Syns det er vanskelig å ikke la seg prege av nyhetene om dagen. Da tenker jeg både på det som foregår utenriks og det som foregår innenriks. Kunne sikkert nevnt noe  lokalt også, men det blir liksom som bagateller å regne i denne sammenhengen.

Jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig for et land å bare gå inn i et annet land og erklære to stater som uavhengige av landet de er en del av? På NRK-nyhetene  i går beskrev en professor ved UiO Putins tale som «pøbelsnakk» (eller noe sånt). Men han fikk tross alt flertall for å gjøre dette i kongressen «sin» (ikke så rart, kanskje?) 

Hva kommer egentlig til å skje framover? Hvordan skal de komme seg ut av denne konflikten uten at en part skal framstå som taper og en annen som vinner? NRK har en «spørsmål-og-svar-side» det er ganske interessant å følge med på – men sånn jeg leser svarene/refleksjonene som blir gitt, er man høyst usikre på hva som blir utfallet rundt Ukraina. Og hva skjer med oss, dersom NATO blir aktivt med? Syns ikke dette er noe gøy.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den andre saken jeg syns bare er trist, er «pendlerboligsakene» – og nå med Tadia Hajik i fokus. Det ser ikke bra ut. Det er liksom heller ingen trøst at det er så mange andre politikere og ansatte på Stortinget og regjeringsapparat som har gjort akkurat det samme. Jeg ser på sosiale medier at folk (naturlig nok) er forbanna – og kommer med ytringer om politikere som ikke er særlig pene. Det jeg er mest redd for i denne og liknende saker (eks reiseregninger) er at politikerforakten virkelig setter seg i det norske samfunn – og at troa på demokratiet og tilliten til politikerne faller til bunns. Det tenker jeg er virkelig farlig.

Jeg ønsker ikke forsvare en eneste politiker som har snytt til seg penger eller andre goder urettmessig – men hvor har egentlig Stortingets administrasjon vært hen når de nesten har kastet pendlerboliger etter politikere og ansatte på Stortinget? Hvorfor må ikke de stå til rette for rådene de har gitt og vedtakene de har fattet? Det skjønner jeg ikke.

Ellers går no daga`n. I går var jeg en snartur på hytta og møtte på en sel på vei fra tørt land og ned mot stranda. Da jeg nærmet meg, «knurret» den og virket sinna. Jeg stod litt og kikket på den for å se om den klarte å komme seg ned på stranda, men den leet seg veldig lite av gangen. Jeg var derfor usikker på om den var skadet.

Jeg kom tilbake samme vei bare halv times tid etterpå, og da var den vekk – heldigvis. Men artig opplevelse da – og spesielt var det å se en sel med fin pels.

Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av et sukkerbrød jeg prøvde meg på nå – laget uten egg. Mannen har bursdag i morgen – og i fjor da jeg laget bløtkake – med egg, ble den eldste mormorungen dødelig fornærma. Han tåler nemlig ikke egg – og selv om det var andre kaker han kunne spise, ble han skikkelig fornærma over å ikke kunne spise bursdagskaka til bestefar. Så det kan ikke skje igjen – selv om jeg er usikker på hvordan resultatet av den eggfrie kaka blir.

Det er fortsatt litt uvant å ikke jobbe. Det merker jeg spesielt når jeg er hjemme. Der er jeg liksom ikke vant til å ha fri, men jobbe, jobbe, jobbe. Så der blir jeg rett og slett litt stressa, dersom jeg ikke har en plan for dagen som inneholder noe form for «arbeid».

Jeg er ikke sånn når jeg er på reise, på hytta eller i Kroatia. Da finner jeg en helt annen ro. Da behøver jeg ikke ha «program» hele dagen, men kan bruke lang tid på kaffe, gå turer, lese aviser, lese bøker – eller rett og slett bare sitte og filosofere eller høre på nrk.
 

Og det er ikke det at jeg kjeder meg heller, for jeg finner jo på ting å gjøre. Det siste jeg fant på denne uka, var å dra fram den gamle symaskina mi – fra 80-tallet. Den har stått fint nede i boden i garasjen – og kun blitt tatt fram en gang eller to på de 8 årene vi har bodd her. Før det ble den heller ikke brukt så mye – etter at jeg sluttet å sy gardiner. Det gjorde jeg nemlig før. Nå har vi jo ikke gardiner lengre.

