Dette er et kjøleskap som har drevet inn på «vårt» skjær i løpet av vinteren. Det mangler hyller og dør, men ligger der med tre vegger og motor. – Rimelig tungt å flytte på, men vi skal nok få det bort ved hjelp av «Banana» (en båt som vi har) neste gang vi kommer ut.

Det ser ikke pent ut, og det er litt ille at sånt flyter inn. Det er jo alltid sånn når snøen smelter og vinterstormene har gjort seg ferdig, at vi må plukke opp mye skrot som har kommet inn på strendene – men tror ikke vi har måtte plukke opp et kjøleskap. 

Men da må jeg innrømme at jeg selv, som lita jente, vokste opp med at det var helt normalt å kjøre ut på sjøen og kvitte oss med det som kunne sekke (=synke). Den gang fantes det ikke søppelkasser i nærheten av hytta, kildesortering var ikke påtenkt og det var lenge til man kunne få noen kroner for å pante vinflasker på polet. Vi hadde i mange år dessuten ikke bil og måtte ta Valleruta tur- retur Brevik – eller få skyss med en hyttenabo som hadde kogg og ofte kjørte hjem på søndagene. Det var derfor ikke noe tema å ta med søppel hjem. 
Så da var det andre løsninger som måtte brukes, og pappas løsning var å dumpe ting til sjøs. Jeg husker jeg syns det var gøy å bli med ut på vannet og fylle vann i flasker og annet som kunne fylles og se det synke. Andre tunge ting som sakk, ble også kastet. Jeg skjems av å tenke på det – men den gang var det helt normalt. 
Jeg tenker derfor med gru hvordan havbunnen ser ut langs kysten vår, for dette kan jo ikke bare ha vært et fenomen på Bamblekysten…. 
Men jeg kan altså ikke huske vi kastet kjøleskap – men så hadde vi jo heller ikke det på den tida. Den gang var kjøleskapet ei bøtte i et tau som hang ned i brønnen som vi var så heldige å ha bak hytta. I brønnen var det kaldt. Når jeg skriver dette, høres det ut som om det var for 100 år siden, men så er det kanskje bare 50;)

Så til noe hyggeligere..

Også i dag ble det et helt supert vær på hytta. Jeg tok faktisk sesongens første joggetur rundt Elvikveien i kortbukse og joggesko. Det gikk fint – men jeg drøya bading idag.

På vei hjem dro vi innom mormorungene. Minstemann var ikke helt ferdig med middagen, men hun har allerede lært seg trikset om hvordan få i seg kun suppa og la makaroniene ligge igjen.

Vi hadde egentlig planer om kun en overnatting, men etter dagen i går fristet det ikke å reise hjem. Vi fikk varmet opp hytta, spiste god mat og våknet opp til en helt nydelig morgen, så det var jo bare å bli.

Jeg valgte å ta en snartur hjem på morrakvisten, for jeg hadde glemt laderen til klokka mi ( og det er jo tilnærma krise) – og så fikk jeg tatt tran. (Ja, jeg vet…)
Det meste av dagen ellers gikk til å brenne avkapp fra busk og trær som vi hadde «spart på» i haugevis av år. Jeg trur Mannen kanskje tror at kvist og kvast blir til jord i løpet av rimelig kort tid, men det skjer jo ikke. Derfor var det helt topp å få tatt et røsk i dag, mens marka fortsatt er veldig våt. Vi har nemlig en veldig dårlig erfaring fra bålbrenning en gang, og etter den gangen er  vi blir veldig forsiktige med sånt.

Etter bålbrenninga var jeg så svett og varm at det fristet med en dukkert i sjøen. Som sagt, så gjort. Det var selvsagt kaldt, men gjorde godt. 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går skreiv jeg litt om hyttesameiet vårt – som har pågått i nesten 30 år. I ca 20 år var vi fire søsken som delte, så ble vi tre og nå er vi to. Vi er veldig stolte av dette sameiet og har fått mange spørsmål opp igjennom årene om hvordan det har vært mulig å feriere sammen  hele gjengen, uten å dele sommeren i flere deler. Neida, vi avtalte i stedet felles ferie hvert år, sånn at vi kunne være her samtidig. Da ble det jo ferie i juli på alle. Særlig ungene våre lurte på om det var noen andre på hytta når vi skulle dit. Når vi prøvde å si st det er vel hyggelig å være litt aleine, var de sterkt uenig i det. Da ville de ikke på hytta. Her bodde vi på ett soverom hver – med dobbeltseng under og doble køyesenger under taket – 4 og 5 på hvert rom. Så hadde vi 2 kjøleskap – to familier delte hvert sitt (men jeg trur vi starta med ett og en hylle til hver). 

