I tillegg klages det over at det er aldri mange turister…
Kan det forstås? Ja, egentlig. Varmen ser ikke ut til å gå over, og gjester som fortsatt kommer, strømmer til restaurantene i havna. Hvorfor er det et problem?
Det er ganske enkelt fordi de som jobber i turistnæringa – ofte 12 timer om dagen, 6-7 dager i uka, er bokstavlig talt «ferdige» når sesongen er planlagt til å være over.
Sesongen starter gjerne i midt i april og ender midt i oktober. Det gjelder både for en god del restauranter, klesbutikker og souvenirbutikker. De andre som holder åpent hele året, er også klare for litt roligere dager nå. De er også færre på jobb.
Derfor kan det faktisk bli et problem når det kommer flere folk enn de har beregnet.
Og som innehaveren i en av klesbutikkene i havna sa: «Jeg har jo kjøpt inn mye varme klær nå, men se på det været! Og januar og februar holder jeg stengt! Tenk om jeg brenner inne med alt sammen!?»
Nei, vi klager ikke over været.
Ja, sånn kan noen tenke – mens vi som kommer nettopp for sol og varme, syns jo været er helt fantastisk og ønsker at det skal vare lengst mulig.
Men i skrivende stund er vi på vei over bukta og inn til Split. Hjem i morra. Og sånn ser det altså ut på dekk: Sol, sjø og blå himmel!
Nå, i oktober og sikkert også i november, foregår olivenplukking. Da er hele familier engasjerte, samt at det kommer «gjestearbeidere» ut på øya for å plukke.
Det er vanlig at det både er grønne og loven på samme tre. De grønne modner visst først.
Jeg har skrevet en blogg om det før, og dersom jeg får det til, legger jeg en lenke nederst i bloggen til den.
Det er utrolig mange oliven på hvert tre!
Det som fascinerer meg er omfanget av arbeidet: Det må være tusenvis av olivener på hvert tre! Og det meste plukkes for hånd – en og en – i tillegg til å bli ristet ned.
Her er sekkene klare for henting, mens plukkerne holder på for fullt.
På mine morgenturer oppe i åsene passerer jeg svært mange olivenlunder, og når de holder på med plukkingen er det mye «liv» å høre. Det er gjerne 3-4 som plukker på hvert tre, de kan ha en radio eller cd-spiller som spiller musikk til arbeidet – og de har rigget seg til med bord og stoler – eller picknic-teppe på bakken som her:
Jeg har lest at det i år er rekordmange oliven på trærne, men at en del av dem har vann i seg pga mye regn i september. Men jeg leste i samme artikkel at det ikke har noe å si for kvaliteten, bare at det kan bli litt færre liter produsert.
Her et av tusenvis av trær ferdig plukket. -Ikke en oliven igjen!
Og hvis bla norske kostholdsråd stemmer, så skal den gode olivenoljen være godt både «for kropp og sjel». Man må bare lære vende seg til å ikke velge den billigste, men den som er kaldpresset, virgin – og som koster litt mer.
Og sommerværet bare fortsetter. Blikk stille i havna igjen i dag, onsdag 30.oktober.
Vi merker det; at det blir tidligere kveld for også her ble klokka stilt en time tilbake natt til søndag,
Det er fint med lys i leiligheten vår på ettermiddagen og kvelden.
Men heldigvis er dagen fortsatt en time lengre – og heldigvis er både dagen, kvelden og natten varmere enn hjemme.
Fortsatt er det enkelte seilbåter å se.
Jeg nyter de stille dagene her, mens Mannen ser ut til å bli litt rastløs. Mine dager går i det vante – med god tid til kaffe på morningen, en deilig løpetur på drøye timen, frokost, en tur i butikken, stranda, en svømmetur, lang lunsj -og opp i leiligheten for litt terrassekos, IPad og etterhvert litt TV – kanskje. Mannens blir omtrent lik, der han får til å sykle og kommer seg rundt på den måten.
