Forrige uke tok jeg sjansen på å ta meg en gåtur i terreng igjen. Jeg må jo innrømme at jeg har savnet – veldig – å ikke kunne komme meg ut på tur, men kun holde meg til kortere turer «på flatmark» og sykling.

Jeg blir jo også litt lei av å «bare» holde på med styrketrening på treningssenter, så da sola skinte en formiddag, måtte jeg bare prøve en tur i lysløypa ovenfor der vi bor i på «Vessia» i Porsgrunn.

Dessuten begynner avtalen min på sykehus – til nytt røntgenbilde og time hos ortoped – å nærme seg. – Faktisk er den allerede neste uke – etter å ha ventet siden 25.juni og MR-bildet fra Sandefjord viste «nesten avrevet» menisk på høyre bein.

Før den timen tenker jeg det er lurt å teste ut beinet og kneet litt ift hva det tåler. Etter at jeg begynte med styrketreningsøvelsene jeg fikk hos fysioterapeut første uka av juli, har jeg trent jevnt og trutt hver eneste uke – flere ganger i uka.

Og nå kjenner jeg omtrent ingenting! Likevel har jeg vært forsiktig med å gå langt – og ikke i bratte bakker (som jeg er så glad i) og i hvert fall ikke løping.

Så forrige uke ble det to turer «i marka»: En på 5 km og en på 7 km. Det gikk fint, ser det ut til.

Så nå gleder jeg meg til ortopedtimen og bilder neste uke – og har trua på at det i hvert fall ikke blir noen operasjon på meg.

Det har jeg heller ikke tid til;)

Og noen bedre enn andre.

Det er ikke alltid så lett å «drive hagebruk» på flere steder, når man er såpass mye på farta som jeg er.  Men jeg prøver – og klarer ikke å la være.

Men jeg har kommet fram til at jeg i hvert fall skal bruke litt mindre penger på planter, enn jeg tidligere gjorde.

For store planter til terrassen er blitt kjempedyrt seinere år!

Mens sommerblomster – og det å så frø – langt billigere.

Når det gjelder frø, har jeg i år kun sådd grønnkål og ringblomster.

Det jeg gjør på hytta med ringblomstene, er å putte frøene rett i jorda når blomstene har avblomstret.
Ulempen med det, kan være at de spirer i år! Slik noen av dem gjør der ute akkurat nå. Men jeg satser på at de fleste frøene holder seg i jorda og spirer til neste år, slik disse over her gjorde med fjorårets frø rett i potta.

Det vi heller ikke har gjort i år, er å sette på vanningsopplegget vårt på terrassen. Jeg har erfart at det er vanskelig å tilpasse vannmengden til det ulike potter trenger – selv om vi kjører to sløyfer med ulik vannmengde; de største får mest, de minste får minst.

Likevel trenger de største ulik vannmengde, og de minste trenger også ulikt med vann. -Og hvis det i tillegg regner mye… Da blir det fort får vått, og det er gjerne det som har vært problemet, og ikke at noe har tørket.

Men i år var vi hjemme fra slutten av mai til begynnelsen av august, og da sørger jeg for vanninga sjøl. Jeg har kun hatt vannehjelp en gang nå i høst.

Så i år har det gått bra – og jeg satser frisk på en sesong til – både hjemme, på hytta – og noen potter i Supetar også;)

‌Det kan godt hende noen av dere er ganske lei av å lese om Kroatia, Brac og alle dets herligheter;)

 Men jeg står han av – hvis dere gjør?

Dessuten skriver jeg bare som en liten hobby og ikke for verken å overbevise eller overtale noen til å dra akkurat hit (eller andre steder, for den sakens skyld;).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dessuten er det jommen meg nok turister her på Brac fortsatt;)

Da føler jeg vel at jeg har nådd ut til noen flere enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet – og det er jo litt gøy.

I dag er siste hele dagen vår her for denne gang, for i morgen tidlig med 0745-ferja er første etappe hjemover.

Vi erfarer selvsagt at det tar litt ekstra tid når man bor på en øy og er avhengig av ferjer for å komme inn på fastlandet for å komme videre.