Hytta er som nevnt 80 kvadrat og er bygget på skrått fjell. Den ser ut som om den har 2 etasjer, men det er kun en inngang nede med to sovealkover uten full takhøyde. Hytta ser derfor større ut enn den er. Men den er nykledd, og nå er også alle vinduene skifta. Ny terrasse er på gang. 

I et sameie må vi bli enige om hvilke prosjekter som skal gjøres, så derfor tar det noen år å komme i mål. Hvert år har vi hyttemøte med møteleder og referatskriver, der vi går igjennom «pågående og planlagte« prosjekter. Det har for oss vært avgjørende for å få alt til å gli så smooth som mulig. Det gjorde vi også i fjor, som var den første sommeren vi bare var to familier.

Denne fredagen har vært helt fantastisk. Etter en spinningtime på Sats dro vi derfor ut på hytta på Ivarsand. Her pleier vi bare å ta dagsturer på vinteren – men nå har vi bestemt oss for å bli til i morgen. Det har vi aldri gjort før i februar , for vår hytte er en typisk sommerhytte. Vi har riktignok i seinere år fått innlagt varmt og kaldt vann, men har valgt å ha dusj ute. Den tar vi ned når sesongen er over. Vi har heller ikke peis. Men når sola skinner og gradestokken kryper opp til 12 grader i skyggen, fristet det å bli over. Så vi prøver.

Hytta har vi nå sammen med min lillesøster. Vi startet med å bygge hytta sammen, fire søsken og mamma, ca i 1992. Det var på bakgrunn av at hytta vi hadde på stranda på Ivarsand fra 1960, ble revet til fordel for «allmennheten». Vi fikk da erstatningstomt like i nærheten. Etter at mamma døde i 1998, fortsatte vi fire søsken samboerskapet på hytta. Vi tilbrakte alle somrene sammen i storfamilien – med oss søsken++ og våre barn. Alle hadde det supert – og vi var på det meste 8 voksne og 10 barn – på 80 kvadrat og samtidig. Barna fikk være inne, og vi voksne måtte sitte ute. I all slags vær – sånn som norske somre er. Men vi hadde alle til tider båt som vi kunne stikke av i, hvis det røynet på. Men det gjorde det sjeldent. 
 

Ca i 2009 valgte broder’n å gå ut av sameiet og heller bygge seg egen hytte – men like i nærheten av oss (og absolutt gangavstand). Tror det var året før Didrik vant den norske MGP, for da fikk vi andre igjen på «gamlehytta» smake litt på kjendis-statusen Didrik plutselig fikk. Da opplevde vi nemlig at småjenter snek seg opp lia her – med parfymerte lapper og blomster. Artig for oss. I fjor valgte mellomsøster å trekke seg ut, så nå et vi to igjen het – men har et like godt søskenforhold alle fire – akkurat som før. Det er noe jeg setter umåtelig pris på. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I ettermiddag gikk jeg meg en tur i området her – og bla ut på det vi kalte «Odden». Der er det nydelige svaberg og supert å bade. Da vi var barn og ungdom var vi mye het ute og på det vi kalte «Fjellet», for å komme litt ut av synet for foreldrene våre. Det var en fin tid – og absolutt alle ferier og helget fra påske og fram til august ble tilbrakt her.
 

Idag fikk jeg faktisk endelig pusset noen vinduer OG begynt på litt hagearbeid på terrassen. Pusse vinduer er et nødvendig onde når du har vinduer «overalt» – mens hagearbeid er en lykke å begynne med. Jeg kan ha tendens til å begynne litt for tidlig med det siste, fordi det gjerne kommer noen fine vårdager altfor tidlig – og så vinter igjen etterpå. Jeg husker jeg fikk et råd en gang om å ikke plante sommerblomster ute før etter 17.mai – men det er jo veldig lenge å vente, da… Nå kan man jo også kjøpe løkblomster å sette ut på våren. Det kunne vi ikke før. Da måtte vi plante løkene på høsten. Så disse går det an å begymen med, samt klippe bort litt vissent og rydde litt, slik jeg gjorde i dag. Deilig arbeid!