Da vi kom ned hit på fredag, hadde vi ikke returbilletter – og tenkte det gikk greit å finne en passende flyreise når tida nærmet seg til vi «måtte hjem» – eller været endret seg.
Men været endrer seg visst ikke – og jeg (reiseplanleggeren) ble litt urolig ved ikke å ha en retur i boks – så jeg begynte å kikke litt. Da oppdaget jeg at returen kom til å bli både ganske dyr og litt «inconvinient» – uansett hvilket valg vi tok. Det kom til å bli minst en mellomlanding eller to (det visste vi) – og en overnatting enten på starten eller underveis.
Lunsj på Riva’n i Supetar i dag
Og siden Mannen er klar for å reise tilbake til treningen på Sats og fysioterapitimer, drar vi hjem allerede på fredag – med overnatting i Split torsdag pga tidlig flyavgang.
Men vi har fortsatt noen dager igjen – i et nydelig vær, i en liten by på en herlig øy – hvor det fortsatt er mye folk og turister – og mye åpent.
Det er så lettvint! – Og takk for det. Så da vi først fikk noen uker «i vakuum» var det enkelt å bestille en ny tur ned til Brac. – Og siden det er så enkelt, valgte vi også å vente til vi hadde sett langtidsvarselet, og da det var bra, var det ingen ting å lure på.
Så i går, fredag, ble det buss fra Porselen til «jernbanen», tog til Torp, fly fra Torp til Zagreb (2 timer 15 min) og deretter fly fra Zagreb til Split (35 min) – med buss i reserve. Så ble det en Uber til havna – og kl 14 var vi ombord i ferja på vei over til Brac i et nydelig sommervær!
En fornøyd båtpassasjer i 25 graders varme og solsteik.
Været den nærmeste uka ser ut til å bli tilnærma perfekt – med 22-24 grader om dagen og 16-18 gjennom natten.
Med denne værmeldinga var det bare å dra!
-Og selvsagt måtte badevannet både testes og måles i dag, og det var fortsatt 24 grader! Helt herlig!
Og ikke et vindpust!
Det ble en deilig ettermiddag og kveld på terrassen i går, og en fin-fin tur i yndlingsløypa mi i dag formiddag. Da er det lett «å komme i vater».
Mannen koser seg – med krykkene innen rekkevidde.Denne «bakkeløypa» må jeg alltid begynne med.
I havna er det fortsatt mye åpent, og noen turister å se og «fremmedspråk» å høre. Det er koselig. Slik vi pleier å gjøre det, blir det en sein lunsj i havna for deretter å være «hjemme» for resten.
I dag ble det «Sjømattallerken» på meg – med både scampi, blekksprut, tunfisk, fiskefilet – og «chard» som er spinat-og potetblandingen.
I natt skrur vi klokka tilbake også her, så da blir det litt tidligere kveld – men en desto mer solrik og fin morgen, får vi håpe.
Oliveninnhøstingen er i full gang, men det er ikke alle som er plukket enda.
Det var vel nok skryt om Supetar og Brac for denne gang;) Håper dere står han av – og kanskje vurderer å ta en tur til denne fine øya – en gang;)
Nei, jeg kommer nok ikke til å bli noen matblogger, men de siste dagene har jeg altså prøvd meg fram med ulike «oppskrifter» i airfryeren. Dvs jeg har ikke hatt noen konkret oppskrift, men tatt utgangspunkt i små filmer («reels») jeg har sett på Facebook.
I går ble det ruller, der jeg brukte «leftovers» som tacolefser, pesto, litt grønnkål, salami, skinke, tomat, paprika og ost.
Her er rullene klare for steking
Det er såre enkelt altså! Først gjorde jeg klar en papirform til i airfryeren, så smurte jeg to lefser med pesto, deretter tok jeg på biter av tomat, paprika og litt påleggsrester som salami og skinke. Så klippet jeg over litt grønnkål og brukte tre ferdige osteskiver i biter på toppen.
