Da har jeg endelig fått meg egen sykkel. Mannen har hatt sykkel siden vår første sesong her i 2016, mens jeg bare har leid når jeg har hatt lyst til å sykle.

Egentlig har jeg ikke ønsket meg sykkel heller – før de par siste årene. Da har lysten til å få litt lengre radius kommet, og jeg er blitt litt lei av å gå ved siden av Mannen som sykler overalt.  Men fram til nå har jeg altså vært fornøyd med å gå.

Men på mandag tok vi ferja inn til Split for å se om vi kunne finne en sykkelbutikk. Jeg visste akkurat hvordan sykkel jeg ønsket meg: Det skulle være en damesykkel med høyt styre, godt sete, kurv foran på styret og bagasjebrett bak.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og jammen fant vi ikke en sånn en – selv om de hadde kun en «vanlig damesykkel» i butikken – alt annet var altfor fancy og el. Også så fin farge! Herligheten – inkludert kurv og lås – kostet 3990 kuna (ca 5100 Nkr). Det hørtes helt greit ut (selv om jeg ikke har peiling på hva sykler koster).

Så da kunne jeg sykle fornøyd ut i Split by, bort til havna, inn på båten og hjem til Supetar. Der har vi god plass til sykler på utsida av huset, samt i en bod vi leier når vi ikke er her.

Men når det gjelder de sykkelrutene jeg har tenkt å sykle, skal jeg i hvert fall ikke begi meg opp i de merkede sykkelstiene innover på øya. Mange av dem ender nemlig opp i kratt og steinrøyser og er veldig vanskelig å sykle på i det hele tatt. -Særlig for ei som har kjøpt seg en «bysykkel» og ikke noe off-road.

En gang var jeg litt slem og tok bilde av noen jeg møtte på sykkeltur, der jeg jogga. Det var så vidt de klarte å få dradd syklene gjennom busk og kratt. Da kunne jeg trøste dem med at akkurat den passasjen var ganske kort.

Men for all del: Det er helt nydelig å være på tur oppi åsene på Brac. Det er  fantastiske turområder, veier og stier som egner helt perfekt for både gåturer, jogging og sykling. Og egentlig er det altfor få som har funnet ut det. Jeg møter nemlig sjeldent noen på min vei, for de aller fleste av turistene jogger rundt på løypene langs havet. Det skjønner jeg også selvsagt godt, da –

Men jeg har altså tenkt å bruke sykkelen til å sykle til badeområder rundt Supetar, samt til de fine nabobyene på begge sider: Sutivan, Splitska og Postira.

Gleder meg!

Jeg har for ikke så lenge siden skrevet en blogg om et besøk til Split. Da gikk jeg innom gamlebyen først – og så bortover den nye strandpromenaden mot vest, og fant bla en kjempefin «beachclub» ytterst ved havet.
Denne gang startet vi med å gå innom bystranda ved havneterminalen, som da ligger mot øst.

Jeg har vært der en gang før for noen år siden. Da slo det meg hvor slitent det var i det området – som egentlig må ha vært et fint sted. Mest sannsynlig stammer det strandområdet fra kommunisttida, der det ble tilrettelagt for at allmennheten skulle få mulighet til å bade. «Folkebadtanken», kanskje?

Da vi var der i går, var det veldig mye folk som solte seg, badet og trente. Det var mange barer, kafeer og restauranter som var åpne og med fullt av folk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi badet, vi også – før vi tok turen videre. Hovedmålet mitt for dagen var nemlig todelt: 1. Gå innom «A1», internettleverandøren, for å stoppe abonnementet i vinterperioden og 2. Se om jeg kunne finne meg en sykkel.

Begge oppdrag ble utført.

Så hadde jeg tenkt å vise Mannen det fine strandområdet jeg hadde funnet på vestsida av byen, men på vei bortover dit – mens vi satt og spiste lunsj – kom det noen kraftige regnbyger. Vi ble derfor sittende der mye lengre enn planlagt.

Men vi rakk en liten tur bort dit (jeg hadde tross alt fått meg en sykkel) før vi tok ferja hjem kl 18.

