. 
Pga smittevern har jeg ikke fått vært på skolen på besøk i vår, slik jeg hadde tenkt. Derfor var det superhyggelig å treffe disse nå. Det er en flott gjeng.

Det er også et skue hver gang Victoria legger til kai ved brygga der vi bor. Den frakter elevgrupper opp og ned til Skien tre ganger pr dag, sa skipperen. Før pleide de å seile opp en sluse eller to i retning Ulefoss, men det er gøy for oss at de seilet her nå.

Den eldste mormorungen har hatt uflaks og har havnet i Korona-karantene pga smitte i barnehagen. Begge to går i samme barnehage, og barnehagen har måttet stenge – men det er bare eldstemann som har måttet teste seg og som er i karantene. Men det får konsekvenser for hele familien – og  det betyr også at mormor og bestefar må holde seg unna i 10 dager. 
Men heldigvis var testen negativ – og neste test blir også sikkert det. Men det er en påkjenning for små barn å måtte gå igjennom det testregimet. Heldigvis fikk han hatt bursdagen sin…
Mamma`n er flink til å ta dem med på tur ut i nærmiljøet, og det er er superbra på dager som disse.

Han her, altså – den fineste gutten jeg veit. Han har gitt oss utrolig mye glede – og faktisk en ny dimensjon i livet. Når jeg bare har vært noen dager borte, begynner savnet å komme. Lange reiser frister ikke like mye mer – og det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. 
 

Det var ikke gitt at det skulle bli slik, for denne gutten fikk en krevende start på livet. Det var mange rundt som var bekymra – ikke minst jeg. Pappa`n hans fikk ikke til å være pappa. Han hadde – og har – nok med seg selv. 
Men det har gått så umåtelig bra med go`gutten vår – tross alle odds.

Vi har vært tett på fra starten, og det er nok derfor vi har fått det veldig spesielle forholdet – faktisk helt fra fødselen. Særlig det første året var vi mye sammen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg husker jeg leste «Mormor hilser og sier unnskyld» av Fredrik Backman for et par år siden. Den traff meg skikkelig i hjertet, og jeg kjente at en sånn mormor tror jeg at jeg lett kan bli. Den mormoren står i buskene og passer på at barnebarnet kommer seg trygt til og fra skolen, fordi barnebarnet ble mobbet på skolen og på skoleveien. Hun stilte opp på de merkeligste steder og gjorde de mest rare ting – bare for å beskytte barnebarnet sitt. Denne mormoren bar på en stor hemmelighet, og det preger også historien og blir avslørt til slutt. Jeg kjenner at jeg godt kan komme til å bli sånn mormor, dersom noen ikke er «snille».
 

Men go`gutten har altså fått det kjempefint og mamma`n er blitt en supermamma. Hun fikser jobb, hus, trening – og to barn. Go`gutten fikk en bonusppapa da han var omtrent ett år, og han har vært livet hans siden.

Så selv om mormor kan senke skuldrene og ta guarden ned, er det nok kort vei til bekymring. Jeg ser ikke bort fra at det til tider kan være til irritasjon for de som blir utsatt for den – men det tror jeg de bare må leve med. Er det en jeg kan gå igjennom ild og vann for, så er det denne gutten.

Det er noe med den sola. Det har vært mye av den i det siste – og dersom man er så heldig å finne en lun krok som nordavinden ikke treffer, har det vært mange fine ettermiddager de siste ukene. 
Egentlig er nordavind det jeg liker aller best, for den merker vi minst av – både på hytta og hjemme. Men det er litt kaldt enda..

I går fikk jeg gleden av å være sammen med 2-åringen i noen timer, mens 5-åringen feiret barnebursdag hjemme. Da passet det greit at mormor tok med seg «urokråka». 
Jeg tenkte å ta henne med på den fine lekeplassen i rådhusparken. 2-åringen insisterte på å «gå sjøl» hele veien fra Porselen til rådhusparken. Mormor trillet den tomme vogna og fikk til nød holde henne litt i handa innimellom.
 

Mormor hadde smurt niste og tatt med sjokolademelk – og eple.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For å få henne med hjem igjen og kanskje få henne til å sitte litt i vogna, lokket jeg med IS. Jeg tenkte kroneis var lurt – men det var det ikke. Hun spiste den fra midten. Men vi kom oss hjem til slutt.