Til slutt skar jeg opp rullene, satte dem tett i tett i papirforma og stekte dem i ca 8 minutter på 180 grader.
Og vips, så hadde Mannen og jeg en rask, god og sunn lunsj.
I dag måtte jeg prøve enda noe nytt som jeg hadde blitt inspirert av på sosiale medier: Eggeomelett i airfryerform tilsatt alt du måtte ønske eller/og ha tilgjengelig.
Og her er resultatet – etter 15 minutter i airfryeren på 180 grader!
Mannen og jeg skal snart av gårde igjen, og da er det kjekt å få brukt opp matvarer som ikke varer. I kjøleskapet vårt vårt fantes en bunt asparges, litt rødløk, paprika, tomat og litt spekeskinke – i tillegg til egg (jeg brukte 5 + litt vann, salt og pepper) og en osterest som var for liten til å bli raspet, så den bare skjærte jeg opp.
Først begynte jeg med eggene, som jeg blandet med litt vann, salt og pepper, deretter helte jeg over alt jeg hadde kuttet opp, og til slutt osten. Jeg brukte dobbel papirform for sikkerhets skyld, men det hadde ikke vært nødvendig.
Omeletten ble rett og slett kjempegod – så nå tror jeg at jeg virkelig er blitt en airfryerentusiast!
Vi fikk jo airfryer av ungene til jul i fjor, og jeg må vel innrømme at jeg ikke har brukt den all verdens mye – men litt. Noe skyldes selvsagt at jeg rett og slett ikke har vært så mye hjemme. Men i hvert fall frister det mere nå, når dagene er kortere og kveldene mørkere. – Og jeg er litt mere hjemme.
Her er noen av «trinna» i det jeg laget i dag.
Jeg har derfor vært litt på leit etter tips til hvordan jeg kan bruke airfryeren til mat som jeg/vi liker å spise – og som det kan friste meg å tilberede. Jeg kjøpte en airfryer-kokebok i vinter, men den syns jeg ikke hadde særlig mange fristelser, men derimot mye av det jeg vil kalle «rart».
Denne boka ga ikke meg så mye
Men så kom jeg over en «reel» på Facebook – altså en liten film som viser hvordan man kan lage ulike retter i airfryer, tydeligvis laget i mange andre land enn vårt. Og der fant jeg mye spennende – og enkelt!
Et tilfeldig søk i kveld og bra eksempel fra «en reel» på Facebook
Og så er det jo sånn med sosiale medier, at når du først har vist interesse for noe, så vil mediet vise seg nye filmer eller annonser om akkurat det samme (=algoritmen). Så hver gang jeg logger meg inn på Facebook kommer det derfor nå opp nye små filmer som viser spennende matlaging i airfryer.
Tre lefser i bunnen, revet ost, babyspinat, asparges, små tomater, tunfisk, egg og revet ost igjen.
I dag måtte jeg derfor prøve en rett. På filmen hadde de brukt taco-lefse(r) til bunn, deretter litt revet ost, så et lag med spinat, deretter en boks tunfisk, 3 egg oppå der og til slutt revet ost. Jeg brukte litt flere ingredienser, og la til både små tomater og asparges, samt et ekstra egg og en ekstra boks tunfisk (i vann). Jeg sprinkler litt olje mellom laga, samt krydret med salt og pepper.
Her er «airfryerpanna» tatt fra hverandre og satt sammen. Jeg brukte bare bunnen (nederst til venstre). Det var veldig feil!
Det var da klart til steking i airfryeren, men jeg hadde gjort en stor feil: Jeg hadde lagt alt dette i bunnen av formen – og altså tatt ut «rista» og dermed håndtaket. Og det gikk jo ikke an å bruke formen sånn!? Jeg hadde studert de små filmene på forhånd og lurte nemlig på det, om de brukte «hele greia» eller bare bunnen. Enden på visa ble at jeg måtte prøve å få over alt «grapset» jeg hadde lagt i bunnen av formen over i den litt mindre rista som skulle inni. Jeg klarte det på et vis, men det ble ikke akkurat like lekkert…
Kantene på tacolefsene kom litt for høyt og måtte brettes ned for ikke å bli brent.