Og på øya vår hadde det selvsagt ikke kommet et regndrypp hele dagen – noe som betydde at vi nok en gang kunne nyte en herlig solnedgang fra terrassen.

Continue reading “Idylliske Sutivan”

Selv om det er over et år siden jeg sluttet å jobbe, er det fortsatt rart å ikke skulle på jobb. Særlig er det rart nå i august når skolen nettopp har startet opp igjen og mange av vennene mine stresser i vei med å få hjula til å gå rundt.

Jeg misunner dem heller ikke denne lærerstreiken – etter to år med pandemi. Da jeg slutta som rektor i januar 2021, hadde det vært unntakstilstand siden vi stengte skolene i mars 2020 – 3/4 år. Lite visste jeg (eller noen andre) at unntakstilstanden skulle vare i halvannet år til.

Nå skal ikke jeg mene så mye om lærerstreiken, men jeg er bekymra for ungene og ungdommen, for forskjellen nå er jo at de står helt uten undervisning og oppfølging – siden skolen ikke har lov til å sette inn ekstraordinære tiltak under en streik slik vi kunne under pandemien. Dessuten lurer jeg på hvordan i all verden streiken kan ta slutt? På hvilken måte skal lærerne kunne få ut mer?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja, ja… Jeg kommer nok ikke til å klare å la være å mene litt – og det er jo en av grunnene til at jeg begynte å skrive blogg….

Men for meg fortsetter altså ferien – dvs «ferie» er jo blitt det normale. Det er varmt og godt i Kroatia – og livet på stranda tilbringes for det meste i skyggen (når vi ikke er i vannet). Vi har funnet et «nytt sted» -som egentlig er den nærmeste stranda til der vi bor, ca 600 meter unna – hvor det er noen store, flotte furu(?)trær som gir god skygge hele dagen.

På den stranda er det også en restaurant – Vrilo – som blir brukt mest av lokale folk. Det er veldig uformelt og hyggelig der – og prisene deretter. Du betaler sjeldent mer enn 250 kuna (300 Nkr) for en god lunsj for to med øl og vin til, samt en liter boblevann (som jeg alltid må ha – «with ice and lemon»).

Så selv om gradestokken krøyp opp mot 30 grader i går, var Mannen og jeg enige om at varmen er null problem når du er i skygge med litt bris – og i vannkanten.
Før trodde vi ikke at vi kunne holde ut slik varme.

Forøvrig ble resten av kvelden i går tilbrakt på terrassen med ferdig-lasagne fra Lidl, en god salat, «Skal-vi-danse» på PC-skjerm ute – og cola i glasset.

Dette er mitt første innlegg på blogg.no, så det kan jo bli spennende om noen gidder å lese om det som opptar meg. Mange av bloggene mine handler om reising, vil nok noen si – og mye om Kroatia. Jeg er nok også litt over middels opptatt av å holde meg i form – men samtidig veldig glad i det gode liv som for meg handler om – i tillegg til reising – god mat og vin. Også barnebarna, da.

Nå har jeg vært i Kroatia, hvor vi eier i en leilighet, i snart 3 uker. Her opplever jeg å være i paradis. De to første ukene var jeg her aleine, før Mannen kom ned på søndag. Det er ikke noe problem å være her aleine, men også hyggelig å ha selskap, selvsagt.

Jeg er nok et rutinemenneske – på godt og vondt. Det gjør meg ingen ting å gjøre stort sett det samme hvor dag. På Brac betyr det å stå opp mellom 7 og 8 hver dag og sitte på terrassen med en kopp kaffe eller to mens vi leser nettavisene hjemme.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når klokka nærmer seg 9, er det ut på tur. Jeg jogger og/eller går en times tid eller halvannen. Hver dag. Unntatt i dag. Da gikk jeg ned på stranda for å svømme. Havet lå speilblankt, holder 25 grader og var bare så innbydende for svømming. I tillegg var jeg litt støl i rumpa etter noen øvelser jeg gjorde i går, så det var greit å svømme ei stedet.