Ellers må jeg skrive litt om korona igjen idag. Jeg så i VG i dag at det hadde vært 1000 mennesker på St Hanshaugen i Oslo og helt tydelig hatt fest på det tomme uteområdet utenfor en kafé (så det ut som). På nyhetene i går så jeg intervju med en annen kafeeier som måtte fysisk stenge tilgangen til uteområdet utenfor sin kafé. Folk hadde tatt det i bruk. Samtidig måtte han se på de hundrevis av menneskene som kjøpte takeaway pizza og øl i nærbutikken – og deretter samle seg tett i tett i nærmeste park. Tror kanskje myndighetene i Oslo er nødt til å åpne opp litt igjen – for å få tilbake kontrollen.

Her er de – mormorungene. Jeg hentet dem i barnehagen i går som planlagt, og så har de vært her til i dag. Det var skikkelig deilig å kunne åpne opp døra til terrassen og ta i bruk det ekstra rommet som den terrassen utgjør. Jeg må innrømme at jeg av og til syns 94 kvadrat er i trangeste laget – og savner da huset – men når vi tar terrassen på 45 kvadrat i bruk om våren, er den trangboddfølelsen glemt. Og mormorungene storkoser seg der. Her sitter de og spiser middag. Det var stas i spise ute – og de spiste mer middag enn de har gjort på lang tid – i hvert fall hos oss.
 

Han kjekken her blir 5 år på mandag. Heldigvis er det mulig å invitere barnehagekohorten sin til bursdagsfeiring. 

Jeg har hatt fri i dag og fikk meg en fin tur i skogen igjen. Det er bare så nydelig nå. Vinter, slaps og kulde er glemt når jeg får oppleve slike dager. Og i tillegg så jeg på kommunens nettside at de neste uke går løs på vaksinering av 67-65-åringer! Nå ser jeg virkelig lys i den tunnelen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Denne uka har jeg vært på jobb mandag og tirsdag og deltatt på en digital nasjonal konferanse for medlemmer av kontrollutvalg i kommunene onsdag og i dag. Temaet på konferansen var «Kontroll i pandemi og krise» og var kjempeinteressant. Det var et spenn av innledere – Fhi, Espen Nakstad, ordfører i Gjerdrum, barneombudet mfl. De har snakket om håntering av ulike kriser som pandemi, leirskred, varsling av kommunetoppen, korrupsjon mm. 
Det teknisk fungerte helt fint – og det var perfekt lagt opp (syns jeg) med en totalramme på tre timer hver dag og innlagte pauser underveis. Jeg er egentlig ikke så glad i lange digitale møter, men på denne måten fungerte det fint. Og så er det noe med å kunne sitte og bare lytte – uten avbrytelser av noe slag. Kun hente seg en kaffekopp i ny og ne.

I går var det barneombud Inga Bejer Engh som imponerte meg. Det var uhyre interessant å høre hennes refleksjoner rundt pandemien og barn og unge – å få lov til å høre henne i 15-20 minutter uten at hun blir avbrutt av debattledere. Jeg er sååå enig med henne når hun påpeker at mange av tiltakene som er blitt iverksatt, ikke er godt nok risikovurdert når det gjelder barn og unge. Det er også interessant i den sammenhengen å se de siste tallene som ble presentert på konferansen fra Fhi og som vil bli publisert i morgen, som viser den økte smittetrenden blant barn og unge etter en skoleferiene. Altså er det ikke på skoler og barnehager smitten spres, men når de er hjemme. Det ble også vist til at barn smitter kun 1,1% av sine nærkontakter. Det var også interessant…Og mye mer…

Avslutningsvis i dag var det et kåseri av Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge. Han innledet med å vise til utsagnet «Man lærer bare av sine feil» i forbindelse med evalueringer av håntering av pandemien som nå foregår både nasjonalt og lokalt. Han hadde eksempel på en skihopper som alltid landa på kulen, og for å bli bedre studerte han opptak av sine egne hopp. Han ble aldri bedre. 
Så viste han noen eksempler på andre som i krevende situasjoner hadde vist vilje og evne til omlæring, kreativitet og handlekraft og som da hadde oppnådd mye bedre resultat. Altså holder det ikke å bare lære av sine feil. Det må nok omlæring til noen ganger.

