Det går nok over…. Eller?

Jeg er tilbake på drømmestedet mitt: I Supetar på Brac i Kroatia. Jeg dro i går kveld med tog fra Porsgrunn til Gardermoen, hvor jeg overnattet på hotell pga tidlig fly i dag.

Supetar i kveld, torsdag 31.august. Mange seilbåter i havna.

Flyturen gikk strøkent, flybussen til Split gikk omtrent med en gang (kryss i taket), og planlagt ferjeavgang 1245 ut til Supetar gikk som planlagt .

Cruisebåten Norwegian Viva lå i Split i dag.

Jeg rakk til og med ei lita runde i Split – hvilket betyr en liten øl på Riva’n og en tur innom Zara. Da er jeg fornøyd.

Det var nydelig på Riva’n i Split i dag.

Jeg kom til Supetar og opp i leiligheten før kl 14. Alt vel. Denne gangen skal jeg være her i 3,5 uker. Mannen kommer om få dager, søskena mine om ei lita uka – og noen andre gode venner etter det.

Den beste terrassen

Men hva er feil? I de 10 dagene jeg har vært hjemme nå, har jeg prøvd å være sammen med barnebarna så mye som mulig – og særlig minstemann på 15 måneder. Jeg har hatt han på overnatting, og jeg har hentet han i barnehagen så ikke dagene hans skulle bli så lange.

Farmorungen og farfar. Lesing et gøy. Litt;)

4-åringen har vi også hatt på overnatting, siden hun ikke fikk være med broren til Supetar for et par uker siden. Det var kjempekoselig.

Glad i å klatre – som sin bror

Men hva skjer med meg nå? Jeg savner de jo med en gang…. Jeg hadde jo en plan med pensjonistlivet mitt, at jeg skulle reise ganske så mye.

Her er de – alle mine tre fine.

Og planene er der fortsatt, men jeg må nok kjenne litt ekstra på hjemlengselen. Kanskje går den over? Eller kanskje ikke. Da må jeg heller vurdere å legge en ny plan….

Blir aldri lei av solnedgangen her i Supetar, fra terrassen.

 

Jeg har gjort min borgerplikt og stemt

Jeg kan vel egentlig ikke huske at jeg ikke har stemt noen gang – selv om jeg de første årene vakla mellom flere partier,

Det er vel heller ikke noen særlig overraskelse for dem som kjenner meg, at det ble AP i år også. Gammel vane? Ikke egentlig, vil jeg si. Etter 25 år med et eller annet verv i AP eller på lista, har jeg i år fristilt meg fra alle verv og lister. Jeg stod altså helt fritt.

Porsgrunn, min by. Her er det berre lekkert om dagen.

Det er ikke sånn at man et enig i alt et parti står for, og jeg prøver å følge med på debatter og meningsutvekslinger både lokalt og sentralt. Men etterhvert som debattene har gått, var det ikke vanskelig å lande.

Porsgrunn; Vessia; Moldhaugen. Bildet er tatt på Porsgrunnsbrua.

Men fytti katta, nå syns jeg synd på Jonas! Enda en statsråd som må ut å beklage! Jeg syns også synd på de lokale tillitsvalgte som trofast står på stand i valgkampen – og som smilende deler ut roser, mens de må forsvare sentrale politikeres dumskap. Ikke gøy…. Bare trist..

De vakreste grønnfargene

Men de står han nok av – og det blir et veldig spennende valg i alle de tre kommunene i Grenland.

Godt valg! Gå og stem!

Mine roser, på terrassen.

 

Prosjekt grått hår – 11 måneder

Jeg våger meg på et kort blogginnlegg som jeg kun poster på blogg.no. Kall det gjerne feigt, men det er langt vanskeligere å eksponere seg sjøl – syns jeg – enn opplevelser, ferier og tanker om dette og hint.

I hvert fall: Sånn ser jeg ut etter litt over 11 måneder siden siste farging.