Da jeg holdt på med vinduspuss og hagearbeid i dag hørte jeg på en veldig interessant podcast på NRK med  Tore Sagen. Han hadde en samtale med lege og forsker Henrik Vogt: Hva er long Covid? Hvem får det og hvordan blir man frisk? Dette satte mange ting i perspektiv og var kjempespennende! Anbefales, hvis du er interessert i temaet (og det er vel de fleste).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I natt hadde vi de to mormorungene på overnatting. Minstemann på snart 2 har bestemt seg for at hun ikke skal sove i reisesenga (da hopper hun ut), men ved siden av mormor. I tillegg må mormor ligge ved siden av henne helt til hun har sovna – og det kan ta en times tid. I denne tida ligger hun og skravler i et eneste kjør. Det er bare så fascinerende – og jeg skjønner jo bare halvparten, men vi fører en helt grei samtale, tror jeg. Ikke fullt så sjarmerende var det da hun lå og sparke og vrei seg hele natta – og var lys våken sånn cirka 0520. Men hva gjør vi ikke for disse to? Han andre var en smule fornærma for at ikke han fikk ligge ved siden av mormor, for det hadde vi egentlig avtalt før søstera også skulle overnatte. Bestefar skulle så tidlig opp. Men alt i alt gikk det fint – og mormor hadde jo fri hele dagen.

Idag har det blitt en gåtur rundt Lahelle før en time med pilates på Sats i kveld. Og så blir det definitivt tidlig kveld.
 

Når bestefar har bursdag, må det inviteres til bursdagsfest.  Når bestefar ønsket seg bløtkake, var det lett å innfri – så lenge jeg hadde fri hele dagen og dessuten elsker jeg kremkaker sjøl. Så jeg startet dagen med å bake sukkerbrød basert på en oppskrift jeg har etter min mamma. Da skal sukkerbrødet settes inn i kald ovn. Jeg burde kanskje hatt valgt en kakeform som var en størrelse mindre enn den jeg valgte – for å få kaken enda høyere – men det gikk fint å dele den i to (men hadde ikke gått å dele i tre). Favorittfyllet fra gamle dager, når jeg dreiv og bakte bløtkaker stadig vekk, var vaniljekrem og banan. Så det valgte jeg i dag også – og etter min smugsmaking på fyllet, ble det godt. Bunnen dynket jeg med eplejuice. Til sist ble kaka dekket med masse krem, sjokoladehjerter og kiwi. Det tror jeg mormorungene vil like.

Så bakte jeg kanelsnurrer. De ble ikke så verst, de heller.

Før pynting av bløtkake rakk jeg en times tid på Sats. Det ble 56 minutter delt mellom løping og gåing – 7 km. Jeg synes det er helt perfekt å starte dagen med trening når det ligger til rette for det. Da får jeg både en mentalt og fysisk god start.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så til et innspill om noe helt annet…

Da jeg stod på mølla hørte jeg litt på debatten på politisk kvarter mellom vår ordfører Robin Kåss og  ei annen fra AP jeg ikke husker navnet på. I tillegg deltok ei med kompetanse fra rusfeltet, skjønte jeg. Forslaget til ny rusreform opptar meg, og jeg er ikke enig i forslagene slik de ligger nå. Jeg håper derfor ikke at disse blir vedtatt til våren når forslagene skal behandles i Stortinget. Jeg er enig i at politiet ikke skal ta fra eller straffe de slitne, gamle rusmisbrukerne når de blir tatt med  brukerdoser. –  Men ungdommen, derimot, mener jeg ikke skal slippe unna med brukerdoser som er nevnt i forslaget – uten straff som riset bak speilet. De bør fortsatt få tilbud om ruskontrakter som alternativ til straff, slik det gjøres i dag. Jeg har heller ikke tro på at hjelpeapparatet står klare til å ta samtaler med all ungdom som blir tatt med narkotika, slik det nye forslaget innebærer. Så da jeg hørte på debatten idag, ble jeg derfor litt glad for å høre at AP er delt. Tror forslaget er avhengig av et samlet AP for å bli vedtatt.
 

