Jeg hater brunsnegler. Da vi flyttet fra hus til leilighet for 11år siden, hadde jeg aldri trodd jeg skulle gå på sneglejakt noe mer.
Men neida; sånn ble det visst ikke. Jeg har riktignok sluppet unna i flere år – for til terrassehagen i 2.etasje har de heldigvis ikke funnet veien.
Men da vi for 3-4 år siden endte opp med familiehytta aleine, ble fristelsen for stor for et «hagemenneske». Nå kunne jeg virkelig boltre meg på ett mål tomt.
Jeg prøver stadig å si til meg selv at det er ganske dumt å skaffe seg bekymringer om vanning – og snegler – igjen. Men foreløpig har det gått bra – med unntak av årets snegleinvasjon.
Men i tillegg til å ta «snegleturer» flere ganger hver kveld når jeg er her, har jeg kjøpt noe (alkoholfri) øl for å sette ut til dem når jeg ikke er her. Ellers går jeg utstyrt med hagesaks og klipper dem jeg finner i to. Kanskje jeg klarer å få grønnkålen tilbake – og de andre vekstene de liker – til å gro bedre, hvis jeg gjør en iherdig innsats nå?
Jeg skal i hvert fall prøve!
