Dagen før dagen

Fortsatt er det noen ting jeg må huske på når det gjelder jobben. Ved midnatt mister jeg alle tilganger, så derfor er jeg litt stressa for å glemme noe. Har laget meg ei huskeliste idag, så det ska nok gå bra. 
Nå er siste mail sendt – håper jeg. Det er sikkert de som mottar dem også glad for. I morgen begynner en ny epoke.

Jeg fikk lagt inn ei treningsøkt idag også: Spinning aleine i 60 minutter, deretter noen øvelser med utfall og så litt planke. Er veldig glad for at trening gir meg så mye – og mest av alt har trening gitt meg det overskuddet jeg har trengt for å takle den hektiske hverdagen. 
 

Før jeg avslutter epoken om jobben helt, velger jeg å dele en av de mange hyggelige hilsenene jeg fikk før jeg skulle slutte. Er det rart jeg ble rørt?

 

Feriedag, men litt jobb fortsatt

Fortsatt er det et par ting som må gjøres for å avslutte jobben. Han nye overtar heller ikke før 1.januar – men det er jeg vel også egentlig ganske glad for? Fikk dessuten en hyggelig telefon fra sjefen min idag. Hun lurte på hvordan jeg hadde det – nå 2 dager før jeg skulle over i pensjonistenes rekker – og om jeg hadde noe planer. Jeg sa til henne at en ting jeg var glad for, var at jeg slapp å ha ansvar for «en haug» med barn og voksne i disse Korona-tider, der man må være på 24/7 og aldri ha fri. Det blir jeg glad for å slippe.

Bildet jeg legger ved i dag, tok jeg på jobb i går. Det er en av mange dinosaurer fra samlingen til Lise på kontoret. Hun er ei klok dame som vet det kan være lurt å ha en dinosaur eller to på lur til gutten som har litt maur i rompa og trenger en liten pustepause. Lise er gull.

Siste dag på jobb

Så var mandag 28.desember kommet. Jeg kjenner verken på glede eller lettelse – bare litt tristhet. – Hva er det jeg har funnet på? Slutte å jobbe? Jeg? Jeg som har en så bra jobb, med god lønn, omgås de fineste ungene, har de beste kollegaene? Det er vel naturlig at alt det slitsomme med rektorjobben er glemt på en dag som denne?  

Ligger i hardtrening

Noe av det jeg vet jeg kommer til å bruke tid på er trening. Heldigvis bor jeg “vegg-i-vegg” med SATS og har ingen unnskyldning for ikke å trene. Dessuten liker jeg det veldig godt. Dessverre er det blitt pause i gruppetreningene denne uka, men da går det an å bruke feks møllene – selv om det koster litt mer. Hvis treningssenteret må stenge dørene på nyåret, viljeg bli veldig frustrert. I dag gikk jeg (og løp bare litt) på mølla en times tid og 7 km.