Men til nå – i alle våre 10 år her – har det blitt opplevd som bare et gode. Det er bare helt nydelig å sitte på dekk på Jadrolinja de 50 min det tar å komme ut eller inn – og vi tar det som en tur.

Denne gang har vi vært her i hele tre uker – og Mannen tror det er rekord for hans del. Jeg har nok «holdt ut» like lenge før og kunne lett tatt en ukeeller to til.

Det tror jeg vel for så vidt Mannen også kunne klart, men «åssen er’ikke», som vi sier i Grenland.

Han har uansett klart seg bra;)

Dessuten kommer vi tilbake om tre uker. Det kjenner jeg gjør godt å tenke på akkurat nå.

I hvert fall for meg;)

Det er alltid rart når noen drar. Denne gang har vi hatt mange rundt oss i nesten tre uker – og jeg må innrømme at jeg hadde gledet meg til å bli aleine et par dager.

Men «åssen er`ikke», som vi sier i Grenland. Når alle er borte er det veldig stille og veldig rart.

Da vi kom tilbake fra seilturen sist lørdag, var Sønnen og hans familie kommet til øya. Men de bodde ikke hos oss, men på det store resortet «Sveptrevs Waterman Resort» (eller noe sånt). De hadde kommet over en ganske billig reise, der de kunne bå på resortet som hadde flere svømmebasseng. Det er jo toppers for de minste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det funket fint at de bodde der, men så ble det jo ekstra hyggelig å ha tre-åringen på overnatting to netter. Han på tre måneder har det best sammen med mamma`n sin.

Vi koste oss skikkelig med gjengen – og savner alle fire når de har reist i dag.

Det er helt nydelig på Brac nå. Denne uka har det vært 27-28 grader i lufta og omtrent like mye i vannet. September er i det hele tatt en nydelig måned å være her.

Det begynner å bli litt færre turister og livet er litt roligere. De som jobber på restaurantene har litt bedre tid, og gir uttrykk for at de syns det er deilig at det er færre folk – for det er nok bare eierne som tjener på at det er mange folk. De ansatte tjener jo det samme (= lite) uansett

Det er dessuten stor forskjell på de restaurantene som har åpent hele året og de som bare har sesongåpent. På de sistnevnte jobber de gjerne minst 12 timer for dagen 7 dager i uka i en periode på 6-7 måneder. Da er de «ferdige» – bokstavelig talt. Da reiser de hjem – til Bosnia, Serbia, Monte Negro eller andre steder. Det er sjeldent det er lokale folk som jobber sånn.

Det gjør de imidlertid på de restaurantene som er åpne hele året. De jobber til dels «vanlig arbeidstid» – men har ikke alltid en fridag i uka – og tjener nok langt under halvparten av en restaurantarbeider i Norge. Dette til tross for at utgiftene for å leve og å bo ikke er så veldig ulikt hos oss.

Men nå skal vi kose oss et par dager til før vi drar hjem. Været (og værmeldinga) er helt nydelig – og særlig jeg – kan ikke være noe bedre sted enn akkurat her akkurat nå.

Tenkte jeg skulle dele noen av de praktiske erfaringene fra seilturen i Kroatia:

I går, lørdag, mønstret hele søskengjengen av i Marina Kastela, på nordsiden av Split, litt sør for flyplassen. Vi tilbrakte siste natt i båten der – sammen med et hundretalls andre folk, men likevel hadde de fleste av oss sovet greit. Kanskje fordi hele gjengen var stuptrøtte?

Som jeg skrev på fredag, måtte vi fylle diesel på vei tilbake til havna – for ikke å måtte betale 300 euro «i bot». Vi valgte å kjøre innom den lille byen Rogac på Solta – og det gjorde jammen et titalls andre båter også! Vi måtte vente i 1,5 timer før det ble vår tur.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alternativet til fylling i Rogac hadde vært Milna på Brac, men der mente skipper`n det var veldig trangt.