For ca 2 uker siden

Er overraska sjøl over hvor greit det har gått – og med det mener jeg at jeg var usikker på om jeg kom ut til å holde ut med meg sjøl.
Men det har gått helt fint,

For va 2 uker siden

Når jeg kommet hjem fra Kroatia nå – og blir hjemme i ca 10 dager, har jeg planer om å legge inn en klippetime. Må innrømme at jeg trives  bedre med litt kortere hår når det først skal bli grått – enn det lange jeg har hatt i alle år.

Fortsettelse følger;)

Nå blir det noen varme dager i Kroatia

Da jeg stod opp i dag og så i retning Split, så jeg allerede varmedisen ligge over vannet. Gradestokken i leiligheten viste allerede 26 grader.

I dag er det vanskelig å skimte fastlandet

Det er så typisk at på litt «kjølige» dager, er hele horisonten krystallklar – og vi kan se både over til Trogir og flyplassen, Split by og cruisebåtene – og fjellene som ligger hele veien sørover.

Her er sikten mye bedre

Men når det er varmt som i dag, blir det ganske disig. Når det er sagt, kan det ikke akkurat sies å ha vært «kjølig» her når temperaturen har ligget på 25-28 grader. Men nå skal det altså ligge på 30-tallet noen dager.

Her er Yr sin værmelding for dagen i dag!

Og her er værmeldingen for nærmeste uke:

Sjøl er jeg veldig glad for at mormorungen ikke fikk det så hett som dette den uka han var her!

Her er han på vei hjem i går – i Modrice-drakta si.

Jeg syns også 30-tallet++ er varmt, men på sånne dager tar jeg det helt med ro.

Jeg lager meg ofte kalde smoothies til frokost. Ofte har jeg youghurt som basis + blåbær, banan og litt havregryn.

Jeg har riktignok vært på min daglige morgentur også i dag, men jeg roer ned på tempoet og passer på å drikke mye vann.

Denne bakken like ovenfor huset vårt har en stigning på ca 200 meter – 1,5 km rett opp. Det holder det, når gradene nærmer seg 30;)

Og så er terrassen vår «gull». Her er det alltid en deilig bris og skygge på dagen.

På denne tida har vi sol på tidlig morgen og sein ettermiddag som her. Egentlig helt perfekt!

Også har vi til og med fått oss markise! Den bestilte jeg online fra Bauhaus på fastlandet, og bare noen dager etterpå ble den levert her – nesten på døra.

Her er de godt i gang. Mannen må inspisere.

Vi fikk hjelp av en nabo til å finne en montør. Far og sønn montør kom dagen etter og monterte markisa. Perfekt!

Vi har prøvd oss med et par parasoller her oppe, men de har «blåst i stykker». – «Brukerfeil», tror jeg det må kalles – når vi har glemt å ta ned parasollene når vi har gått ut for dagen.

I går gikk det meste av dagen til reingjøring av leilighet og sengetøy- og håndklevask. Jeg gikk ikke ned fra terrassen vår før seint på ettermiddagen.

De fleste kroaterne rundt her, kommer også gjerne på stranda på ettermiddagen. Da er det rimelig fullt, kan man si!

Bystranda Acapulco torsdag ettermiddag i 18-tida

Men nå skal jeg kose meg de to siste dagene før jeg reiser hjem på søndag. Jeg skulle egentlig vært her helt fram til torsdag – men har framskynda hjemreisa mi. Det var bruk for meg hjemme, fant jeg ut……

Det er alltid noe som blomstrer i de vakreste farger – selv i denne varmen.

Dessuten skal jeg ned hit igjen innen augustmåned er over;)

En usedvanlig fin uke på Brac

Jeg har en drøm om at barnebarna mine skal kunne – og ville – besøke oss på de feriestedene vi har.

Det høres kanskje «brautende» ut, men jeg tenker sånn at en ting er å ha barnebarna når de er små – og ikke har noe valg – men noe helt annet er når de blir større. Da må de faktisk velge å være hos oss framfor noe annet. Også har vi nå en gang de mulighetene vi har, da.,.

Vi merker det når vi kommer innom mormorungene på en ukedag, når livet går sin vante gang. Da er det fritidsaktiviteter og venner som gjelder. Da har de sjeldent tid til oss.

