Fortsatt er det et par ting som må gjøres for å avslutte jobben. Han nye overtar heller ikke før 1.januar – men det er jeg vel også egentlig ganske glad for? Fikk dessuten en hyggelig telefon fra sjefen min idag. Hun lurte på hvordan jeg hadde det – nå 2 dager før jeg skulle over i pensjonistenes rekker – og om jeg hadde noe planer. Jeg sa til henne at en ting jeg var glad for, var at jeg slapp å ha ansvar for «en haug» med barn og voksne i disse Korona-tider, der man må være på 24/7 og aldri ha fri. Det blir jeg glad for å slippe.
Bildet jeg legger ved i dag, tok jeg på jobb i går. Det er en av mange dinosaurer fra samlingen til Lise på kontoret. Hun er ei klok dame som vet det kan være lurt å ha en dinosaur eller to på lur til gutten som har litt maur i rompa og trenger en liten pustepause. Lise er gull.