Vi visste ikke hvor mye diesel vi hadde brukt, og var litt spente på det, fordi vi hadde kjørt en del timer på motor pga lite vind.
Men dieselforbruket hadde vært veldig lite, fordi vi kun måtte fylle 75 liter og betale ca 1300 kr for den! Det var positivt (og langt rimeligere enn å betale «bota» på 300 euro for ikke å fylle!)

Vi var litt i stuss (og hadde glemt å spørre om) hvorfor vi egentlig måtte komme inn til Marina Kastela innen kl 17 fredag, når vi hadde leid båten fra lørdag til lørdag?  Vi var dessuten ganske tidlig ute og var inne før kl 16.

Men da vi hadde ligget der en stund – og observert alle båtene som kom inn, så skjønte vi hvorfor. Det var en vanvittig nøye gjennomgang av hver enkelt båt! De ble gjennomgått og sjekket fra bunn til topp, bokstavelig talt – da både bunnen av båten ble sjekket av dykker og seilene ble tatt opp for egen sjekk. – Samt alle skott, kabiner og toaletter.

Toilettene var et kapittel for seg. Vi hadde ett hver (4 kabiner og 4 toaletter), men det var supernøye at det verken havnet toalettpapir eller hår (!) oppi do. Papiret måtte kastes i en egen beholder og ellers holde lokket lukket, så ikke det falt noe annet oppi. Da kunne doene tette seg – og vi ville komme til å måtte betale 150 euro for tette toaletter…. Det var det ingen som ønsket – og derfor ble det litt panikk, da et par av oss opplevde å kaste toalettpapir i doen uten å tenke oss om… Det ble en drittjobb å få det opp, for å si det sånn. Men det gikk bra!

Lørdag morgen var det dessuten ny sjekk av toalettene, at de ikke var blitt tette i løpet av natten, så det var ekstremt nøye.

Men vi klarte testene – og fikk tilbake depositumet på 300 euro som var holdt tilbake.
Vi hadde dessuten valgt å betale en forsikring på 350 euro som skulle dekke alt hvis noe skjedde. Det beløpet «mistet vi», hvis alt gikk bra, men vi tenkte det var greit å gjøre. Alternativet var et depositum på 2000 euro, som event skader kunne bli trukket fra.

Vi hadde leid denne 40 fots Lagoon`en ved først å kontakte «Lopud-reiser», som er et norsk reiseselskap som leier ut både feriehus og båter i Kroatia. Dvs vi erfarte jo at de kun formidlet båtutleien fra et kroatisk selskap og eide ingen båter selv.

Leien vi betalte var totalt på kr 71.000 for en uke – for 8 personer – så det er ingen billig ferie. Vi betalte i to rater – med mange måneders mellomrom.

Men vi har nok lært mye som potensielt kan gjøre den noe billigere. Det viktigste er kanskje å:

– Ta direkte kontakt med selskapet som eier båtene (vårt selskap het Orvas yachting og driver med mye forskjellig i tillegg til båtutleie)

– Booke havner og bøyer «med omhu» og god tid på forhånd i den hektiske sesongen som september visstnok er. Det var trangt om plassen nå og til dels vanskelig å få plass – og prisen varierte veldig!

Vi var som nevnt mange ganger en søskengjeng bestående av fire par som har kjent hverandre «alltid». Vi har også hatt et hyttekollektiv sammen i mange år. Det er nok også grunnen til at det gikk så smertefritt å være så mange på «bare» 40 fot i en hel uke.

Anbefalingen er nok derfor å leie en litt større båt, dersom man er en gjeng på like mange (eller flere) som ikke kjenner hverandre fullt så godt som vi gjør.

Men for vår del var vi enige om at dette hadde vært en kjempeopplevelse – kanskje «once in a lifetime»?
Eller kanskje vi gjør det igjen??

I går, torsdag, kunne vi lette anker fra Starigrad og seile videre. Det vil si, det nyttet ikke å seile, for det var ingen vind – bare sol og blått hav så langt øyet rakk.

Og det var bra! For nå var det mye som var blitt vått om bord i båten vår! Det hadde regnet mye av onsdagen og natt til i går, så alt av hånkler og puter var fuktig og trengte å tørke.