Så er det frokost som selvsagt inntas ute. På terrassen vår er det heldigvis skygge på formiddagen – noe som er en fordel når gradene nærmer seg 30.

Resten av dagen går med til bading, mer svømming, lunsj på en av de mange restaurantene som er her, lesing av bøker. Så er det opp på terrassen på ettermiddagen, hvor det som regel er en nydelig bris – og en fantastisk solnedgang – nå ca 1945 på kvelden.

Etter 40 år i arbeidslivet, full tid, i litt varierende jobber, men flest som leder i skoleverket, sier jeg til meg selv at det livet jeg nå lever har jeg fortjent. Dessuten vet man jo ikke hvor lenge det varer?

I går satt vi på terrassen og så det kom inn en stor yacht i Supetarhavna. Det kommer jo stadig små og store båter inn dit for å ligge en natt eller to, men denne her var veldig stor.

Vi måtte rett og slett ned for å se – og valgte samtidig å spise middag på pieren på restaurant Palute. Der har vi full kontroll på det som skjer i havna og er en veldig trivelig plass å sitte.

Og siden det går an å Google båter fant vi altså ut at denne her, som het Harmoni III, var en privat yacht som det går an å leie til den nette sum av 160.000 Euro pr uke! 1,6 mill kroner! Den har 5 lugarer med plass til totalt 10 – og et mannskap på 9. Den er 44 meter lang og 9 meter bred – altså en imponerende båt som er et sjeldent syn i havna her. Det var derfor mange folk som tok turen ut for å se på båten – før den seilte videre i formiddag.
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers har vi bare gode dager i Kroatia. Jeg har vært her i to uker nå – og de har gått som en røyk.

Jeg har spist utrolig mye god mat – både ute og i leiligheten. Her er et lite utvalg:

På søndag kom Mannen, og nå er det hans tur til å kose seg på dette vidunderlige stedet – helt objektivt sett, selvsagt;)

Det er utrolig med ferjekø om dagen. Da vi var her før på sommeren, var det lang kø på lørdager – «byttedagen». Da kunne køen stå oppover i veien bak der vi bor, for det er hovedveien innover på øya, bla til Bol.

Men i disse snart to ukene jeg har vært her, har køen stått bak her nesten hver dag – og det meste av dagen. Politiet må stadig ut å dirigere, for det som skjer er at de som skal på handlesenteret for å handle, havner i samme køen. Da kan det oppstå mange farlige situasjoner, fordi folk blir forbanna.

Idag er det lørdag – og selvfølgelig en vanvittig bilkø. Men i dag har politiet dirigert folk sånn at bare de som skal med ferja, får kjøre nedi havna. De andre må kjøre en annen vei. Det har hjulpet litt, men jeg lurer veldig på hvor mange ferjeavganger disse bilene egentlig må stå over.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg vet ikke om det er rekord i antall turister som er kommet til Brac i år (selv om det ser ut sånn for meg), men det som  er tilfellet, er at alle som kommer til Brac med bil, kommer og drar her fra Supetar. Det er bare hit det går bilferje. Og det er mange populære destinasjoner på øya – hvorav Bol er den mest kjente, men vi har også Milna, Postira, Sutivan og flere.
 

I høysesongen for Jadrolinja, som er definert til å være fra 1.juli til 28.august, går det 14 ferjeavganger hver dag t/r Supetar-Split. Det er mange – men det holder ikke, og jeg ser at de har satt inn mange ekstra ferjer for å ta unna.

Men plager det meg? Ikke det minste. Jeg syns bare det er gøy å se så mange turister – og dessuten bruker vi ikke bil når vi er her.

Ellers går min «friperiode» nå mot slutten, for i morgen kommer Mannen. Han har hatt gleden av både å jobbe – og være barnevakt for de to mormorungene siden torsdag. Det ser ut til å ha gått  ledig fint, men jeg tror også han fortjener en liten ferie nå.

Så får vi heller se hva vi klarer å finne på her. Det pleier å gå fint.

Det er kanskje ikke så rart, men likevel så tenker jeg at man ofte har den oppfatningen at «been there, done that». Men det er jo sjeldent sånn – og jeg tror at de som har den oppfatningen, går glipp av ganske så mye.

