Jeg er jo en sånn person som har lett for å klage på været – men jeg tenker at i disse dager, blir det for dumt.

I likhet med alle andre jeg snakker med, syns jeg det er helt forferdelig det som skjer i Gaza. Det å lese om alle barna som blir drept i Israel-Palestina-krigen og se alle ødeleggelsene og smerten som skjer på bakgrunn av krigføringen, gjør virkelig vondt. Og hvorfor ber israelske myndigheter befolkningen i nord-Gaza om å dra sørover – når de blir bombet der også?

Verden er så urettferdig – og vi som bor her oppe er så heldige. Det burde vi alle tenke mere på – når det klages over bagateller.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I helgen har vi vært så heldige å ha fått brukt en del tid med barnebarna. Joda, det skal innrømmes at det er litt slitsomt når 1-åringen på overnatting ikke har lyst til å sove noe særlig, men ett sånt døgn går fint – og gleden over å få være sammen med han overskygger det meste.

I går var det fotballcup for den eldste mormorungen, og da måtte vi jo ut å se. Han er veldig ivrig på fotballbanen for tida, så det er veldig gøy å se på.

For å avslutte med mer av de trivielle tingene vi heldige kan sysle med, har jeg lyst til å tipse om to oppskrifter. Begge ble testa (igjen) i går:

1. Hveteboller på «Matprat». Jeg har bakt utrolig mange boller i mitt liv, og de første årene brukte jeg bolleoppskriften etter mamma. Der var det både lite smør (og smelta) og lite sukker. Kanskje fra den tida man måtte spare litt på alt? Jeg vet ikke. Men i hvert fall har jeg funnet en bolleoppskrift på Matprat som er blitt en ny favoritt.
Det som gjør de bollene så gode, tror jeg, er smøret: 150 gram i terninger i melet – og lang eltetid. Bør prøves! Er supermyke og fantastisk gode!

2. Trines «Gratinert kylling med paprika, spinat og parmesan». Den laget jeg i Supetar for en ukes tid siden – og på nytt igjen nå. Den retten blir bare nydelig – og er enkel og rask og passer perfekt for oss som ikke kan skryte på oss gourmet-kokk-egenskaper. Prøv!

Så ønsker jeg alle en ny, god uke på vår fredlige plett på jorda.

Det ble en overgang å komme hjem i går, gitt. Vi reiste fra 20 grader+ og sol i Split – til 2 grader, sur vind og litt regn hjemme. Og sånn ser det ut til å fortsette. Særlig vinden i dag, syns jeg gjorde det kjempeguffent.

Vi var en uke (bare) i Kroatia og hadde deilig sommervær – både til lands og til vanns. Vi hadde en regnværsdag i forbindelse med værfenomenet «Jugo», ellers var det helt nydelig. Og slik ser det ut til å fortsette der – med sol (men også litt regn) og temperaturer på 20-tallet.

Hjemreisa i går gikk strøkent – direkte til Gardermoen – men det var mye turbulens. Turbulens er jeg ikke noe særlig glad i – og særlig ikke når den blir langvarig, men det gikk jo bra. Vi rakk tog en time tidligere enn vi hadde våget å tro (og hadde billett til), men konduktøren var grei. Og i Porsgrunn venta Sønnen og Farmorungen. Koselig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

To ting må jeg nevne her i dag:

Jeg hadde fått anbefalt en bok: «Det var en gang en elv» av Diane Setterfield. Den var så fengende – og spennende – at jeg ikke fikk lagt den fra meg når jeg først hadde begynt. Utrolig bra! Anbefales videre!

Og en ting til: Jeg har fått en ny favorittfrokost, som jeg har fått tips om via denne bloggen, nemlig granateplekjerner og youghurt naturell. Så godt!

I Supetar plukket jeg granatepler fra treet i nabohagen, og da vi skulle dra i går, hadde jeg ikke hjerte til å kaste resten av det kjempestore granateplet jeg nettopp hadde begynt på, så jeg pakket det ned i en plastpose i håndbagasjen… Det gikk fint – og dermed kunne jeg spise granateple, youghurt og litt granola i dag også. Det er så godt!

Men nå handler det om å «holde ut» de neste 2-3 ukene, før vi drar av gårde på nye eventyr;) Tror det skal gå fint.

Kalenderen forteller at jeg allerede har avtalt både teater x 2, på konsert, i mammaklubb, i middagsselskap med gode venninner – og være barnevakt for alle tre barnebarna.

Tenker at dagene kommer til å fly, jeg – til tross for dårlig værmelding;)

Som jeg skrev i en tidligere blogg, har vi hatt «Jugo-vind» på Brac og i Supetar. Den er kraftig, konstant, oppleves litt dyster og kan gi tungsinn til folk som bor her. Jugo har gjerne påfølgende regn – og dagene er disige. Men Jugo-vinden er varm – så vi har hatt en periode med varme både dag og natt.

