Julegava fra Mannen i år var utrolig nok en tur til Oslo – på sjølveste nyttårsaften! Vi hadde egentlig ingen planer i år – for vi hadde under tvil sagt nei til invitten om en tur til Spania og deretter lagt nyttårsturen til Supetar på is.

Da ble jeg selvsagt mer enn fornøyd over en Oslotur – med overnatting på the Hub og middag på indisk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi toget inn i formiddag – og siden toget var i rute og vel så det – rakk vi en god tur i byen – og med lunsj. Vi fikk tidlig innsjekk på hotellet og sein utsjekk i morgen – så alt borger for en fin nyttårsaften.

Forøvrig var det en fin dag i hovedstaden – selv om mye var stengt. Det var sol og mildt, men en del vind – så planen om lunsj på Aker brygge ble lagt på is.

Før var jeg en del i Oslo – gjerne i embets medfør – men ikke nå lenger. Derfor syns jeg det er veldig stas å komme inn hit en gang i blant.

Så nå er jeg klar for den siste kvelden i 2022 – og definitivt klar for 2023.
Godt nyttår, alle – og takk for at du gidder å lese.

På forsida hver dag har Telemarksavisa et lite notat om hvor mye lengre dagen er blitt siden solverv. Det er alltid inspirerende info for en som muligens er litt over gjennomsnittet opptatt av dagslys og sol.

Men jeg har jo ingenting å klage over – for om ikke lenge vender jeg nesa sørover. Men ikke helt enda altså.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det siste døgnet har vi tilbrakt med mormorungene. Det var stas! Plutselig fylles leiligheten med liv og latter.

Da foreldrene kom med ungene fikk vi spist litt lunsj sammen – og jeg hadde bla laget noen brytebrød jeg nå har god erfaring med. De er ikke på surdeig, men vanlig gjær – men veldig lettvinte og veldig gode. Du finner dem ved å Google «grove brytebrød».

Jeg laget også vaffelrøre med like mye havremel som hvetemel og laget vafler med røkt laks og creme fraîche. Oppskriften fant jeg litt tilfeldig på baksida av Dagbladet i går, torsdag.

Og så fikk vi tatt en tur på kino! På «Folk og røvere i Kardemomme by». Det var skikkelig gøy – for alle fire.

Forestillingen var helt «autentisk» – for oss som husker hele teksten på både tale og sanger. Det var vanskelig å ikke synge høyt;)

Og begge ungene holdt ut hele den halvannen timen forestillingen varte. Særlig minstemann har hatt litt trøbbel med å holde ut en hel kinoforestilling, men denne var ikke noe problem. Gøy!

Nå er de hjemme igjen hos foreldrene, og her gjenstår bare litt rydding. Blant annet ble den fine juleduken i lin som jeg for sikkert 20 år  siden kjøpte på Anfi på Gran Canaria (den gang det var lov å gå rundt med duker over armen og selge til turistene på anlegget), tatt av og lagt til vask for i år.

Nå kjenner jeg nemlig at jula definitivt er over, og det er helt greit.

I dag skriver vi 28.desember, og da får vi vel si at jula er over. I hvert fall er den det for vår del. Etter en relativt hektisk førjulstid i desember, har det vært en rolig julefeiring når det først ble jul.

Men tror jeg kan krysse ut alt jeg hadde planer om å gjøre da vi kom hjem fra Zanzibar 1.desember. Det handlet egentlig ikke så mye om juleforberedelser, men mere om å treffe venner og familie og være sammen med barnebarna.

Og selv om mormorungene har vært på fjellet hele jula – og jeg trodde jeg kom til å savne dem veldig, har de dagene gått fort. I dag kom de hjem igjen – og i morgen kommer de på overnatting. Det gleder jeg meg til.

Ellers var jeg en tur på Mølen i Vestfold i går hos gode venner som har ei lekker hytte der ute. Vi hadde egentlig avtalt å dra til vertshuset i Nevlunghavn for å spise lutefisk, men siden vertshuset var stengt i romjula, ble det lutefisk på hytta i stedet. Men den må jeg si smakte så godt at den sikkert minst er på høyde med den de serverer på vertshuset. Og vi fikk til og med gått en tur i mørket før middag!

Så må jeg bare komme med et hjertesukk på vegne av dem som syns det var noe tull at Telemark og Vestfold ble slått sammen – men som syns det er enda mere tull at vi nå skal splittes opp igjen. Makan til hårreisende bruk av millioner skal man leite lenge etter!

I går kveld, etter juleselskapet, tok jeg meg et glass rødvin. Mannen ville ikke ha noe – men jeg følte for å samle tanker og følelser – alle gode; Men det var ikke lenge før lengselen etter senga meldte seg, så da var det naturlig for meg å ta litt plast over rødvinsglasset  – og spare det til i morra.