Her om dagen bestemte jeg meg for å ta båten inn til Split. Jeg pleier å gjøre det en gang hver gang jeg er her – gjerne med Zara og en bestemt skobutikk som mål. Men nå hadde jeg lyst til å gå over Riva`n og i retning vest, dvs bortover der hvor seilerklubben ligger og de nye, moderne bygningene. Det området hadde jeg kun sett på avstand fra ferja på vei over til Brac.

Forrige gang jeg gikk til et «ukjent» område i Split, gikk jeg opp til toppen av Marjan-åsen. Den sees også lett fra ferja – med det kroatiske flagget vaiende på toppen – og ligger i samme retning, altså mot vest. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men bla fordi det var ganske så varmt, hadde jeg ikke noe mål om å gå opp dit igjen – og dessuten hadde jeg vært på en times joggetur «hjemme» før jeg tok turen over til Split. – Og jeg hadde med badetøy og ville finne et sted å bade (og det er aldri vanskelig når du befinner deg langs havet i Kroatia).

På veien bortover dit passerte  jeg flotte, store båter (skip) og moderne kafeer. Det var ikke særlig folksomt, selv om det er tusenvis av turister i Split for tida og skikkelig «trangt» feks inne i gamlebyen. Der går du i kø. Men folk går sjeldent ut av bykjernen og de kjente turistattraksjonene.
 

Etter å ha Senja innom sentrum, gikk jeg videre i retning mot vest. Snart måtte jeg opp noen trapper, forbi en parkeringsplass og kom til en «svidd park» som lå like ved vannet. Parken liknet på bilder jeg hadde sett fra de brunsvidde parkene andre steder i Europa.

Men for å gjøre en lang historie litt kortere: Jeg kom til et kjempefint «beach-club-område» med solsenger, bar og kafeer og badetrapper rett ned i havet: «Jadran». Perfekt!  

Men det slo meg at dette var jammen Split sin «beste vestkant». Jeg har nemlig vært på strandområdene på østsida av byen før, og de er helt annerledes. Der borte er det et kommunalt badeområde for «folk flest» – litt slitent og veldig enkel standard. Dette her var annerledes!

Men sånne forskjeller er det vel overalt man kommer.

Så der koste jeg meg et par timer – før jeg etter hvert tuslet bort til havna igjen og tok ferja hjem. 
Jeg var enig med meg selv om at jeg hadde hatt en fin dag.

Som noen av dere har lagt merke til, er jeg kanskje over gjennomsnittet interessert i hage og blomster – og sikkert over gjennomsnittet interessert i Kroatia. Og siden jeg har tenkt å tilbringe mye tid nettopp i Kroatia, er det siste kanskje sånn det bør være – og det er denne kombien jeg skriver om i dag.

Siden jeg kom for en uke siden har jeg vært litt bekymra over det som har sett ut som visne grønnsakshager og mangel på blomster i de få hagene som faktisk har blomster i det hele tatt. Men nå lurer jeg litt på om feks tomater og agurk klarer å modne likevel, selv om selve planta ser ut til å være vissen. Mange av mine observasjoner de siste dagene tyder på det siste.

Men det som var enda mere interessant og som ga meg en slags forklaring på mye at det jeg har lurt på når det gjelder hagebruk i Kroatia, fikk jeg i går kveld da jeg tilfeldigvis valgte meg ut et hageprogram på NRK nett-tv: «Monty Don – Adriaterhavets hager». 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Der lå det tre programmer: Om hager i Venezia, Kroatia og i Hellas. Jeg valgte del 2 om Kroatia. Jeg aner ikke om programmene er blitt sendt på NRK, men jeg oppdaget de i hvert fall ikke før i går, da jeg scrollet litt på nrk.no.

Det var tydelig at programlederen også var ute etter å se hager og blomster i de tre landene – men at han overraskende nok fant noe helt annet enn fokus på blomster i Kroatia. Der var det fokus på at «land equals food» – ref programlederen – og noe han gjentok mange ganger. Det har selvsagt med menneskenes karrige fortid (og nåtid) og nylig krig å gjøre, der det handler om å overleve på lave lønninger eller mangel på jobb – og da er det selvsagt viktig å bruke jorda til det som kan gi familiene et bedre liv, nemlig dyrking av grønnsaker og frukt. 