Men vi var sjeleglade for at vi hadde fått ligge i havna i Starigrad gjennom alt av vind og regn. Havneplass der er også relativt rimelig – med ca 120 euro pr natt. Da har du tilgang til fine, reine toaletter og dusjer- samt til vann og strøm (som riktignok koster 20 euro ekstra pr natt).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går kjørte vi da på motorer i 2,5 timer  utover i retning de paklinske øyene, som ligger like ved Hvar by. Det var der fire av oss var på tirsdag. Der er det bare helt himmelsk!

Vi hadde selvsagt lagt merke til at det lå det mange seilbåter på bøyer i den lille, lune bukta. Det var to restauranter og en kjempekul bar der også, så da fant vi ut at vi kunne ringe til en av dem for å høre om de visste hvem som leide ut bøyene.

Som sagt, så gjort – og da viste det seg at bøyene var eid av restaurantene! Vi fikk napp hos den ene: «Tri Grede» (tre bjelker). Den kunne vi låne gratis hvis vi spiste lunsj hos dem.

Herlig! Og lunsjen var bare helt nydelig!

Vi badet og koste oss i denne nydelige bukta på øya Marinkovac det meste av denne dagen. Vi kunne ikke hatt det bedre!

Så hvis du noen gang kommer til Hvar by, anbefaler jeg virkelig en tur over til disse nydelige øyene. Det tar 15 min med «taxibåt».

I dag har vi lettet anker igjen og begitt oss innover mot «hjemmehavna». Dessverre må vi legge til kai i kveld før vi mønstrer av i morgen tidlig.

Men før vi kan kjøre inn, må vi fylle diesel. Og det tar tid, for her var det kø…

Men derfor rakk jo jeg å skrive en blogg;)

Vi har fått «landligge» i Starigrad på øya Hvar. Etter en bra kveld i den fine, lille byen (men en ikke fullt så bra natt), skulle vi seilt videre i går. Vi hadde da bestemt oss for å dra til et sted der vi kunne ha to overnattinger for å bli i havn i dag. Det var nemlig ganske så dårlig værmelding for onsdagen – med mye vind og regn.

Men vår erfaring så langt når det gjelder å booke havner, er at det er ganske vanskelig. -Både fordi det er online-bookinger som ikke funker, omtrent umulig å komme fram på telefon – men ikke minst fordi det er enormt mange seilbåter på tur som alle skal booke havn eller ei bøye. Vi kan heller ikke bare komme inn i travle havner med vår 12 meter lange og 8 meter brede båt – uten å vite om vi får plass.

Så etter et par forsøk i går tidlig for å finne ly i havn (og med den den værmeldinga ønsket vi kaiplass og ikke bøye), spurte vi havnepersonalet i Starigrad om vi kunne bli her to netter til. Da fikk vi bryskt beskjed at det kunne vi absolutt ikke der vi nå lå, men hvis vi «immedietely» flyttet båten over til den andre sida av havna, var det EN ledig plass. Akkurat da hadde vi to ute på tur, så jeg spurte om han kanskje kunne holde plassen for oss til de kom tilbake? Det kunne de absolutt ikke! Her var det førstemann til mølla som gjaldt, så vi måtte bare løsne tauene og flytte oss over.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På andre siden fikk vi forøvrig en fin plass i roligere «strøk» enn da vi lå midt i den travle havnepromenaden første natt.

Men for de to som kom fra tur og ikke fant noe båt, ble det en morsom historie rundt det (de fant oss til slutt).

Så i går hadde vi en fin dag, hvor halvparten av gjengen tok taxi til Hvar by og ut på en øy utenfor Hvar (det blir kanskje en egen blogg), og den andre halvparten koste seg på det fine området utover ved båten. Været var nydelig i går, strålende sol og nærmere 30 grader.

Natta har også gått bedre enn forrige natt (selv om det har vært veldig varmt), for til syvende og sist handler det om hvilke naboer man får. I går var det festegjenger på begge sider, men ikke i natt.