Det har nemlig meldt seg et behov for å fikse på et par kjoler, sy inn ei skjorte og lappe buksene til mormorungene. Jeg er jo sånn sett av den gamle skolen -som ikke kan kaste noe selv om det har blitt et hull der, eller sømmen har gått opp. Jeg er overhodet ikke flink til å sy, men kan klare enkle operasjoner.

Så nå har symaskina fått stå på kjøkkenbordet et par dager, og da jeg pakket den vekk i dag, fikk den plass i boden oppe og ikke i garasjen. Det kan bety at det ligger til rette for at jeg kan ta den fram litt oftere.

Sosial har jeg også vært etter at vi kom hjem. Denne uka har jeg hatt avtaler tre av fire kvelder, og det tilfredsstiller også et behov hos meg. Da jeg jobbet, syns jeg det var herlig å komme hjem og bare være aleine og «slippe folk», men nå savner jeg å ha den daglige kontakten med de samme folka. Det krever litt mer å få til avtaler på kveldene, for folk er jo opptatte, da.. Men desto hyggeligere når vi før det til.

Også er det jo mormorungene. De har jeg fått vært sammen med flere ganger allerede  denne uka – og ny runde kommer i morra. Når jeg er med dem, har jeg ikke så mye tid til å tenke på at jeg syns det er litt stille rundt meg – og det er jo fint.

Men i mens skal fredagskvelden nytes – med ferdigkjøpt pokebowl med laks fra den nye Lucky Sushi som har åpnet her på Vessia. Og snart kommer Mannen hjem fra en liten skiferie på Voss. Godt han har fått tilfredsstilt ski- og snøbehovet sitt, for det klarer jeg ikke helt å lokalisere hos meg.
 

Nå har vi vært hjemme i fire dager, og jeg har tatt meg et par turer i friluft – både i skogen på Vessia og langs ælva. Sola har skint fra nesten skyfri himmel, så det har fristet å prøve noen turløyper i tillegg til innendørstreninga på Sats. 

Jeg var litt skeptisk da jeg tok på meg turstøvlene (uten brodder) og la i vei. Jeg var innstilt på å måtte snu på min vei oppover i Vestmarka, men det gikk faktisk helt fint. Det var isete partier, men de var mulig å forsere. Og på nordsiden var det ofte bart. Det har vært varmegrader på dagtid, så selv jeg finner ikke så gode grunner til å klage på været – foreløpig;)

Mormorungene har vi også rukket å ha på overnatting, og det var også stas. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag har jeg faktisk brukt litt tid på terrassehagen og klippet bort det meste av det som var tørt og/eller avblomstret/dødd pga frosten. Det ble nesten to fulle, store søppelsekker.

Det er alltid litt farlig når varmen og sola kommer «for tidlig« – dvs før det er ment å skulle være vår. Da er det alltid en fare for at vekster dør, og dersom du da har det meste i krukker (som meg), er det egentlig bare å innse at de må kastes og nye innkjøp må gjøres.

Nå ser det i hvert fall  veldig bart ut hos meg – men «ryddig» i krukkene, og det liker jeg. Det er lite å gjøre med den eventuelle for tidlige våren – og det gjør meg godt å kunne holde på litt på terrassen.

Flyturen hjem på mandag kveld gikk helt strøkent. Det har sine fordeler å fly ut fra Las Palmas på en mandag ettermiddag – og å lande i Oslo på en mandag kveld. Flyet både tok av og landet på tidtabell, bagasjen kom raskt, og da var det bare å finne transporten til Dalen parkering og hente bilen. Der har vi forresten parkert de to siste gangene, og det er et veldig rimelig og tidseffektivt alternativ – hvis man er avhengig av bil til/fra Gardermoen.

Dessuten var det helt nydelig å slippe testregimet ved ankomst. Vi har ikke hatt spesiell lang ventetid  når vi har vært igjennom det, men det går fort en halvtimes ekstra tid – og det er ikke noe særlig nattestid (og særlig ikke hvis du skal rekke et møte på morningen kl 09, som jeg skulle).
 