Men nå har Jugo reist videre, og oktober er tilbake til normalen. Men Jugo fikk noen konsekvenser – både i form av brukne greiner og trær – og ikke minst nedfallsfrukt.

Det var litt rart å passere en søppeldunk i går tidlig – å se dunken toppet med appelsiner!

Men når man har kjent vinden som har vært – og vet hvilken frukt som er klar til å modnes på trærne, er det jo ikke så rart.

Forøvrig har dagen i går og i dag vært helt toppers – og bydd på både soling og svømmeturer.

Sånt kan jeg like:)

Da vi dro ned til Brac på tirsdag hadde vi noen prosjekter planlagt. Det ene var å bytte slange på sykkelen min (den punkterte sist jeg var her), det andre var å montere vindbeskyttelsen på terrassen, som jeg hadde sydd ferdig hjemme – og det tredje – og mest ambisiøse, spør du meg – var å skjære opp deler laminatgulvet foran verandadørene og erstatte dette området med flis.

Når det gjaldt sykkeldekket, hadde Mannen full kontroll, sa han – og det stemte. Dekket ble fikset første dag.

Det andre var vindbeskyttelsen. Der hadde jo jeg bestilt seilduk på nett hjemme – og sydd ferdig – og Mannen hadde kjøpt med seg maljetang på Clas Ohlsson. Det så også nesten ut til å gå som planlagt – hadde det ikke vært for at tanga streika – dvs den delen som laga hull. Men vi fikk på et vis hengt det opp – i påvente av ny tang.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den nye tanga vi kjøpte var heller ikke særlig god, men sånn får det visst være til neste gang, sier Mannen. Tror det vil funke.

Så var det laminatgulvet og flisene. Det var det mest utfordrende. Det var min ide å gjøre dette – etter at jeg opplevde at det regnet inn på gulvet en gang for mye – når jeg tok sjansen på at det ikke ville gjøre det…. Det var ikke så lurt.

Vi tenkte først vi skulle få noen til å gjøre den jobben – men å be om flislegging av 1,5 kvadrat??? Mannen fant ut han ville gjøre jobben sjøl. Da trengtes det verktøy. Han sjekket derfor inn en bag med masse greier i – selv om jeg selvsagt hadde mareritt om at den bagen kom til å bli konfiskert. Det gikk bra.

Så var det alt det andre vi trengte: Fugemasse, lim, sparkelspade, vinkelsliper mm mm. Alt ble kjøpt inn på Berica – en alt- mulig-butikk her på øya, ca 5 km fra leiligheten (og da fikk vi jo bruk for bilen;)

Så kunne jobben starte – og først med kutting av gulvet.

Men altså: Nå er alle tre jobbene gjort – og med bra resultat. Er jeg fornøyd? Yes!

I dag er forresten Jugo-vinden på retur. Det har regnet det meste av dagen, har vært varmt (21-22 grader), men vinden har lagt seg.

Nå er det bare et par dager igjen før vi vender nesa hjemover, men altså: Her er det alltid godt å være.

Men deppa blir jeg jo aldri her.

Det er varmt langs den kroatiske kysten nå – men veldig mye vind. Den første kvelden og natten var det ganske kjølig, men så har temperaturen bare steget. Gjennom natten i natt har det vært 22 grader, og i løpet av dagen skal det bli 24-25. Men altså: Det blåser og er meldt liten kuling i ettermiddag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da vi spiste middag i havna i går kveld, kommenterte vi det varme været til han som driver restauranten, og han sa: «Det er Jugo». Jeg hadde hørt om «Bura», som er kalde, sterke vinder fra innlandet i retning nordøst, over fjellkjeden ved Adriaterhavet og denne veien. Den vinden er sterk (opp til 220 km/timen) og farlig for seilerfolket. Det værfenomenet kommer oftest om vinteren, men kan også komme på sommeren. Da kan det gå fra 30 grader til16-17 i løpet av noen timer (det har jeg opplevd). Det varer gjerne i 2-3 dager, før det går tilbake til normalen.

Men nå er det altså «Jugo», som er varme, men sterke vinder fra sørøst. Det kommer som oftest med regn, men også sol og ganske disig. er ganske disig. Vinden er ganske konstant og sies å komme fra Sahara og dermed bringe med seg fint sandstøv også.

«Bura» har mer vindkast. Jeg hadde hørt at kroaterne liker godt Bura, men ikke Jugo – og spurte restaurantdriveren om dette. Han bekreftet det: Når det er Bura blir det kaldt og klart, mens når det Jugo, er det lummert, trykkende og varmt. Det liker ikke kroaterne, og de kan bli i litt dårlig humør, bli «nedstemte», få vondt i kroppen eller få hodeverk.