I Kroatia kan det dyrkes hele året, og i sommerhalvåret dyrkes meloner, jordbær, agurk, tomater og mer, mens på vinteren dyrkes rotgrønnsaker og kålarter. I tillegg har de mye frukt som aprikos, Kiwi, sitrusfrukter, druer mm. Blomster blir i så måte litt «bortkasta», og i programmet fortalte en entusiastisk gartner om fordommene han møtte blant befolkningen når han hadde fokus på å videreutvikle blomster – feks flere iris-arter (som jeg lærte i går er nasjonalblomsten i Kroatia). Men han håpet det ville endre seg…
 

Så dette programmet ga meg mye viktig informasjon og satte på en måte ting litt på plass for meg. Nå forstår jeg mer når jeg går rundt og observerer i hagene i nabolaget her vi holder til på Brac.

Noen annet programmet også hadde fokus på var alle oliventrærne, og hvordan de vokser der det ser ut til å være mest stein. De hadde bla filmet fra et sted der et oliventre som var anslått til å være 2000 år, vokste.

På min vandring i åsene over Supetar har jeg også undret meg over all steinen og alle steinhaugene. Først trodde jeg steinhaugene var til noe spes, men nå vet jeg at de ligger der fordi steinene må ryddes vekk for å få plantet oliventrærne. Der det er naturlig, brukes steinene til eiendomsskiller, skiller rundt trær og til «terrasser» i hellinger – og noen ble bygget som «domes» for å kunne gi ly til gjetere og landarbeidere. Nå er disse byttet ut med mer «moderne varianter over samme tema».

Idag kom jeg også forbi et område det det var planert fint ut (men fortsatt stein), og relativt nyplanta oliventrær. Skiltet fortalte meg et dette var et «bygdeutviklingsprosjekt» med sponsing fra EU med 85%.

Dagene går fort – og jeg har allerede vært her en uke og drøye «3 more to go». Det skal gå fint.

På onsdag åpnet en firedagers filmfestival i den lille byen på øya: BFF – Brac Film Festival. Det er en årlig greie – men som med alt annet er det nok minst et par år siden sist.

Det tok et par år før jeg fant ut hvor i all verden kinosalen i Supetar var hen, men så fant jeg den «litt bakimellom innimellom» – utendørs! Tøft!

Jeg vurderer å få med meg en film – men kjente egentlig ikke igjen så mange av filmene på programmet (men så er ikke jeg noen hyppig kinogjenger heller). Så jeg får se.

Og nede på bystranda «Acapulco» er det visst afterparty som starter kl 2330 to av kveldene. Der kunne jeg selvsagt hatt vært, men …. På den tida sover nok jeg.

Ellers har jeg ikke noe problemer med å få tida til å gå. Jeg legger meg som regel tidlig og står opp tidlig – og nyter mer enn gjerne en tidlig morgenstund på terrassen med aviser og 2-3 kopper kaffe og litt frukt, før jeg tar turen ut.

Jeg prøver å komme meg ut på tur innen kl 09, for da er temperaturen fortsatt under 30 grader. Jeg har 5-6 runder jeg varierer mellom – som tar mellom en time og halvannen, der jeg delvis går (i de bratteste oppoverbakkene) og delvis løper.

Idag fant jeg faktisk en «ny» vei – dvs jeg tok sjansen på å følge sykkelrute 759 i tilfelle de hadde gjort den løypa mer framkommelig enn sist jeg gikk der (for sikkert 3 år siden).

Men jammen hadde de oppgradert gitt! Det var bare et kort stykke med litt dårlig sti for sykkel, men helt greit å gå.
 

Så da ble det en ny, fin runde for meg. 
Og jammen kom jeg over litt frisk vegetasjon langs veien. Det er rart hvordan noen vekster klarer tørke og holder seg både grønne OG produserer blomster (eller er det bær?)