Jeg blir litt starstruck – hver dag

Noen er sikkert lei av å se blomsterbildene mine fra Kroatia, men det får bare stå sin prøve (og det er jo frivillig å lese/se, da).

Men altså folkens: Jeg vet det er vakkert hjemme også på denne tida, men jeg mener faktisk at det vi har hjemme ikke kan måle seg med den blomsterprakten jeg møter her.

På dette «jordet» langt oppi åsen, brant det ved påsketider i fjor. Noen busker og trær bærer fortsatt preg av det, men på bakken gror det som aldri før.

Vi snakker ville blomster i vegkanten eller i «midtrabatten», men også i enkelte hager. Jeg har skrevet det før, men det er langt fra alle hager i Kroatia som har prydbekster i det hele tatt.

De aller fleste har i steden nyttevekster og grønnsakshager. Mange av frukttrærne blomstrer nå, og lukta er bare helt ubeskrivelig.

Grønnsakshage

Her forleden så jeg forresten en kiwi-blomst! Den har jeg heller ikke sett før. De bruker ofte kiwi eller druer som tak over carporter. Smart!

Kiwi-blomst

Blomstringen og alt det grønne varer nok bare 3-4 uker til nå, så et det over. Da blir det stadig færre regnbyger og veldig varmt (en dårlig kombi for planter).

En liten palme-type i potte blomstrer hos naboen

Den vakreste årstida her på Brac er nettopp fra mars til juni, tenker jeg.

– Så heldig er jeg som har fått nyte naturen i Kroatia i flere omganger denne våren – og har fortsatt det beste av sommersesongen i vente hjemme.

Blomsterprakt i vegkanten

En liten status når det gjelder vanntemperaturen:  22 grader både i går og i dag (og 27-28 i lufta).

Jentetur er alltid gøy

For det er vel fortsatt lov til å kalle det for «jentetur», selv om man har passert 50 og vel så det? Jeg tenker i hvert fall det.

Denne gangen er det «mammaklubben» min som har vært på besøk i Supetar – tre hele dager til endes.

Jentene på kyststien

Vi er fem mødre som gikk på svangerskapskurs for sånn ca 35 år siden, og har holdt sammen siden da. Jeg er eldst av oss med god margin;)

På vei ned til havna på kvelden for å spise middag

Vanligvis drar vi på tur hvert annet år, men denne gang er det et «mellomår», siden vi var i Spania i fjor. Men vi fant ut at vi hadde råd til en korttur i år også, og det var stas å få besøk av dem her på Brac.

Middag på Palute i solnedgangen mandag kveld.

Det har vært gøy! Det blir mye god mat, godt drikke og seine kvelder, men noen av fordelene når man er godt voksne, er at det tåler vi fint. Dessuten er det utrolig fint å kunne sitte sånn uti de små timer og løse verdensproblemer – inkludert våre egne;)

Solnedgangen må alle ta bilde av.

Men i dag tidlig dro de hjem – etter en relativt kort natt. Ikke fordi vi satt så lenge oppe, men fordi vi alle bråvåknet kl 0300 av et vanvittig høyt tordenskrall! Da var det bare å stå opp og få reddet uteputer og tørkestativ – å skalke luker. Tordenværet fortsatte en times tid, men på morningen var alt over, og de kunne spasere i solskinn ned til ferja.

Tirsdag morgen var finværet tilbake – selv om det også har kommet noen tordenskrall og litt regn på ettermiddagen i dag, tirsdag.

Det har vært så varme dager og netter her disse dagene, så da har vi gjerne alt av vinduer og dører åpne. Da blir det gjerne litt stress når det plutselig begynner å regne.

Det har selvsagt også blitt tid til både sol og sjøbad (ca 21 grader) – og det kan vel hende at minst en reiser hjem litt solbrent, for det er jo ikke alle som er så heldige å være i sola sånn jevnt over hele året;)

Er glad de fikk se noe av den fine naturen her.

Men takk for turen, jenter. Nå er det bare å glede seg til neste gang;)

 

Prosjekt grått hår skrider sakte framover

Det går litt seint, må jeg si? Nå har jeg ikke farget håret siden september – og slik ser jeg ut nå.

Men jeg har klippet håret ganske mye 2-3 ganger, og det skulle vel hjelpe litt? Frisøren sa da jeg var der forrige uke, at kanskje til jul er jeg helt grå. Så det tar sin tid.

Men i mellomtida syns jeg det er helt greit å se ut som jeg gjør – og jeg får til og med ganske mange hyggelige kommentarer om håret mitt. – og det varmer jo selvsagt en aldrende dame.