Bursdagsfeiringa til bestefar ble fin – med de nærmeste rundt bordet. Det er litt viktig å bruke de anledningene vi har til både å feire og til å samles, tenker jeg. Enden på kvelden var at vi endte opp med begge mormorungene på overnatting. Mannen må dra tidlig av gårde i morgen, så det blir min oppgave å kjøre ungene i barnehagen. Da er det stor fordel at mormor har fri hele dagen, for rutina med å få av gårde to unger i bil på morningen, går ikke akkurat av seg sjøl lenger, må innrømmes.

Idag har vært en helt vanlig, fin hverdag. Egentlig kunne jeg vel hoppet over å skrive i dag, men så blir det visst noen linjer likevel. Jeg dro på jobb kl 0730 og var hjemme kl 16. Fikk gjort en del nytte for meg i dag, tror jeg – og skal fortsette i morgen. Så blir det noen dager fri.  Satte en brøddeig før trening og lot den heve mens jeg og Mannen dro på en times spinning. Jeg blir ekstra fornøyd når jeg kan gjøre flere ting samtidig. Da jeg kom tilbake kunne jeg sette brødformene rett i ovnen. 

Det beste som finnes er nybakt, varmt brød med gulost og geitost. Det er også eneste gangen jeg foretrekker melk og ikke vann når jeg spiser.

Så hadde jeg lyst til skrive om en ting til – og komme med en oppfordring: Jeg er med i «Transtudien». Er du?  Jeg har forstått det sånn at de har fått med for få forsøkspersoner i dette studiet – som går ut på at man får tilsendt to flasker tran (eller placebo, som er maisolje med sitronsmak). Målgruppa er oss som ikke pleier å ta tran til vanlig (og jeg bare hater tran, men har faktisk klart å vende meg til denne her). Jeg er nå på flaske nr 2 – og hadde til og med med meg tran på en brusflaske da jeg dro på ferien i tre uker. Teorien går jo ut på at tran forebygger Korona – og da tenker jeg det er verdt å prøve. De ønsker fortsatt flere folk i studiet, så da er det bare å ta kontakt med dem. Info finner du på bildet, på etiketten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når studiet er ferdig skal vi få vite om vi har fått i oss tran eller placebo. Underveis må vi også svare på et par spørreundersøkelser om levemåte, sykdom osv – med det er også helt overkommelig.

Kvelden i går var en kveld jeg koste meg foran TV.  Vi så på «Hver gang vi møtes», men rakk litt av Grand Prix også – via lineær-TV, som det vel nå heter. Rakk avstemningen på slutten – og fikk stemt på Tix. For en fin kar! Det var han som fikk flettet inn setningen i overskriften her, i sangen sin. Det er en setning og et uttrykk jeg liker godt og som jeg gjerne kunne tenke meg å leve etter: «Enten så går det bra – eller så går det over». Men det er ikke alltid like lett.
Så var det altså Trygve Skaug som var i fokus på «Hver gang». Han har jeg merket meg oftere og oftere det siste året, men etter det programmet i går er han absolutt en kar jeg kommer til å følge. Jeg visste at han skrev sanger, men ikke at han begynte med å skrive dikt som han publiserte primært i sosiale medier. Jeg måtte derfor søke han opp på Instagram. Han har noen utrulig bra tekster, syns jeg.
Det ble mye grining både her og der igår  – men det har vi ikke vondt av.

»Når hjertet mitt stopper 
skal det ikke være en milliter til overs

alt skal være brukt opp»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ellers minnet kvelden i går meg på tilsvarende kveld for ett år siden. Da satt Mannen og jeg på Anfi del Mar og skulle se på Grand Prix. Unger og barnebarn hadde vært en uke sammen med oss på ferie, men denne kvelden var de på vei hjemover. Vi skulle være en uke til. Vi hadde fått innloggingen deres til NRK, så vi kunne stemme for alle sammen. Det var superviktig, for vi skulle jo heie og stemme fram nevøene Didrik og Emil – som selvsagt hadde den beste låta i fjor. Så da satt vi da, ute på terrassen, med TV vridd slik at vi så og hørte mens vi satt ute. Og vi prøvde å stemme – igjen og igjen – men det gikk jo ikke. Så kom beskjeden om at det var noe feil med stemmesystemet og NRK måtte ty til reserveløsning med forhåndsjuryen. Der var ikke Didrik og Emil plukket ut. For en nedtur! Det kommer jeg aldri til å glemme – typ «Hvor var du når….».