I formiddag kom Sønnen og co på sein frokost – og da måtte han jo kommentere det plastdekte rødvinsglasset. Han skjønner seg ikke helt på mora;)
Men sånn er det nå en gang, tror jeg;) En gang sparsommelig, alltid sparsommelig – for det kommer aldri til å falle naturlig for meg å kaste eller helle ut noe som helst;

På godt og vondt, I know;)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ellers fikk jeg tatt meg en god tur rundt sentrum i Porsgrunn og her på Vessia i ettermiddag. Bildene jeg legger ved her er alle fra turen i ettermiddag 1.juledag.

Jeg tok på meg ullsokker og gummistøvler, lang HH-jakke, hansker og hatt. Det holdt hele runda på 6,5 km – men jeg var temmelig våt da jeg kom hjem – utenpå.

Men det var godt å få lufta seg litt – før vi gikk løs på ribberester med tilbehør fra middagen hos Sønnen fra i går – forøvrig den beste ribba ever!

Og det passer jo perfekt for en sparsommelig sjel:))

Ja, så var dagen her, da – sjølveste julaften. Og her sitter jeg ved kjøkkenbordet og drikker kaffe – mens jeg skriver blogg og hører på julemusikk. Juleplata til Didrik: «Det skal bli jul» setter meg i skikkelig bra julestemning – og det trenger jeg.

Vanligvis stresser jeg rundt juletider – som de fleste andre jeg kjenner. Men ikke i år. Det er nok mest fordi jeg ikke behøver å forberede noe særlig mat – og det jeg fikk i oppdrag å gjøre ferdig til julemiddagen, ble jeg stort sett ferdig med i går. Vi skal nemlig til Sønnen og samboer i kveld, sammen med den skjønne snart 7-måndtingen og familien «på den andre sida». Det blir kos.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mormorungene er på fjellet sammen med familien «på den andre sida» der. Det blir forøvrig første jula uten mormorungen, og det er jo litt rart, da. Men fint for dem å være på fjellet.

Uka fram til nå har nå bestått av mange hyggelige aktiviteter – fra julekonsert med Trygve Skaug i Skien kirke på mandag, til kafébesøk med gode venner og annet besøk.

I går var første hjemmekveld i heimen på lenge, og jeg tror at jeg for første gang så det meste av «Kvelden før kvelden» på NRK.

I dag – på sjølveste julaften – har Mannen og jeg til og med hatt ei runde med Padel-tennis. Det er blitt opp til flere padelbaner i Skien-Porsgrunnsområdet, og det er jo kjekt. Men fram til nå har vi bare funnet ett senter som har single-bane (hvis ikke må du altså være fire) – men den banen er til gjengjeld her på Vessia og innen gangavstand.

Mannen vant i dag også, men uten å skryte for mye, må jeg si at jeg er godt fornøyd med egen innsats. Jeg har ikke spilt så altfor mye, men det er gøy når man merker når man får til noe bedre enn da man startet. Padeltennis er gøy – og anbefales for dem som ikke har prøvd.

Så nå kan i grunnen julekvelden bare komme!

Det er rart, det der. Alltid før jul blir det en periode med mildvær, sies det ( og det er min erfaring at det merkelig nok gjør det). Nå er det blitt vått, grått og glatt. Den fine julesnøen som kom for en ukes tid siden, er blitt gjort om til noe vi definitivt kan klare oss uten – og det skjer hvert år på denne tida.

I Wikipedia står det at «kakelinna» ofte inntrer i forbindelse med Tomasmesse som er 21.desember. I år traff dette mildværet ganske så presist rundt da. Før het det seg at mildværet kom pga all kakebakinga og bruk av ovner som varmet opp atmosfæren – men det er vel neppe tilfelle;)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Artig fenomen er det i hvert fall – selv om de fleste godt kunne klare seg uten….

Men i morgen er det over, for da kommer kulda tilbake. Er likevel usikker på om det blir noe mer fristende å bevege seg utendørs da – selv på to friske bein;)

Godt jeg kan trene innendørs på Sats!

Da er vi hjemme igjen etter et døgn på Farris Bad – der vi hadde ei pakke de har kalt «søndagsro». Det syns jeg var et kult navn som passet perfekt – på årets mørkeste søndag.

Vi hadde slått oppholdet sammen med julelunsj på samme sted for ungene våre – og selv om ikke det passet for alle, ble vi fem voksne pluss lillemann på seks måneder. Det er utrolig god mat på Farris, så lunsjen falt i smak hos alle.

Så ble vi igjen, vi da – Mannen og jeg. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, men som jeg heldigvis skjønte etter hvert, var at VM-finalen i fotball falt på samme tidspunkt som vi hadde tid i spa-avdelingen. Men det fikk være greit, tenkte jeg – og koste meg skikkelig på spaet i mer enn to timer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Og med ekstraomganger og straffekonkuranse rakk akkurat Mannen middagen.