Tar med et bilde av oss og noen gode venner vi spiste middag med i går kveld. Alltid hyggelig å være sammen!

Avslutningsvis i dag tar jeg med et par bilder fra hytta. Nå har jeg plantet ferdig – og vannet godt – for nå blir jeg borte en ukes tid igjen.

Men det går helt sikkert bra denne gang, for i pinsa blir det folk på hytta – om enn ikke jeg;)

Prøver å ikke kjøpe meg dårlig samvittighet

Det høres kanskje rart ut? Det handler om at jeg prøver å redusere innkjøpet av nye flerårige – og dyre – vekster til terrassehagen og heller gå for rimelige ettårige.

Her er en rimelig tustenellik, en ny flerårig (hvis jeg tar den inn) og en bregne jeg har plukket i skogen.

Jeg har jo forsøkt å holde liv i en terrassehage bestående av 60% krukker og 40% kasser. Det jeg har opplevd er at det er vanskelig å holde liv i plantene i krukker over tid (=år). Noen ganger ser det ut til at vinteren har gått bra, planten begynner å spire – men så altfor tidlig. For det kommer gjerne en ny frostperiode som tar knekken på planta.

Rhododendroen og azaliaen har jeg hatt i flere år. De trives godt i de store kassene.

Det er det jeg begynner å bli lei av – og det blir altfor kostbart i lengda.

Det andre momentet er selvsagt at jeg er altfor mye borte til å ha full glede av alle vekstene på terrassen.

Den første knoppen brast i dag!

Så i år har jeg gått for flere rimelige ettårige sommerblomster, kjøpt kun et par nye flerårige – og ellers holdt meg så nøkternt jeg kan.
Jeg får nemlig så innmari dårlig samvittighet – og blir ganske stressa – når jeg ikke får vanna plantene slik jeg vet at de liker.

Her er feks en prestekrage jeg brukte i krukker på 17.mai. De har nå fått større plass i større krukke – og dermed en mulighet til å vare ut sommeren. Kanskje…

Ja, vi har vanningsanlegg – og det hjelper mye – men er likevel ikke optimalt. Det klarer liksom ikke å tilpasses hver enkelt plantes unike behov.

Her er en ettårig tobakksplante (?), en flerårig «gratis» bregne og et oppstammet syrintre jeg har hatt i snart 10 år – i krukke.

Men jeg kommer til å fortsette å ha planter altså – både hjemme, på hytta og i Kroatia. Jeg har bare som mål å gjøre det litt billigere….

Nostalgi

Da jeg var liten på 60- og 70-tallet tilbrakte vi alle somre (og påsker og alt som ellers var av ferier), på Ivarsand. Et høydepunkt noen ganger i uka var å kjøre prammen til Breviksstrand og «Agnars Landhandel».

«Agnars» – som også tidligere liknet mest på et bolighus, slik det gjør i dag. Ligger kloss innat Valleveien.

Der handlet vi over disk – og helst med lapp fra mamma om hva vi trengte. Etter at vi hadde handla, kunne vi lov til å få en is i kiosken ved siden av.

Kiosk står fortsatt ved siden av butikken.

Det hendte faktisk også at vi ble sendt i butikken med lapp fra pappa. Der kunne det stå: «En kasse øl» – og med hans underskrift. Det gikk helt fint for unger å få kjøpt øl den gangen – bare vi hadde med lapp.

Men det skal innrømmes at jeg likte dårlig å kjøpe øl til faren min, så en gang han ba meg om å kjøpe øl, kjøpte jeg en kasse Brigg (for de som husker hva det var). Han hadde jo bare sagt «øl». Ble han glad de vi kom hjem? Neppe…

Kyststien går ikke alltid langs kysten, men i nydelig skogsterreng.

Ellers var jeg altså på en kjempefin tur på kyststien fra Ivarsand til Trosby i dag – ca 7,5 km. Sola skinte, det var grei temp – og nydelig i skogen.

Stien er godt merka hele veien.

Jeg hadde avtalt at Mannen skulle plukke meg opp ved Trosby-super’n med koggen, for jeg hadde tenkt å kjøpe noen flere planter.

Her venter Mannen ved brygga

Men det var ganske så utplukka etter langhelga, så det ble ikke noe handel på meg.

Jeg holdt hodet over vannet, ja;)

Men det ble et raskt bad etter løpeturen – og middag på Sjøterrassen.

På vei inn i Strømsund på tur hjemover

For en herlig søndag!

På en høyde over Rakkestadstranda

Hytteliv

Da borgertoget hadde passert Porsgrunnsbrua og familiegjengen vår hadde reist videre, dro vi ut på fredfulle hytta. Det var fortsatt sol på terrassen og fortsatt en del igjen av kvelden.