I dag hadde vi middagsbesøk av hele gjengen. Stas! Jeg brukte formiddagen på å lage ei stor kjøttgryte med potetmos. Barnevennlig gelé og vaniljesaus til dessert. Men det er jo ikke så mye de spiser. De voksne derimot, koste seg med maten tror jeg. Det er alltid en fordel å kunne lage ferdig maten på forhånd, sånn at man slipper å bruke tid på det når de kommer – men sette seg ned å leke i steden. Hun som snart blir 2 har begynt å snakke veldig mye – og ordene bare fosser ut. Ikke alle er like lett å forstå, derfor er det veldig fint å få være litt sammen, så jeg får øvd meg i å lytte.

Værmessig var det grått og vått idag også, men jeg fikk gått et par turer på tilsammen 10 km – både før og etter besøk. Det er vel lov til å si at man får et behov for å «lufte hodet» etter noen timers «holoi» med de små. Men jeg klager ikke altså!

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg lett blir værsjuk. Det hjelper ikke at det var fint i går eller dagen før. Når det er vått, småregn og tåke, blir det fort mørkt. Da er de solfylte, varme dagene på Anfi del Mar et godt stykke unna. Da har jeg bare lyst til å pakke å dra igjen – gjerne i morra.

Som jeg har nevnt tidligere følger jeg med på smittetalla. Jeg er daglig inne på VG, ukentlig på FHI og hver torsdag ettermiddag sjekker jeg siste oppdatering på ECDC. I verden rundt oss går smittetallene ned – og har gjort det en god periode. På samme måte øker antall mennesker som får vaksine. Norge er vel ett av de landene med lavest antall fullvaksinerte, men det kan også ha med å gjøre at vi også er et av de landene som har hatt lavest smittetall gjennom hele pandemi-perioden. Vi har også blant det laveste antallet døde Likevel er det surt at det skal ta så lang tid med vaksinering, kjenner jeg – selv om jeg har stor forståelse for at regioner med høyt smittetall skal få flere vaksiner før oss. Det er ikke alltid fordel å ha en forholdsmessig høy alder, men når det gjelder vaksine, er det jo en stor fordel.

Når det gjelder smittetall følger jeg med på SpanIa  – som pr i dag har 409 smittede pr 100.000 og har nedadgående trend, Kroatia som har 109 og  Norge har 70 pr 100.000. Grensen for å bli gul og slippe karantene er 25. Jeg lurer på: Kommer vi dit, tro? Eller er det sånn at vi må leve med «litt» Korona akkurat som vi må leve med influensa og andre sykdommer vi kan bli smittet av? Jeg tror det beste vi kan håpe på som resultatet av denne pandemien, er at alle blir mye flinkere til å fortsette med smitteverntiltak som avstand, håndvask og spriting – og munnbind. Idag og i går har jeg vært et par turer i Skien der de nå har opphevet munnbindpåbudet. Likevel bruker 95% av de jeg så, munnbind. – Jeg også. Det er kjempebra, tenker jeg. 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I formiddag var jeg på to treningshalvtimer på SATS. Jeg er såå glad for at gruppetimene er åpne igjen. Det gir en god variasjon i treningsmulighetene. I dag var det en halvtime kondisjonstrening og en halvtime styrke. Helt perfekt for en gammel dame.

I ettermiddag hadde vi en kafeavtale med mellomsøster og kjæresten. Det var lenge siden sist – og kjempekos. Det er alltid hyggelig å kunne sitte på kafe å skravle på en lørdags ettermiddag. Så kan vi heller ta kvelden hjemme hver for oss.

I morgen kommer mormorungene ++ på middag. Det blir stas – og forberedelser er igang.