Jeg har selvsagt googlet «Jugo» nå, og der finner jeg det som han fortalte oss om Bura og Jugo – og litt til. Det sies til og med at Jugo-vær har blitt brukt til å få redusert straff for en som hadde begått forbrytelsen under slikt vær.

Jeg vet ikke – men jeg må vel innrømme at jeg tror jeg liker Jugo bedre enn Bura – nettopp pga varmen;) Sånn er det med den saken;)

Jeg liker det uttrykket: «Late October». Det blir ikke helt det samme å si «siste del av oktober» – eller?

I hvert fall så tok Mannen og jeg turen hitover til Split og Brac i går, onsdag. Vi tok toget fra Porsgrunn tirsdag kveld, overnattet på Gardermoen før tidlig (og stappfullt) fly onsdag morgen. Landet 20 min før oppsatt tid, tok Ubertaxi ned til havna i Split – og rakk 11-båten ut til Brac.

Det var 17-18 grader og overskya da vi landa, men da vi satt på båten, kom sola og varmen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er blitt målt rekordvarme i Kroatia i september og hittil i oktober i år. Gjennomsnittstemperaturen har ligget ca 3 grader høyere enn normalt – og hele forrige uke (høstferien) lå dagtemperaturen på 26-28 grader.

Jeg har jo fulgt med på værmeldinga, og egentlig skulle det bli et værskifte denne uka – med både regn og lavere temperaturer. For oss var det helt greit, fordi vi har noen små prosjekter som skal gjøres i leiligheten.

Men foreløpig ser det veldig fint ut – så det blir nok mye utetid i uka vi skal være her.
I går ble det både svømmetur og litt slumring på stranda. Deilig!

Innimellom tar jeg meg tid til å rydde litt. Jeg vil ikke påstå at det er veldig rotete hos oss, for noe av kunsten med å bo på et relativt lite areal, er at man ikke har så mange ting. Men likevel er det noen skuffer man ikke alltid har full oversikt over – som mel- og krydderskuffen.

For et par dager siden bestemte jeg meg derfor for å rydde i den skuffen (for vi har bare EN). Jeg begynte med å ta ut alt som var der – og det var mye – og satte det på benken. Deretter tok jeg ut belegget i skuffen, vasket det – og skuffen, som var full av mel og annet søl – før jeg sjekket ting for ting som hadde vært der.

Og der var det mye som var gått ut på dato, gitt! Noe (ganske mye) av det var faktisk så gammelt, at det hadde gått ut på dato da vi flyttet hit for snart 10 år siden…. Altså burde jeg kanskje ha ryddet i mel og krydder FØR jeg plasserte det i den nye, fine kjøkkeninnredninga i 2014…..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Avslutningsvis må jeg vel innrømme at jeg ikke akkurat er kjent for å være så nøye med datoer og sånn, og det hender ungene mine leiter litt i skapene feks på hytta og finner mye gammelt som de har de veldig moro med. Men mye av det tenker jeg ikke er sååå gammelt, da. Dessuten prøver jeg å lære dem at «best før» kan bety «like godt etter» – og at det handler om å smake før man hiver.

Men denne gang må jeg erkjenne at mye av det jeg fant var altfor gammelt. Det eldste produktet var fra 2008!!

Har det også noe å gjøre med mine relativt enkle kokkekunnskaper, tro?

Jeg kastet i hvert fall med hard hånd – for nå tar jeg høyde for at det nok blir 10 år til neste gang jeg rydder i skuffen. He, he… Det ble ikke så mye igjen, men til gjengjeld ble det ganske ryddig.

Jeg er så glad for at vi har spart på Lego og Duplo fra våre unger var små. Det er ikke så mye vi hadde plass til å ta med videre, da vi flyttet fra vårt 3-etasjers hus og inn i en leilighet på 94 kvadrat med lite bod- og skapplass.

Men heldigvis sparte vi på to kasser med Duplo og mye «små-Lego». Dette har vi hatt stor glede av! Hver gang farmor- og mormorungene kommer på besøk, er det rett ned i Duplo-kassa for å starte bygging. Det er like gøy for 1-åringen som for 7-åringen – og særlig hvis vi blir med å bygger litt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da er det til og med rom for å få seg en kaffekopp og ei pustepause i løpet av en hektisk besteforeldrehelg.

Noe annet som var gøy denne helga (og hele høstferieuka), var at vitensenteret Duverden hadde åpent – og gratis – hele uka. Der var vi hele tre ganger – men det var jammen mange andre også!

