Denne «busken» vokser i Supetar og rundt på øya Brac. Jeg har sett på den mange ganger, for den har så nydelige blomster!
Kapers
Noe annet som også er spesielt med den, er at den gjerne vokser rett ut fra en sprekk i veggen eller i gata. Samme sted hvert år. Og den blir selvsagt aldri vanna, bla fordi den vokser så høyt opp på veggen og den har ingen jord rundt seg. Den vokser vilt – og da i et klima med svært begrensede mengder regn i vekstsesongen.
Høyt oppe på veggen henger den.
I dag, da jeg på vei til ferja for å ta turen hjemover, passerte den spesielle busken med de vakre blomstene, måtte jeg bare ta noen bilder. De la jeg ut på Instagram, og dermed kom de jo også på Facebook.
Og der var det ei som jeg kjenner som kommenterte at dette er jo kapers! Hva!? Kapers!? Det hadde jeg ingen anelse om. Jeg måtte derfor Google «kapers» og helt riktig, der kom disse blomstene opp på Wikipedia og var kapers. Utrolig! De har fascinert meg i mange år. Gøy!
Jeg må innrømme at det har ikke blitt så mange sykkelturer her (eller hjemme), siden jeg skada meg i april.
Hjelmen er på.
Men i dag var det såpass varmt på formiddagen (nærmet seg 30 grader), og diverse «husmoroppgaver» som gjorde at jeg var litt seint ute på treningstur, at jeg valgte sykkelen, Dessuten hadde jeg «et oppdrag».
Retning Sutivan
Det er alltid deilig med litt «vind i håret» (jeg hadde selvsagt hjelm) når det er så varmt.
Ferden gikk i retning Sutivan, som ligger ca 8-9 km «hjemmefra». Sutivan er en litt «søvnig», men koselig liten havneby. Det er en fin sykkelvei bort dit – delvis på asfalt og delvis på grus.
Sutivan
Jeg syklet ikke akkurat fort, så jeg brukte godt over en time på de 19 kilometerne fram og tilbake. Men det var deilig!
Hele veien langs havet legges det til rette for bading.
Men hva var «oppdraget» lurer du kanskje på? Jo, det var om mulig å finne en «Frelsesarmeen-boks» for å kvitte meg med en sekk med litt klær og sengetøy jeg hadde ryddet bort i leiligheten. I Supetar har de nemlig fjernet den som stod like nedenfor huset vårt.
Jeg har trålet gatene her for å finne en ny, men har ikke funnet noen. Har også spurt meg fore – og ingen vet – og jeg klarer bare ikke å kaste det i vanlig søppel…
Helt full og med ødelagt dør…
Men i Sutivan fant jeg en! Men altså: Er det mulig!? Når jeg hadde syklet 8 km, måtte jeg jo bare legge fra meg posen min på utsida av boksen, så sånn sett ble jeg jo kvitt den – og så kan jeg jo håpe at noen ser den og har bruk for innholdet?
Du finner idylliske badeviker overalt!
Da jeg kom hjem, fant jeg fram til en Facebook-side til Frelsesarmeen i Kroatia og sendte dem en melding, der jeg skreiv hva jeg mente – og ga dem noen gode råd;)
Så får vi se om det skjer noe! (Har foreløpig ikke hørt noe;)
Den fine sykkelen min
Hjemme igjen var det bare å pakke badesekken og ta seg en tur ned på Punta-piren for litt lunsj og et bad eller tre.
Mannen hadde likt seg her nå – med fotballkamper på storskjerm absolutt over alt! Selv jeg som ikke er filla interessert (unntatt når mormorungen spiller), blir fascinert.
Her vises Danmark – Slovenia på en strandrestaurant i kveld
I går – før Croatia skulle spille første kampen kl 18, runget allsangen over den lille byen. Og jeg overdriver ikke! Jeg var fortsatt på stranda da, men hørte synginga.
Folk satt som sild i tønne – men var blitt ganske stille litt uti kampen.
Men da jeg begynte å gå bortover havna og forbi alle barene og restaurantene med storskjermer, var det blitt bemerkelsesverdig stille. Ikke en lyd…Og da jeg så scoringene på skjermen, skjønte jeg jo hvorfor. Det forble stille i havna resten av den kvelden – hvis jeg ser bort fra at det spilte et veldig bra band der etter hvert. Men det var ikke for å feire den tapte fotballkampen… Så patriotiske som kroaterne er når det gjelder fotball, tror jeg nok det tapet verker skikkelig.
Så får vi se hvordan det går med Kroatia etter hvert. Jeg er jo blitt litt patriotisk etter hvert, jeg også – og heier på dem.
Prosjekt pusse og olje bord
Ellers går dagene som smurt – og det går heldigvis greit hjemme også. Når man eier sin egen leilighet er det liksom alltid nok å gjøre – og det liker jeg. Jeg har brukt dagene – dvs formiddagene – til å vaske gang, pusse vinduer, vaske sengetøy, reingjøre «gjesteavdelingen», pusse og olje bord på verandaen osv osv.
Perfekt temp på i luft – 28 – og vann 26 – i dag, søndag.
Om en uke kommer nemlig en av niesene mine med to venninner og skal være her en uke. Etter dem kommer Sønnen og familien og med noen venner. Og etter dem kommer Datter og familien.
Landemerket i nyhavna
Da må jo alt være klart! Jeg rakk ikke noe særlig av disse forberedelsene forrige uke, naturlig nok.