Så sa han at «Gode lag har gjerne flaksen på sin side». Da viste han til Norge som på tross av dårlig  beredskap ift pandemien vi står oppe i, likevel har kommet godt ut av krisa, slik det ser ut nå. «Når grunnmuren er på plass, kan mye håndteres«. Akkurat de to siste utsagnene der likte jeg godt – og kan overføres på de fleste av livets situasjoner, tenker jeg.

Så til et hyggelig tema: Mormorungene

Dette bildet tok min datter sist søndag da de var på vei ned til hytta. Er det ikke et herlig bilde?

I ettermiddag skal vi hente dem i barnehagen og ha dem til i morgen. Det gleder mormor seg til.

Tok en tur i skogen etter jobb i dag, og der var det bare helt nydelig. Tørt og fint å gå – og mange trær med grønne blader eller skudd. «Grønt er skjønt, og hvitt er dritt», var det selvoppnevnt poet og god venn av meg som sa her om dagen. Ja det er jeg helt enig i. Selvsagt kan jeg også se at det er vakkert med hvite vidder, blå himmel og nypreparerte skiløyper, som det kryr av bilder av for tida – men det er ingen ting som slår vårblomster, trær med grønne skudd og ei sol som varmer, spør du meg. Det gir meg en egen lykkefølelse når jeg opplever slike dager.

Så er jeg godt fornøyd med at prosjekt  Nye blomsterkasser er ferdig. Mannen startet i fjor og laget ferdig to – og har gjort ferdig de tre siste i år. Så har han hjulpet meg med å flytte over dvergpiler, azalia og rhododendron fra de gamle til de nye kassene. Det var ingen lett match. De gamle kassene måtte slås i stykker for å få plantene ut. Det ble mye søl og gris, og mye som måtte kostes opp og bæres ut (gjennom stua) av plastsekker med jord og leca og ødelagte blomsterkasser. Men det gikk til slutt og ble veldig bra. Og i tillegg har han faktisk montert uttak for vann på terrassen! Det vil gjøre vanningen sååå mye lettere.
 

 Så da er det bare å ta terrassen og dens herligheter i bruk og nyte våren – i hvert fall ut dagen i dag, for i morgen skal det vel gå over igjen.

Ellers er jeg veldig fornøyd over utviklingen i vaksineringen i Porsgrunn. Denne uka ringer de opp 68- åringer har jeg lest på kommunens nettside, noe som betyr at tempoet går raskere  enn de først hadde spådd. Topp! Jeg kommer til å henge på telefonen framover og har ikke tenkt å gå glipp av et eneste ring!

Lillesøster har fått seg ny hvalp – en cobber-dog. Helt nydelig! De kom på hytta i helga – og det var stas. Hvalpen er nå 4 måneder. Jeg er nok over gjennomsnittet glad i bikkjer, men må innse at min tid som hundeeier er over. Da er det desto hyggeligere at lillesøster som vi også deler hytte med, har, I vår familie har nemlig alltid en eller flere av oss hatt bikkjer.
 

Den har krøllete, myk, nydelig pels – og så vidt du ser øynene.

Så er det temaet Ny bålpanne:

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter trimturen lørdag morgen samlet jeg og skjærte ny ved og kvist. Det er jammen god trening i det også. 
Det var utrolig kos med bålpanna kvelden før, så til denne kvelden måtte jeg samle enda litt mer.

På kvelden satt vi ute  til det ble leggetid. Det er ikke verst på en aprilkveld – og ennå fikk vi ikke brent opp all veden som var samla.

Idag kom mormorungene. Gøy! Det var en knallvarm dag, så både jakke, lue og sko kunne taes av. Og de fikk hilse på hvalpen. 5-åringen ble nok litt tryggere på den enn lillesøstra. Hun skvatt helst opp på fanget når hun nærmet seg.

 Og etter denne flotte helgen er det bare å glede seg til fortsettelsen. Jeg skal på jobb mandag og tirsdag til uka – og i dag kjente jeg at jeg gleder meg til å gå igang med pensjonistlivet igjen om to uker. For dersom jeg ikke hadde skullet på jobb i morra, hadde jeg blitt på hytta. Jeg gleder meg derfor til å kunne ha den muligheten snart.