Bildene jeg tok av prosessen var før jeg måtte flytte alt over, men bildene etter steking er sånn det ble. . Fortsatt litt «grapsete», men veldig godt!
I dag skulle jeg operert tommelen – endelig. Og selv om jeg gruet meg, var jeg kjempeklar til endelig å få gjort det. Jeg hadde gjort x antall forberedelser i heimen med tanke på at jeg ikke skulle kunne bruke høyre arm på en stund.
Nydelige høstfarger på «Gamle Porselen»
Men i går, da jeg var på en treningstime, fikk jeg en telefon fra et 35-nummer. Først tok jeg den ikke, men da de ringte en gang til, måtte jeg nesten svare. Det var fra sykehuset. Pga «akutt hjelp» måtte de utsette operasjonen min – og fordi håndkirurgen skulle ha perm i hele november, ble det ikke før 2.desember.
Alle tre barnebarna på besøk. Stas!
Jeg ble utrolig skuffa. 2.desember!? Sååå lenge til! Og gips i hele desember og til langt ut på nyåret!? Da skal jeg jo også ut å reise…. Og hva med juleforberedelsene? Skikkelig kjipt, var det.
«Henrik Ibsen» forbi på ælva.
Men i løpet av dagen i går klarte jeg å vende meg til tanken – og bla bestilte vi en tur ned til Supetar om ikke så lenge. Sånt hjelper på humøret. Så i dag er jeg nok litt mindre sur, men fortsatt veldig skuffa..
Som alltid når hjemreisedagen nærmer seg, blir jeg veldig todelt: Den ene delen gleder seg veldig til å komme hjem, mens den andre gjerne skulle blitt litt til.
Men det er vel ganske normalt og sunt, tenker jeg?
Sykkelen min, parkert ved Bystranda i går.
Og heldig er jeg som har mange og mye å komme hjem til. Denne uka har forresten den eldste mormorungen fått vært med bestefar og sett landskamp og fikk dermed oppleve helten sin, Haaland, score to mål!
Det ble kyststien i går.
Det har vært noen utrolig fine 8 dager her på øya «mi». Det har vært sol og godt vær hver dag, og jeg har bada og svømt hver dag. Det har vært opp 23-24 grader i lufta, og like varmt i vannet. Jeg har kunne sittet på terrassen på kvelden, og temperaturen har holdt seg rundt 19-20 grader.
Og morgenkaffen er selvsagt alltid inntatt på terrassen. Det er noe av det beste jeg vet!
Riktignok har det regnet litt et par-tre netter, men det er jo bare fint – når du kan våkne opp til sol på morran.
Det er fortsatt en del turister her – både sykkelturister og andre – og de fleste restaurantene er fortsatt åpne. Jeg har hatt alle lunsjene mine «ute» og som vanlig spist mye god mat. Jeg blir visst aldri lei av maten – selv om menyen er den samme gjennom hele sesongen, og jeg går på stort sett de samme 4-5 restaurantene.
En typisk kroatisk rett: Cevapcici. Pølser laget av hakket kjøtt/karbonadedeig. Gode!Men det går fint å lage seg litt mat hjemme også.
Planen i dag er å ta 1045-ferja over til Split, og fly hjem kl 14. Det er SAS sitt siste direktefly fra Split til Oslo denne sesongen, tror jeg, og jeg valgte det først og fremt for det er perfekt avreisetid herfra (slipper å stå opp tidlig;) Dersom det går og lander på tida kl 17, rekker jeg et «billigtog» hjem og er hjemme i rimelig tid på kvelden.