Det er uansett helt nydelig på Farris. Syns jeg. Søndagspakken inneholdt i tillegg til rom og frokost, 2-retters middag på kvelden, bruk av spaet begge dager – og sein utsjekk kl 14 på mandag, hvis vi ville.

Det gjorde at vi hadde veldig god tid – til alt. Og frokosten var også helt nydelig – og varte minst til kl 11. Jeg våknet litt tidlig og benyttet spaet før frokost også. Da var jeg der nesten aleine og fikk bla lagt inn ei god svømmeøkt på halvtimen i bassenget.

Det var bare en ting jeg hadde tenkt å gjøre som jeg feiget ut på, og det var at jeg hadde tenkt å gå ned trappene fra «Fjordbadet» og dukke meg i havet. Jeg begynte på trappene to ganger – men feiga ut, gitt. Så det får bli neste gang.

Jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe særlig utav det – og i hvert fall ikke Mannen – men så har jeg en herlig Mellomsøster som alltid vet å benytte anledningen.

Så da jeg ante fred og ingen fare i formiddag, kom jeg hjem til et Facebook-innlegg med brudebildet av oss fra 17.des 1982, der vi begge var tagget. Javel? Da er det jo bare å skru på den sosiale kanalen og ta inn alle de hyggelige hilsningene. For dem er det blitt mange av i ettermiddag. Takk!!

Jeg trodde heller ikke ungene våre husket på brylllupsdagen vår – og i hvert fall ikke når eller/og antallet år. Men det gjorde de gitt! Sønnen kom innom i formiddag med 40 røde, langstilkete roser og en flaske champagne til oss. Fra begge ungene og samboerne. Stas!

I morgen har vi invitert til julelunsj på Farris Bad – og i kveld er det søskentreff  med den årlige pinnekjøttmiddagen på Heistad – så ingen skal si at vi ikke feirer dagen;)

Så selv om vi kan skryte av at det er 40 år siden ( men ikke fullt 40 gjennomførte;) – er det i hvert fall en ting som er sikkert, og det er at det ikke blir 40 år til;)

Som jeg skrev forrige gang, har det vært kaldt de siste par ukene. Og kulda fortsetter – selv om det spås at det skal bli noen varmegrader neste uke.

I dag har det forresten kommet litt påfyll av snø, og det var reine idyllen å gå opp Crøgerlia i kveldinga for å gå på konsert.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi var nemlig på konsert i kveld, i Østsida kirke i Porsgrunn – på «Julenatt» med Emil Solli-Tangen, Jørn Hoel og Wenche Myhre – men Frøydis Grorud må også definitivt nevnes. Hun er fantastisk god på bla saksofon – som er et instrument jeg bare digger.

Kirken var stappfull – og konserten var veldig bra sammensatt og ga skikkelig bra julestemning. Syns jeg. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til Wenche Myhre – men hun syns jeg sang veldig bra, faktisk – til tross for både sykdom og alder. Men sånn er det vel å være gjennomført profesjonell. Og selvsagt var jeg nevø Emil kjempegod i kveld – særlig da han sang «Når himmelen faller ned» sammen med Frøydis på saksofon.

Ellers går dagene akkurat som de pleier – med trening på morningen, litt juleforberedelser, litt barnebarn – og en del sosialt og litt møtevirksomhet på kveldene.

Det er om å gjøre å pleie det sosiale og familien i de ukene jeg er hjemme, tenker nå jeg. Det tror jeg er en god investering.

Barnebarna lever nå sitt eget liv i denne førjuls- og juletida – og sånn er det bare. Vi besteforeldre kommer litt i «annen rekke», og sånn må det vel bare være. Vi får være glad så lenge vi får være sammen med dem – og de vil være sammen med oss.

Det var faktisk noe av det jeg gledet meg mest til når jeg skulle slutte å jobbe, nemlig det å kunne ha fri midt på dagen i vintermånedene mens det fortsatt var muligheter til både dagslys og sol. Jeg syns det var skikkelig deprimerende i de månedene der man både dro på jobb og kom hjem igjen i mørket.

Etter at vi kom hjem fra Zanzibar for snart to uker siden, har det vært mange dager med solskinn.

Da er det om å gjøre å ta seg en tur ut – men man må kle seg godt, for det har vært skikkelig kaldt. I går fikk vi også litt påfyll av snø – men tydeligvis ikke mye på vår kant av landet sammenliknet med andre steder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men ikke for det; snø er riktignok pent å se på, men jeg klarer meg godt uten.

Forøvrig går det med stormskritt mot jul – og avslutningsvis på den lille bloggen min i dag legger jeg ved et bilde av en nydelig hvit amaryllis som har holdt ut hos meg siden starten på november.
Til tross for at den tilbrakte mer enn to uker aleine nede i garasjeboden da vi var på ferie, så har den både overlevd og blitt veldig fin.