Vi hadde tatt med oss en flaske champagne – som ikke ble gammel på terrassen 17.mai

Men det blir fort kaldt om kveldene og ikke fristende å sitte ute altfor lenge – enda.

Men her ute har vi nok å holde på med, så på fredagen satte jeg i gang med ny planting og Mannen begynte å rydde under hytta. Vi oppdaget nemlig at det nettopp denne langhelga var bomåpning på Ivarsand, og da er det om å gjøre å bli kvitt noe «dritt». Mannen hentet en henger vi kunne fylle opp.

Treningsøkta mi i dag ble å dra fram, bære ned lia, frakte bort til Ivarsand – og opp igjen. Mange ganger…,,

Og gjett om hengeren ble full! Også er det utrolig mye man samler på da. Hytta er jo blitt over 30 år gammel, og med fire familier som har samlet sine greier som de ikke nødvendigvis har tatt med seg videre, blir det jo en del.

Til og med ski ble funnet under hytta! Kjekt å ha…. Not!

I går kom også mormorungen utover, og han har blitt over til i dag. Kompisen på nabohytta skulle også komme i helga, og de to guttene fant tilbake til tonen fra i fjor og har storkost seg sammen. Det er så gøy å se! De kommer bare innom en gang i blant for å få noe mat. Sånn skal hyttelivet være!

I «hovedkvarteret» og spiller.

De har spilt, lekt, sparket fotball, lekt i fjæra og klatret i trær. Gøy!

Hovedkvarteret

Men i kveld må han dessverre hjem, for da skal mormor og bestefar på middag til søskengjengen i nabobukta. Sånt er alltid kos – men det er ikke mormorungen enig i, for han ville helst være her minst en natt til.

Men det blir nok flere muligheter til det;)

Hektiske dager

Det kan vel ha noe med min relativt korte tid på hjemmebanen denne våren, at dagene oppleves som ganske så hektiske. Det er mye jeg skal ha gjort på disse to vårukene – innimellom to reiser til Kroatia.

Men klager jeg? Nei, det gjør jeg ikke – men blir bare lettere stressa innimellom.

Det ser ut til å bli en fin dag ved ælva, men det er kaldt…

Når jeg ser tilbake på alt jeg har rukket på de 4-5 dagene jeg har vært hjemme, er det likevel ganske mye jeg har fått gjort.

Her er mormorungene på hytta på søndag

Jeg har fått vært sammen med alle tre barnebarna. Det har liksom førstepri når jeg har vært borte litt. Både de og jeg er litt «bortskjemte» når det gjelder å se hverandre til vanlig, fordi vi bor så nære. (Eller kanskje jeg skulle være litt forsiktig med å bruke begrepet «til vanlig», siden det kanskje er mer «vanlig» at jeg er borte? Men jeg er fortsatt mest hjemme, da….)
Fint er det å være sammen i hvert fall.

Møbler er på plass

Verandaen hjemme er blitt nogenlunde klar for sommeren. Møbler er pakket ut fra trekket sitt, og krukker er plantet i – om enn ikke alle. -Planter er forresten blitt ganske mye dyrere enn tidligere, syns jeg!

Det plantes

Så har vi fått vært hytta og gjort litt der. Møbler er også der satt på plass og krukker har fått blomster. Jeg har også plantet litt grønnsaker. Jeg kjøpte grønnkål som i fjor og året før – men så kjøpte jeg også en liten pakning med kålrotplanter!

Kålrotplantene…. Ser rimelig kaotisk ut….

Men det viste seg at oppi den lille «boksen» med planter var det en hel haug som var vanskelig å få dradd fra hverandre. Og da jeg hadde satt ca 30 i den ledige pallekarmen, kunne du ikke se jeg hadde tatt noen…. Plantinga kjørte jeg ut og gjorde i går, 16.mai, ettermiddag, så da lot jeg resten stå til i dag.

Alle disse har jeg igjen etter å ha planta alle jeg kunne i pallekarmen!

For i dag er det 17.mai – hurra! Vi skal selvsagt ut å se mormorungen gå i sitt første 17.mai-skoletog. Deretter drar vi hjem hvor vi håper å se starten på den store båtkortesjen som går på Porsgrunnsælva fra Porsgrunn til Skien! Dette er blitt en tradisjon siden pandemien – og de starter like utenfor vår terrasse!
Etter den har startet har jeg invitert små og store på pølser og is. Det må man ha på 17.mai!

Jeg fant konvaller på vei hjem fra hytta!