Det gjelder selvsagt mest for 7-åringen – siden jeg er så heldig å være mormor til to på 7 og 4 år, og farmor til en på ett.

Men jeg har hatt et stort ønske om å ta de med både til Kroatia på vår, sommer eller høst og til Gran Canaria på vinteren. Både farmorungen og de to mormorungene har allerede  vært begge steder – men det er noe med å ville reise hit når de blir større – og kan til og med reise hit aleine. Vi kan ikke alltid hente dem..,

Den lille aquaparken ved Bunja-campingen ved Supetar falt i smak.

Og selvsagt har vi hytta i Bamble – hvor det er kort vei og sånn sett litt enklere.

Vi leide sykkel til han i 4 dager

Men i hvert fall: Denne uka har den eldste mormorungen vært her i Supetar og for første gang en hel uke aleine med bare besteforeldrene  – og storkost seg.

Bestefar og han fløy sammen ned forrige torsdag – og hjem igjen idag. Vi var jo litt spente, da – om hvordan det kom til å gå.

En uke vekk hjemmefra – og særlig fra lillesøstra på 4. Kom han til å lengte mye hjem?

Men neida, det har gått helt fint.

Når badevannet holder 27-28 grader går det fint å trene på å svømme.

Han – og vi – har kost oss en hel uke til endes. Vi har startet og sluttet dagene med enten kortspill eller monopol – og ellers er det bading som har vært i fokus.

Han stod gjerne opp i 7-tida og var klar for Monopol.

Han hadde så vidt våget seg uten armringer før han kom hit, men i løpet av denne uka har han ikke brukt armringene en eneste gang.  Han svømmer nå både på bryst og rygg – og flyter som en sjøstjerne. – Ikke de mest perfekte svømmetaka, men det er ikke viktig.

Bestefar og mormorungen på Jadro’n på første etappe hjemover.

I dag var det hjemreise, mens mormor vinket farvel på kaia med klump i halsen.

Men jeg er ganske så sikker på at det ikke blir så lange tida til neste gang – og da er mormor fornøyd – bare hun får litt egentid før- og gjerne etter;)

«Brac film-festival» faktisk

I dag starter årets filmfestival i den lille byen min som til vanlig har i underkant av 4.000 fastboende. Byen øker riktignok til det mangedoblede i sommerukene, men likevel syns jeg det er artig at de «trår til» med en årlig filmfestival over 4 dager.

Her legges siste hånd på verket.

Jeg har fulgt med på riggingen som har foregått siden forrige helg, hvor den lille salgsbua kom opp innerst i havna.

I går kom også den røde løperen til bruk for alle som skal inn i «kinosalen».

Det er nemlig en utendørs kinosal her – «Kino Mediteran» som rigges hver sommer – og mye lengre enn bare de dagene filmfestivalen varer.

Dette er en fast plakat i havna.

Der kjører de også «vanlige filmer» – og sist helg så jeg at både «Barbie» og «Oppenheimer» stod på programmet.

Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd utendørskinoen her, men jeg vurderer det denne gangen.

Sånn ser det it i kinosalen i formiddag.

Under festivalen kjører de barnefilmer hver dag kl 11 (og i morgen kommer den eldste mormorungen:), opplegg i biblioteket her med samtaler med filmskapere og andre kl 19, og så en hovedfilm kl 2130.

Til og med har de nachspiel på bystranda (kalles «Acapulco») etter den siste filmen.

Så her kan det bli både liv og livlig!

Her har jeg ringa inn bystranda Acapulco, sett fra vår terrasse;)

 

Nyter gode dager – helt aleine

Jeg er veldig glad for at jeg trives i mitt eget selskap. Det er ikke alle som gjør det – i hvert fall ikke når det gjelder reiser på egenhånd. Sjøl syns jeg det er en nytelse å surre rundt på en flyplass helt aleine – for ikke å snakke om å sette meg ned på en kafé i en by hvor jeg ikke kjenner en sjel.

