Surdeig og krabber har vel svært lite med hverandre å gjøre, men de to tinga der har vært litt i fokus hos meg det siste døgnet.

Jeg har skrevet før at jeg driver med surdeigsbaking – til eget bruk. Det ser selvsagt begrenset hva to voksne mennesker kan spise av brød, men med ferskt brød på benken er det utrolig hvor mye som kan gå. Dessuten syns jeg det er hyggelig å gi bort, hvis jeg skal noe sted – eller eksperimentere litt med oppskrifter.

Men siden jeg for litt siden kom hjem etter 3,5 uker i Kroatia, måtte jeg avslutte den surdeigen jeg da hadde hatt i noen måneder. Surdeigen kan oppbevares i kjøleskap i to uker, så da ble oppholdet denne gang litt for langt. Det betyr at jeg må lage ny – og det bruker jeg 6-7 dager på. Det har jeg gjort flere ganger, og det går helt fint – og er ikke noe «stress».

Underveis, mens man lager ny surdeig, blir det en del til overs når surdeigen mates. Siden jeg ikke liker å kaste noe, har jeg funnet en rågod vaffeloppskrift der den ikke-helt-bakeklare surdeigen kan brukes. I den bruker jeg i tillegg til surdeig (og bakepulver mm) både vanlig hvetemel og havregryn – og kanskje banan, hvis jeg har. De vaflene et blitt svært populære i familien og går unna!

Men nå har jeg vært hjemme en uke og surdeigen er oppe og klar. Brøddeig satte jeg i går, og brødet stekt i dag – og det smakte fortreffelig!

Så var det krabbene. Mannen kjøpte seg noen hummerteiner for et par år siden, og syns det er gøy å prøve å fange hummer. Han forberedte seg godt ved å fiske makrell til teinemat, lagre den til den nesten råtner – og gjøre klar teinene med merking osv.

Søndag morgen kl 08 var han klar til å sette ut tre teiner. De ble trukket i dag – ett døgn seinere. Men det var ikke noen hummer – enda. Kun mange krabber. Men siden jeg er veldig glad i krabber, ble en del av krabbene kokt – og spist. Halvparten av dem var ganske fulle, mens den andre halvparten var litt mindre i.

Men han prøver igjen – for hummersesongen varer jo i to måneder, har jeg lært.