Det var dette jeg drømte om. At vi skulle kunne være store og små på Anfi -samtidig. Vi investerte i en relativt dyr leilighet i fjor, som ville ha plass til alle – den tredje uka i januar hvert år, sånn omtrent. Det gikk ikke helt som planlagt i år – men vi oppnådde likevel å få være sammen her – nesten alle.
I går var det hjemreisedag for gjengen – og bare mormor og bestefar ble igjen. Vi skal være her i to dager til. Egentlig hadde vi tenkt å tilbringe de to siste dagene i Las Palmas, men det frister ikke så mye nå. Det er bedre å være her på «trygge Anfi».
Mormorungene har storkost seg – og de voksne også. Ungene har fått velge «dagens basseng/strand» – og funnet sin favorittplass: Beach.
Mamma`n og pappa`n har både fått slappet av (i hvert fall litt)og trent mye. På kveldene har vi samlet oss på terrassen i leiligheten deres på Monte og spilt litt kort. Jeg er ikke så god i kortspill, men har i hvert fall lært meg «President» på denne turen. Gøy!
Ellers er det fint å vite at vi ikke behøver å teste oss når vi kommer til Gardermoen – og at smitterestriksjonene forøvrig er lempet på. Det er helt på sin plass. Syns jeg. Det passer meg helt fint at jeg kun behøver å teste meg for korona hvis jeg har symptomer. Alt annet har vært tullete. Syns jeg.
Når det gjelder smittetrykk og restriksjoner her, virker alt litt lettere. Nå behøver vi ikke vise koronasertifikatet «overalt» (det gjorde vi ikke før heller, men), og levende musikk er tilbake på den lokale baren. Det samme gjelder torgbodene på kvelden. Spania er nok også i ferd med å «normalisere koronaen».
De siste dagene skal nå nytes til det fulle. Det er jeg god på.
Så får jeg heller se hvor lenge jeg klarer å stagge utferdstrangen når jeg kommer hjem;)