Og etter det? Det planlegger Mannen og jeg en tur på hytta. Det er jo tross alt langhelg – også for oss;)

Håper på gode dager på hytta – som denne – sist søndag.

 

Det ordner seg for snille jenter

Jeg skrev jo en blogg for noen timer siden, der jeg fortalte om bommerten min når det gjaldt hjemreisa fra Split. Bloggen finner du her:

En liten strek i regninga


Men nå har det altså ordnet seg med fly til Torp! Da jeg i tillegg oppdaget at det siste toget fra Gardermoen heller ikke stopper på Torp, og vi hadde måttet ta taxi fra Sandefjord eller Stokke, ble liksom fadesa komplett (i tillegg til at nøkkel til leiligheten ligger i bilen, slik at vi heller ikke kunne ta toget helt hjem til Porsgrunn og hente bilen i morgen – som hadde vært et alternativ).

Så jeg hadde bestemt meg for å prøve å legge fram tabba mi for KLM-folka på Schiphol – og håpe de kunne hjelpe oss uten at vi ble ruinerte. På Finn kostet nemlig EN billett fra Schiphol til Torp i kveld den nette sum av 7.450 kr! Det var helt uaktuelt.

Jeg snakket så fint jeg kunne til KLM- mannen, og jeg tror han syntes litt synd på den dumme dama. Han kikket på skjermen sin, skreiv inn masse greier – og sa til slutt at han skulle gi meg to billetter på kveldsflyet til Torp – for kun byttegebyret på 70 euro pr billett!

Jeg betalte 140 euro med glede og sa «You made my day».

Jeg skulle gjerne gitt han en rose – fra Supetar.

En liten strek i regninga

I dag er det tid for hjemreise: Split – Amsterdam – Torp. Trodde jeg – helt til jeg skulle sjekke billettene da vi satt på ferja over til Split i dag tidlig.

Deilig vær i dag også, selv om Yr meldte om 15 grader og striregn.

Skulle vi lande på «OSL»? Er ikke det forkortelsene for Gardermoen? Men jeg hadde da ikke kjøpt retur dit? Vi har jo parkert bilen på Torp?!

I Split lå det en stor cruisebåt i havna – og lange rekker av cruiseturister på vandring i byen.

Jeg måtte dobbeltsjekke mailen med bestillingen, og joda, det stemte: Vi skulle dra fra Torp og lande på Gardermoen. Det hadde ikke jeg merket meg…. Tabbe! Jeg måtte bare legge meg helt flat for Mannen – som overraskende nok tok det ganske pent.

Her ligger cruisebåten bak ferjene.

Men hvis vi er heldige, rekker vi rekker vi det siste toget fra Gardermoen i kveld og kommer oss til Torp på den måten – og hjem i natt.

Det ordner seg ofte for snille jenter;)

Havna i Supetar i dag tidlig; stille og rolig som alltid.

 

Det kom litt regn

Vi har vært veldig forberedte på regn. Vi kom hit fredag, og det skulle i følge Yr komme regn fra tirsdag. Det gjorde det ikke. Heller ikke onsdag, men natt til idag, torsdag, kom det litt.


Men dagen i dag har vært fin – og ikke i tråd med Yr sitt værvarsel. Det ble stedet oppholds det meste av dagen og 20+ grader.

Vi nordmenn er vel kjente for å være over snittet opptatt av værmeldingen, og sånn blir det vel da. Men i hvert fall har også denne dagen vært fin.

Jeg fant en ny vei opp fra havna i dag

Supetar, Brac og Kroatia har ellers vist seg fra sin beste side denne uka. Syns jeg. Da er det ekstra hyggelig at gode venner hjemmefra som er her for første gang, også får oppleve dette. – Prestasjonsangst, kanskje?

De nydeligste bakgårder og hager

Ikke vet jeg.

Vår venner hjemmefra opplevde forresten filminnspilling i nabobyen Sutivan i går, og i dag var det filminnspilling i Supetar. Gøy – selv om ingen av oss ble bedt om å stille opp i noen roller;)

Filmteamet hadde rigga seg til med biler og masse utstyr i havna.

I føle lokale kjente var det ikke samme filminnspilling heller,  men to forskjellige.
Ikke vet jeg.

Ikke så rart at noen vil filme i slike omgivelser.

I morgen bærer det hjemover – men heldigvis kommer det gode venner hjemmefra som skal være i leiligheten i to uker. Så kommer jeg ned – med min 34 år gamle mammaklubb etter det. Det blir stas.

Og jeg, som syns jeg har funnet min drømmeplass på jord, kjenner en god ro med tanken på at jeg snart skal hit igjen.