Nå er det bare å roe seg ned noen uker hjemme, før reisetrangen melder seg på nytt. Eler dvs at det har den selvsagt allerede gjort, så ny reise er bestilt. Da får jeg liksom ro i sjela I en ellers litt for rastløs kropp.

Det var dette jeg drømte om. At vi skulle kunne være store og små på Anfi -samtidig. Vi investerte i en relativt dyr leilighet i fjor, som ville ha plass til alle – den tredje uka i januar hvert år, sånn omtrent. Det gikk ikke helt som planlagt i år – men vi oppnådde likevel  å få være sammen her – nesten alle.

I går var det hjemreisedag for gjengen – og bare mormor og bestefar ble igjen. Vi skal være her i to dager til. Egentlig hadde vi tenkt å tilbringe de to siste dagene i Las Palmas, men det frister ikke så mye nå. Det er bedre å være her på «trygge Anfi».

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mormorungene har storkost seg – og de voksne også. Ungene har fått velge «dagens basseng/strand» – og funnet sin favorittplass: Beach. 
 

Mamma`n og pappa`n har både fått slappet av (i hvert fall litt)og trent mye. På kveldene har vi samlet oss på terrassen i leiligheten deres på Monte og spilt litt kort. Jeg er ikke så god i kortspill, men har i hvert fall lært meg «President» på denne turen. Gøy!

Ellers er det fint å vite at vi ikke behøver å teste oss når vi kommer til Gardermoen – og at smitterestriksjonene forøvrig er lempet på. Det er helt på sin plass. Syns jeg. Det passer meg helt fint at jeg kun behøver å teste meg for korona hvis jeg har symptomer. Alt annet har vært tullete. Syns jeg.

Når det gjelder smittetrykk og restriksjoner her, virker alt litt lettere. Nå behøver vi ikke vise koronasertifikatet «overalt» (det gjorde vi ikke før heller, men), og levende musikk er tilbake på den lokale baren. Det samme gjelder torgbodene på kvelden. Spania er nok også i ferd med å «normalisere koronaen».

De siste dagene skal nå nytes til det fulle. Det er jeg god på.

Så får jeg heller se hvor lenge jeg klarer å stagge utferdstrangen når jeg kommer hjem;)

Neida, jeg vet at dette ikke er uke tre – men den første dagen i februar 2022. Men dette er likevel vår tredje uke uke her – og mindre enn en uke til vi reiser hjem.
 

Opplevelsen av å være her har vært som jeg trodde før vi dro: En opplevelse av pause fra smitteregimet hjemme – selv om det også er strenge regler her. Og siden vi er vaksinerte med tre doser, tenker jeg at vi kan tillate oss å føle oss trygge. Og skulle vi bli smittet, vil enten vår reiseforsikring eller den kanariske ekstraforsikringen for alle turister på øyene garantere for utgifter ved en ekstra uke med isolasjon eller karantene på hotell pga korona.

Mormorungene, Sønnen, Datter og samboer kom på lørdag – og vi koser oss glugg. Sønnen jobber riktignok hver formiddag fra kl 07 ( som er kl 08 hjemme), men innimellom tar han seg litt fri (selv om han er ekstremt disiplinert). Som i dag. Da var gjengen på Padel – mens mormor (mer enn frivillig) hadde ansvar for ungene. Bare stas  – og null problem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eneste lokkemiddel for å få dem til å ta en pause fra bading var lunsj på restaurant – med is til dessert.

Her på Anfi, hvor det er fire selvstendige anlegg, har hvert anlegg sitt barneområde – med barnebasseng og lekeplass. Og siden dette er dag tre for dem, prøvde vi i dag ut område tre. På Anfi Beach. Det ble en foreløpig favoritt.

Idag har det forøvrig vært overskyet – men 22-23 varmegrader – og et par byger på ettermiddagen. Det gjør godt for alt som prøver å vokse og gro uten vanning – og nå har det virkelig begynt å grønnes i åsene! Vi får se hvor lenge det varer;)