Da jeg begynte å skrive denne bloggen, var det noen dager før jeg skulle slutte å jobbe og gå med med AFP 1.januar. Jeg visste ikke hva jeg gikk til når jeg ikke skulle jobbe, for jobben hadde tatt så usigelig mye av livet mitt. Det var jo også hovedgrunnen til at jeg ønsket å gi meg. Jeg visste at planene om ferie i januar fortsatt lå der – og jeg er god til å ha ferie. Men etter det? Hva ville hverdagene bringe? Ville jeg klare å fylle dem? Dessuten var jeg vel ikke helt sikker på om jeg ønsket å ha helt fri fra jobb resten av livet heller. Jeg passet derfor på å si fra til sjefa for Oppvekst før jeg sluttet at de «måtte bare spørre meg, dersom de hadde en liten jobb som skulle gjøres». Så da hun ringte og sa hun hadde et oppdrag til meg, ble jeg veldig glad. Jeg kjente at det var noe jeg ønsket. -Og så er det noe med det at noen «har bruk for en». Det kjennes bra.

I dag er det fredag – og jeg har vært på jobb i to dager. Det har vært veldig fint. Det er noe spesielt med fredager og helger – eller ferier – når man har på en måte «fortjent det»?  Man må yte for å nye osv. 

Jeg har fått en god start på oppdraget jeg har fått og håper jeg kan være til nytte inn mot den ledelsen jeg i en periode skal bistå. Til uka er det vinterferie, men vi skal jobbe noen dager da også. Skoleferier er alltid gode arbeidsperioder – så det blir bra.

 I ettermiddag fikk jeg gått ei runde i Porsløypa. Det var tung, våt snø – og dermed litt tungt å gå, men det gikk. Etter at jeg datt og slo meg på tirsdag, har jeg tatt det litt roligere på turfronten – men jeg er blitt veldig mye bedre bare på disse få dagene. Det er så vidt jeg kjenner litt smerte i venstre arm og i nakken. Egentlig er jeg kjempeoverrasket, fordi jeg trodde at jeg kom til å slite med de vondtene i lang tid, men det ser altså ikke sånn ut. 
I Porsløypa var det faktisk kjørt opp skiløyper for noen dager siden, før det siste snøfallet. Men det var ikke sånn at jeg ødela skiløypa, for den var ødelagt eller ikke i bruk fra før. Leste nemlig i avisa idag om skiløypene på Gulset, som var blitt preparerte og klargjorte – og så ødela turgåere på beina løypene bare etter noen timer. Det er selvsagt trist – men da tenker jeg: Er det riktig at skiløypene skal båndlegge hele turløypa som svært mange turgåere bruker hver eneste dag? Eller hadde det vært mulig å lage skiløyper som ikke tok hele bredden – men som gjorde det mulig feks for gående å gå i en ene sida? Det lurer jeg på i dag..

Forøvrig er det straks reker og hvitvin hos oss. God fredag!

Onsdag tok jeg det helt med ro. Sov utrolig dårlig om natta og verket omtrent overalt. Men utover dagen har det gått gradvis bedre. Jeg fikk råd på apoteket om en Paracet og en Ibux 3 ganger om dagen i 3-4 dager – og da prøver jeg det. Apotekeren sa det sikkert var betennelse i noen muskler, da jeg fortalte han hva jeg hadde gjort. Lege har jeg i hvert fall ikke tid til å kontakte akkurat nå – for i morgen ska jeg jo jobbe.

Men jeg fikk gått et par turer, vært hos frisøren og ordna bryna – og vært på styremøte i borettslaget. Det jeg måtte avlyse var en tur med mammaklubben gjennom 32 år. Det var litt dumt, for nå er det lenge siden vi hadde treftes, men avtalen var å gå til en gapahuk utendørs og i tillegg måtte jeg kjøre bil – og det prøvde jeg å unngå i går. 
 

Og så har jeg gjort et par ting til: Jeg har endelig begynt å se på serier! Mannnen anbefalte så veldig at jeg burde se på Rådebank, men jeg har vært veldig dårlig på å se noe særlig på TV eller serier i det hele tatt. Men nå har jeg sett snart to: Først så jeg på Maxitaxi-sjåfør. Den var jo litt festlig. Så så jeg første sesong av Rådebank – og den var jo kjempebra. Jeg så alle åtte episodene på to dager. Og i går så jeg de fire første episodene av sesong 2. Den er jo så bra – og anbefales for de som ikke har sett (men det har de fleste, har jeg skjønt).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå ska jeg gjøre meg klar for jobb – og er altså engasjert i en 50% stilling fram til påske. Tror det vil passe meg helt perfekt – så jeg gleder meg veldig.