Men det er veldig artig da, med folk fra hele verden rundt oss: USA, New Zealand, Polen, Frankrike, Tyskland, Finland – for bare å nevne noen av språkene vi hører fra nabobåtene.

Så her klarer vi oss bra et døgn til.

I dag er dag 3 på seilturen, og vi seiler videre langs øyene i Dalmatia på Kroatia-kysten.

I går kom vi inn til Bobovica på Brac i 16-tida – og heldigvis for det! Vi fikk en optimal bøyeplass – ytterst på det som raskt ble en rekke med båter og med kort vei til land.

Det som likevel er litt rart, er at å ligge ved ei enkel bøye koster mye penger! Og dobbelt så dyrt for en katamaran, fordi den er dobbelt så bred som andre båter. Vi betalte 110 euro for vår plass natt nr 2.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I forgårs, 1.natta, betalte vi ingenting for bøya, men da måtte vi til gjengjeld spise middag på den eneste restauranten i bukta – som i prinsippet kunne ta hvilken pris på maten som de ville.

Men heldigvis var alle fornøyde med det de spiste, til tross for prisen.

I Bobovica var det to restauranter og et lite supermarked. Vi valgte den restauranten med best omtale og helt ok priser: Konoba Vala. Det gjorde heller ikke noe at avstanden å gå dit fra båten var 4-500 meter, og at restauranten lå helt på bryggekanten.

Men det blir tidlig kvelden her – og tidlig opp. Det er jo veldig lytt om bord i en båt, så alle våkner når 1.mann står opp, og ingen får sove før sistemann har lagt seg. Men til nå har det gått helt fint for alle.

I dag fikk alle brukt tid på egne morgenrutiner – dvs at noen må jobbe litt, noen går tur, noen trener styrke – og alle bader.

Det er helt nydelig å bare kunne hoppe uti det klare vannet rett fra båten.

Innen kl 1030 i dag, mandag, hadde vi sjekka motorer, ferskvannstand og strøm og kunne løsne tauer fra bøyer og bunn og dra.

Målet vårt i dag er Starigrad på Hvar, som er en av de eldste byene i Europa og ligger på nordsiden av Hvar innerst inne i en lang bukt.

Vi har seilt hele veien – i 4-6 knops fart – og med økende vind når vi nå nærmer oss mål. Gutta «jibber og lenser» seil – og hu-hei hvor det går. Foreløpig har vi brukt 4-5 timer, men har fortsatt litt tid igjen.

I Starigrad må vi finne en plass i en marina, for her trenger vi å bunkre både vann og strøm.

Så får vi se om vi finner en plass i marinaen og hva kvelden og morgendagen bringer.

Vi tar nemlig en dag av gangen fordi værmeldinga er viktig å følge. Og nå meldes det om et værskifte om noen dager.

I går ettermiddag, lørdag, mønstret vi på «Zagvozd», en 40 fots katamaran med fire kabiner. «Vi» det er min søskengjeng med respektive makkere.

Båten skulle ligge i Kaštela marina, som lå i havneområdet på vei ut til flyplassen i Split. Seks av oss hadde vært sammen på Brac noen dager, mens de to siste kom med fly fra Oslo i går.

Tidspunktet vi hadde fått for når vi kunne gå om bord i båten, var klokka 17. Da skulle vi få en gjennomgang av alle «duppeditter», seilføring og motorer og diverse annet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og selv om vi fikk mønstre på litt tidligere, var vi fortsatt ikke klare til å kjøre ut fra havna i Kastela før kl 18.

Og det blir mørkt ganske tidlig i Kroatia nå… Sola går ned kl 1930, og i 20-tida er det derfor ganske så mørkt.

Vår plan var å kjøre/seile til øya Solta og det lille stedet Maslinica på vestenden. Men da vi ringte for å booke plass i havna der, var det fullt.. Så vi måtte velge en annen «havn» – dvs en bøye (buoy), som det er mange av her.

– med litt lengre kjøring.