Når skal jeg ned hit igjen? Det vet jeg ikke, for først må jeg få tatt den tommeloperasjonen på torsdag. Det blir også spennende med Mannens «18-ukers-kontroll» neste uke. Vi hadde bestilt oss en tur til Costa Rica i november (årets «aldri-har-vært-sted), men det har jeg avbestilt. Alt ble så usikkert.
Tok siste svømmeturen på Bystranda i går
Men slik værmeldinga for Supetar ser ut framover, kan det nok hende det ikke blir så lenge til vi drar denne veien igjen. Det er jo så enkelt!
Det er utrolig deilig å kunne fråtse i kortreiste, nydelige grønnsaker og frukt – og til ei billig penge.
Granatepler vokser «over alt» nå, men jeg har ikke vært på slang denne gang;)
Særlig har jeg lagt min elsk på gratepler som jeg bruker med youghurt til frokost, (og det vet jeg at jeg har skrevet før;). Da går det med ca 3/4 eple hver morgen.
Og det gjør ikke noe at kiloprisen på granatepler ligger på 0,79 euro (ca 10 Nkr) på nærbutikken Lidl. Ekstra gøy var det å kjøpe disse nå, fordi hjemme koster ETT granateple 36 KRONER på Kiwi. Da jeg oppdaget at det var stk-pris og ikke kilopris i kassa, leverte jeg det pent tilbake sist jeg var der. Makan!
Så er oliveninnhøstingen startet så vidt. Kroaterne legger virkelig sjela si og mye prestisje i å utvikle olivenoljer på linje med de andre «olivenoljelandene» som Spania og Hellas.
Jeg er mest imponert over måten olivenene høstes på: En etter en håndplukkes de fra treet eller/og ristet forsiktig ned i et nett på bakken. Det er nesten ikke til å fatte når man vet hvor mange tusen oliventrær som finnes rundt forbi. På bildet over passerte jeg to damer som stod innunder oliventreet og plukket i forklene sine etter først å ha ristet en del ned på nettet. Utrolig!
Tett i tett med oliven på greinene!
Under her ser du bilde av mandarinene mine på det lille treet på terrassen. Det står bak den «skyddet» som jeg sydde av seilduk i fjor, for å beskytte litt mot vinden fra sørøst. Den kan være heftig her oppe «i høyden».
Men så lurer jeg på: Bør jeg plukke de inn nå, kanskje? Jeg drar hjem på lørdag, og kommer kanskje ikke tilbake før om noen uker… Blir det for lenge å la dem henge på treet? Tror jeg kommer til å ta dem inn i morgen…
Det lokale grønnsaksmarkedet har også mye snadder. Der selger de også egg fra lokale høner, som jeg har kjøpt noen ganger. Det er gode egg – og gode frukt og grønnsaker!
Her er et lite utvalg av varene.
Ellers har jeg nettopp lest ut de to bøkene jeg hadde med. Da jeg fortalte noen venner hjemme hva jeg hadde tenkt å lese her nede, syns de jeg burde ta med noe mere lystig.
Men jeg tok dem med – og nå er de lest. Det som skjedde i Alvdal og på Gjerdrum er bare helt grusomt – og svært vanskelig å forstå at det går an å gjøre noe slikt mot egne barn. Historiene sier også noe om barns lojalitet – som her er utnyttet på det groveste.
Og selv om jeg helst liker «koselige bøker» og gjerne med happy ending, er det viktig å fordøye slike historier også. Og de er sanne…
Men en TV-serie har jeg altså virkelig kost meg med disse dagene her ( og det skrev jeg om i forrige blogg), det har vært «So long Marianne» på NRK.
Den – og «seriesnakket» kan jeg ikke få fullrost nok – og i går kveld så jeg også dokumentaren om Lille Axel på VG+. Den dokumentaren kan jeg ikke kalle «koselig», men det visste jeg jo. Den oppveksten disse «frie», rusmisbrukende foreldrene ga sine barn på 60- og 70-tallet er bare hjerteskjærende…