Men jeg har også tid til å kose meg – og gjør det i fulle monn. Kan fortsatt ikke tenke meg noe bedre sted å være enn akkurat her.
Mannen og jeg dro ned til Brac for sånn cirka en uke siden. Vi skulle være her i to uker, så hjem til Bamblesommer.
Disse står i veikanten på vei ned til Ivarsand nå. Men hva heter de?
Men det ble ikke akkurat sånn. På dag 2 her nede brakk nemlig Mannen beinet. Det beste ble etter hvert å få han hjem. Vi dro derfor hjemover på søndag.
Da Mannen ble utskrevet fra sykehuset på tirsdag, avtalte vi at jeg skulle få reise ned til Supetar noen dager,
Jeg fikk meg noen fine turer hjemme. Her på vei opp til Årdalsåsen tirsdag.
Som sagt, så gjort, så da kjøleskap og brødboks var fylt opp – og med sport på tv fra morgen til kveld i dager og uker framover. – dro jeg i retning Brac torsdag morgen.
Traff på et nydelig rådyr i Porsløypa på mandag
Hvis alt går bra hjemme, blir jeg til onsdag neste uke – når vi opprinnelig skulle hjem.
Det går bra med vekstene hjemme. Het er potetsekken!
Det kommer til å bli en «annerledessommer» så det kjennes greit å være her å lade noen batterier.
Fikk bare en tur sist, så deilig å være tilbake i åsene i dag fredag.
Det tror jeg skal gå fint, for bedre plass enn akkurat her akkurat nå, kan jeg ikke tenke meg, Så får jeg heller leve med at noen heller syns jeg burde vært hjemme.
For dere som leste gårsdagens blogg, så skjønte dere sikkert at vi gjorde klart hjemme for å kunne være borte litt.
Plantene har klart seg fint!
Noen vil kanskje si at vi har rigga oss litt dårlig når vi (=jeg) har kjøpt inn og planta vekster «over alt» – uten at vi har noen til å vanne når vi er borte.
Mandarinkart!
Men det gjør jo bare at jeg må reise et par ganger både hit og dit, og det har jeg ingenting i mot. Særlig ikke hit til Supetar, som er blitt mitt hjem nr 2 og favorittsted.
Bak lavendelen ser du tønna som fylles med vann når vi drar og som pumper vann i ett minutt i krukkene som står nær.
Mannen og jeg kjørte hjemmefra i natt for å rekke fly fra Gardermoen i dag tidlig kl 0740. Vi landa i Split kl 1030 – og var ute på øya kl 1330. Herlig!
På vei inn mot havna på Brac, Supetar, der leiligheten vår ligger like til venstre for kirken.
Og her skal vi kose oss de neste 13 dagene. -0 problem å kose seg her, spør du meg – og værmeldinga er bare strålende!
Denne palmen har klart seg fint uten vanntilførsel siden jeg dro hjem 11.mai.
Jeg skal innrømme at det innebærer noen bekymringer og krever litt planlegging – å skulle være borte fra terrassehagen (og hyttehagen, for den sakens skyld) i den beste vekstsesongen.
Her ser du en av slangene. Vi har også flyttet på noen av pottene.
Men hva er alternativene? Være hjemme? Eller droppe planter? Vel, foreløpig er ingen av alternativene aktuelle, så det får stå si prøve.
Rhododendroene har bært fine i år – men nå må vi regne med at de er på hell.
Det betyr at jeg må tåle å miste ei plante eller tre i løpet av en sesong – men det betyr også at jeg har lært å ikke kjøpe de dyreste vekstene.
I dag ordnet Mannen med vanningsanlegget for sesongen. Kanskje er det 3.året? Eller 4.? Uansett var erfaringa fra i fjor at det ble for vått. Det var en relativt kald norsk sommer – og med en del regn. Sammen med jevn vanning ble det rett og slett for mye for enkelte planter.
Denne Tuja Smaragd må ha mye vann, så den får en ekstra slangerunde;)
Så på ettersommeren i fjor slo vi alt av – selv om vi reiste bort. Da fikk alt tørket godt opp – og tørke er som kjent faktisk bedre for plantene enn at røttene står i vann over tid.
Det blir spennende å selvom potetplantene i sekken klarer seg.
Men vi går på med friskt mot igjen og håper det beste.
Her stilles det inn på 10 min vanning på ytterste slange og 2 min vanning på innerste hver kveld.
Jeg kjøpte 2,5 kg settepoteter i våres. De fleste har jeg satt i et ganske stort bed på hytta, men 5 av dem har jeg satt i en striesekk hjemme på terrassen.
Potetplantene er blitt store!
En potetsekk! Kjøpt på Clas Ohlson. Jeg kjøpte egentlig to, men fant ut jeg ville prøve en først.
Her begynner de å komme.
Jeg husker ikke helt når jeg satte dem, men muligens i starten av mai.
Mens jeg jobba, var noe det jeg gledet meg mest til når jeg skulle bli pensjonist, å slippe å kjøre hjem fra hytta på søndager.
En fantastisk søndag på Ivarsand
Denne søndagen var en slik dag. Mannen og jeg bestemte oss for å bli. Det var selvsagt spesielt deilig, siden vi først kom ut på hytta lørdag kveld – etter et opplevelsesrikt – men veldig varmt – Oslo-døgn i hovedstaden med mormorungen.
Hytterhododendron står i sin fineste skrud.
Men han hadde også lyst til å bli med ut på hytta – så sånn ble det.