Det startet friskt ut fra havna med stadig økende vind og bølger – (men med 28-30 grader i lufta). Gutta valgte til og med å ta opp fokkeseilet! Men etterhvert ble det såpass mye bølger at seilet ble tatt ned og begge motorene satt på igjen.

Vi hadde minst to timers tur foran oss, og tida gikk. Sola gikk ned, og det begynte å bli veldig mørkt.

På stedet vi hadde fått ei bøye med avtale om å spise på den eneste restauranten i bukta der, skulle en kar i en liten rib møte oss. Men da vi nærmet oss, var det jo så mørkt at vi ikke så noen ting! Og det var flere titalls båter der!

Så vi ringte restauranten igjen og etterlyste han som skulle møte oss. Da så vi han – og han geleidet oss innerst i bukta, der vi skulle ligge på samme bøye som en annen seilbåt. Skipper`n vår, Mannen, fikk styrt oss trygt inn – med god hjelp på dekk av av mannskapet.

Men det gikk bra! Vi var fortøyd kl 21 i stummende mørke – men med en nydelig fullmåne.

Så måtte vi komme oss på land og opp på restauranten ved hjelp lettbåten vår (vi prøvde å trekke oss fra den seine middagen, men det gikk ikke for bøya var bare for restaurantens gjester).

Lettbåten fikk vi firt ned – men da hadde vi glemt å sette i bunnproppen!

Det ordnet seg til slutt. Vi fikk spist, kom oss tilbake i båten og lagt oss før midnatt. Heldigvis var det helt stille der innerst i bukta, og alle fikk sove sånn nogenlunde bra (men det er mange uvante lyder).

I dag ble det tidlig opp og vi var klare for ny dag. Vi måtte revurdere planene våre, siden vi nå hadde skjønt at vi må bestille kaiplass i god tid. Vi er nemlig avhengig av både å få ladet strøm og fylt på vann. Det får vi ikke på bøyer…

Men halvveis ut i dagen i dag, søndag, har vi hatt opp begge seila og seilt uten motorer med retning for vår neste destinasjon: Bobovica på Brac.
Sjøen er rolig, men vi har fin vind i seila. Dette skal gå bra:)

Vi har hatt to fine uker hjemme: Litt hytta, mest hjemme, båttur til Kragerø, båtopptak, litt barnebarn, mye trening, revy, kino, venner – og bryllup!

Det er utrolig hva man får puttet inn i to uker.

Det beste var jo bryllupet til niesa, da. Vi er ikke ofte i bryllup, for å si det sånn, så dette var en opplevelse. «Ungene våre» var også med, så det var stas.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og filmen vi var på: «Ingen kommentar». Hilarious, må oppleves.

Og vi har selvsagt stemt før vi dro. Det har vel hendt at jeg har tvilt -og oftest i lokalvalg – men sjeldent i stortingsvalg. Så i år var det sjeldent enkelt: Det ble AP for alle penga (bokstavelig talt. Formuesskatt er definitivt ikke viktig;))

Vi skal følge med om en uke! Blir spennende!

Men i går dro vi altså til Kroatia, via Schiphol, til Split. Det er bare to uker siden jeg dro hjem, men det føltes helt greit å reise ned igjen.

Flyturen gikk greit – hvis vi ser bort fra at vi fikk en forsinkelse på en time. Grunnen var at flyet vårt fikk tekniske problemer og måtte byttes ut. Og da syns jeg egentlig KLM fiksa nytt fly veldig raskt!

Vi landa i Split i 26 grader.
Så var det båt ut til Brac og Supetar, sein lunsj i havna – og en liten gåtur på 600 m opp til leiligheten etterpå.

Her skal vi nå være i tre uker! Vi skal få besøk av mine søsken – men vi skal ikke minst på seiltur med søskengjengen! Det gleder vi oss enormt til.

Så på lørdag venter en 40 fots katamaran på oss i havna i Kastela. Og hvis noen tilfeldigvis hørte på «HC og Andrea» på NRK P1 mandag kveld mellom kl 18 og 1830, vil dere høre meg fortelle litt om akkurat det;)

Og kanskje får jeg tid til å skrive en blogg eller tre?