Har lagt min elsk på Eva Solo bålpanne, men har strevet med å få tak i. Dessuten syns jeg den var litt dyr. Men jeg fikk «go» fra lillesøster og har egentlig leita etter en siden i høst. 

Så la jeg inn et søk på Finn – og fikk napp på en helt ny en. Den lå i esken og var ikke pakket ut. Og til og med i Skien. Og for en sjelden gang skyld klarte jeg å prute – og fikk den 1000kr billigere enn i butikk.

Veden har jeg også skaffa sjæl – dvs noen andre har hogd og lempa litt rundt omkring. Men da får jeg anledning til å rydde samtidlig – nå når bålforbudet har inntrådt. Fikk derfor knekt og saga greiner og tynne trær i mindre biter. Genialt! Sånt liker jeg og kommer til å fortsette med det i morra.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og noe så koselig som å sitte på terrassen på hytta og kjenne varmen fra levende flammer!

Har vært på jobb i dag og tok en tur opp til Skipperåsen og Porsløypa etter jobb. På veien kom jeg over disse – og måtte bare ta bilde. Tenk at vi allerede har kommet til løvetannen? Først blåveis, så hestehov, så hvitveis, så løvetann..

På Skipperåsen hadde også teppet med hvitveis lagt seg. Kjenner jeg blir helt salig og at vårfølelsen brer seg. Deilig!

I natt har vi hatt begge mormorungene på overnatting. Det ble litt hektisk i går ettermiddag, for begge to var ganske slitne etter barnehagen (og mormor hadde vært på jobb). Det holdt litt hardt med prinsippet om lite eller ikke noe skjermtid (kun mormors prinsipp). Men alt i alt gikk det veldig bra – som vanlig. Det er stor stas og ha de her – og snart går vi inn i en toukersperiode hvor pappa`n til mormorungene er på jobb og at vi må stille opp litt ekstra. Da passer det i grunnen bra at min jobbing snart går inn i siste fase – for denne gang.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I kveld skal jeg møte et par kolleger fra Åfoss, og det gleder jeg meg til. Alt i alt er det ganske mye positivt om dagen som innimellom overskygger for dårlige vaksinenyheter.
Men jeg er fortsatt optimist, altså – og glad for at jeg er så gammel at det fortsatt er sannsynlig at vi blir prioritert.

I går hadde jeg altså bursdag, og da kommer det selvsagt noen tanker rundt alder. 63? Bra eller dårlig? Jeg tenker det er fint – og jeg er glad for å ha blitt 63. Som jeg har skrevet før ble moren bare 62 – men det som er rart er hvordan man ser på alder når man selv er der. Jeg anså jo mamma som gammel, men jeg er jo ikke det? «Alder er kun et tall», sies det. En floskel, kanskje – men jeg kjenner jeg er enig i det. I hvert fall har jeg aldri ønsket meg yngre. Det tror jeg at jeg sluttet med etter fylte 40 eller noe sånt. Etter det har jeg vært fornøyd med å ha blitt voksen.

Dagen i går ble veldig fin. Den startet med at jeg fikk morgenlevering av blomster, brød og sjokolade av datter & co før jeg dro på jobb – og endte med blomster, skumgodt og sjokolade personlig levert på kvelden av sønn og samboer. Koselig, det.

Men det jeg må innrømme at jeg ble mest glad for i går (unnskyld barna mine og Mannen) var da jeg fikk et FaceTime-anrop fra småtrinnsteamet på Åfoss. De sang bursdagssangen for meg fra arbeidsrommet (med god avstand, selvsagt). Det var utrolig koselig. Jeg ga meg jo på Åfoss ved nyttår, men må  vel innrømme at jeg muligens har tatt lurere beslutninger enn akkurat den. I hvert fall er det en fantastisk gjeng som jobber der – og som jeg kjente litt ekstra på at jeg savnet akkurat da.

Idag har jeg hatt fri, og Mannen og jeg har holdt på på terrassen. Har fått planta i nye kasser – et prosjekt som tok hele dagen (tenker jeg viser bilder en annen dag).
Men først fikk jeg jogga ei runde på 6 km oppi skogen her – en super start på dagen. 

I kveld har jeg kafeavtale med gode venninner. Da får det heller stå sin prøve at NRK-nyhetene nettopp har meldt at vaksineringen kan bli utsatt i 8-12 uker…