Det var rett og slett fullt med unger – og voksne. Det er en veldig bra plass å ha i nærheten – selv om logistikken på «slimverkstedet» på lørdagen var heller dårlig (bedre på søndag). Det var mange unger (inkludert våre) som ble skuffet over ikke å få plass verken lørdag eller søndag.

Men i dag er det mandag med jobb for «ungene», skole- og barnehage for de minste – og fortsatt fri med lønn for oss privilegerte. Det gjør ikke noe om vi innimellom bruker litt tid på å tenke over hvor heldige vi er……

Nå har jeg vært hjemme i snart tre uker (og snart på tide å ta en tur igjen;). Dagene flyr så fort at jeg i hvert fall ikke har hatt tid til å skrive blogg. Da må jeg ha god tid – og aleinetid – og det har jeg ikke hatt så mye av i disse ukene.

Men jeg har fått gjort en del, da – og det liker jeg. I går hadde jeg en hel dag for meg selv, og da kunne jeg huke av på en del oppgaver jeg hadde «på lista mi».

Det jeg var mest fornøyd med i går, var at jeg fikk sydd ferdig et «vindskydd» vi skal (forhåpentligvis) bruke på terrassen i Supetar i vinter. Det kan bli en del vind der som kommer fra sør og øst, og den kan være heftig. Og siden jeg har noen planter stående i krukker på terrassen, og de kan trenge litt beskyttelse mot vinden, skal vi prøve med noe slikt – øverst på rekkverket.

Jeg bestilte 2 meter bra seilduk på nett, delte de to meterne i to – og sydde en lang lengde på 4 meter. Bredda skulle være 36 cm – og jeg prøvde å sy så nøyaktig som mulig (ikke min sterkeste side) – på min eldgamle Bernina.
Så har mannen kjøpt noe verktøy for å sette på maljer når vi kommer ned – så får vi se, da;)

Ellers har tida gått med til å være sammen med barnebarna, vært på «jentetur» til Oslo og sett Moulin Rouge (topp!), trent – og vært litt på hytta.

I går fikk jeg også tatt en tur på hytta og «høsta litt». Jeg tok hjem noen flere små tomater, litt grønnkål og gressløk. Deilig! Jeg har også samlet en del frø fra ringblomstene – og krysser fingrene for at jeg husker på de frøene til våren;)

I dag er det fredag 13. Jeg har heldigvis aldri vært overtroisk, så det blir sikkert en fin dag – og ingen planer:) Deilig!

Surdeig og krabber har vel svært lite med hverandre å gjøre, men de to tinga der har vært litt i fokus hos meg det siste døgnet.

Jeg har skrevet før at jeg driver med surdeigsbaking – til eget bruk. Det ser selvsagt begrenset hva to voksne mennesker kan spise av brød, men med ferskt brød på benken er det utrolig hvor mye som kan gå. Dessuten syns jeg det er hyggelig å gi bort, hvis jeg skal noe sted – eller eksperimentere litt med oppskrifter.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men siden jeg for litt siden kom hjem etter 3,5 uker i Kroatia, måtte jeg avslutte den surdeigen jeg da hadde hatt i noen måneder. Surdeigen kan oppbevares i kjøleskap i to uker, så da ble oppholdet denne gang litt for langt. Det betyr at jeg må lage ny – og det bruker jeg 6-7 dager på. Det har jeg gjort flere ganger, og det går helt fint – og er ikke noe «stress».

Underveis, mens man lager ny surdeig, blir det en del til overs når surdeigen mates. Siden jeg ikke liker å kaste noe, har jeg funnet en rågod vaffeloppskrift der den ikke-helt-bakeklare surdeigen kan brukes. I den bruker jeg i tillegg til surdeig (og bakepulver mm) både vanlig hvetemel og havregryn – og kanskje banan, hvis jeg har. De vaflene et blitt svært populære i familien og går unna!

Men nå har jeg vært hjemme en uke og surdeigen er oppe og klar. Brøddeig satte jeg i går, og brødet stekt i dag – og det smakte fortreffelig!

Så var det krabbene. Mannen kjøpte seg noen hummerteiner for et par år siden, og syns det er gøy å prøve å fange hummer. Han forberedte seg godt ved å fiske makrell til teinemat, lagre den til den nesten råtner – og gjøre klar teinene med merking osv.

Søndag morgen kl 08 var han klar til å sette ut tre teiner. De ble trukket i dag – ett døgn seinere. Men det var ikke noen hummer – enda. Kun mange krabber. Men siden jeg er veldig glad i krabber, ble en del av krabbene kokt – og spist. Halvparten av dem var ganske fulle, mens den andre halvparten var litt mindre i.

Men han prøver igjen – for hummersesongen varer jo i to måneder, har jeg lært.