Men jeg må innrømme at jeg aldri gjør det i egen by. Hvorfor ikke, lurer jeg på noen ganger? Jeg har ikke noe godt svar på det, annet enn at jeg liker å være «anonym». Det føler jeg ikke at jeg er på hjemlige trakter (men det er sikkert bare innbilning;)

Blåskjellene på restaurant Punta var helt nydelige i går!

Her på Brac er jeg noe «midt i mellom». De som jobber på restaurantene og i noen av butikkene rundt her, «kjenner meg». De hilser, noen kysser meg på begge kinna, og noen bare nikker gjenkjennende. Det er nok for meg det. Her er jeg på en måte bare meg – og jeg aner ikke hva de tenker om meg som ofte surrer rundt her aleine.

Lørdag kveld var det mange seilbåter i havna. Det er alltid stas.

Hvis jeg ønsker å snakke med noen av dem som jobber her, gjør jeg det. Uansett har vi alltid noen hyggelige fraser å utveksle. Det liker jeg. I dag har jeg forresten fått gode tips til hvor vi bør kjøpe terrassemarkise. Det trenger vi nemlig – ikke så mye pga sola, men pga mulighetene for en regnbyge i ny og ne. Da hadde det vært praktisk med en markise.

Det hadde ikke vært så dumt med markise på deler av terrassen.

Siden natt til lørdag har det altså kommet en del regnbyger også her – men mest på natta. Men i dag, mandag, skal det hele være over for en god stund. Ikke for det, jeg liker det egentlig når det kommer noen byger, for det gjør så godt for alt som gror, og dessuten gjør det at alle de nydelige «Kroatia-luktene» forsterkes. Det er en rein nytelse å springe i åsene rundt her nå, for det lukter så nydelig.

Skilpaddene ser ut til å trives.

Da jeg kom på torsdag, landet jeg i 32 grader i Split. På fredag var det minst like varmt, før regnet kom på natta og temperaturen dalte. Selv om det har vært sånn «midt-på-tjuetallet» på dagen, har det vært helt ned i 17 grader en av nettene.
Så det har vært god sovetemp, kan du si!

Truende skyer på fastlandet

Men altså, fra i dag av stiger gradene på på dag og natt, så det blir vel mer «back to normal» for denne årstida.

Enkelte steder har det dannet seg skikkelige vanndammer det er vanskelig å passere.

Og jeg fortsetter å kose meg.

«Victory and homeland thanksgiving day» – 5.august

Og for sikkerhets skyld noen ord til: «and the day of Croatian defenders». Feires 5.august hvert år – det vet jeg nå;)

Jeg er i Kroatia nå («igjen»? vil kanskje noen si;) Kom på torsdag.

I dag var det litt overskyet (men ganske så varmt) på formiddagen, så jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur i butikkene bak her vi bor. Jeg hadde bla et ærend på Jysk men da jeg kom dit var det helt mørkt og stengt?! Det er flere butikker på det senteret, og det viste seg at alle var stengt. Det var også matbutikkene – både Konzum, Tommys og Lidl…. Det er veldig uvanlig… Jeg måtte sjekke.

Dette er en av klesbutikkene nede i havna. Stengt.

Det jeg også la merke til var at på de stengte butikkdørene, hang det kroatiske flagg (også fra enkelte hus). Ved litt googling fant jeg altså ut at 5.august er «Victory and Homeland Thanksgiving Day and the day of Croatian defenders» (og det er nok like mange ord på kroatisk). Denne dagen feires 5.august hvert år, og er den dagen i 1995 som kroatene vant tilbake byen Knin og erklærte seg uavhengige fra Serberne og ble en selvstendig stat.
Kroatene hadde dermed oppnådd sitt mål – mens serberne hadde hatt som mål å samle både Bosnia-Herzegovina, Kroatia og Slovenia til et Stor-Slovenia. Det oppnådde de dermed ikke (beklager forenklingen av en stor konflikt).

Blomsterbutikken var stengt.

Slik jeg har overstått det og kan kanskje se litt tendenser til fortsatt, er at det er mange i Kroatia – spesielt eldre folk – som fortsatt bærer nag til Serbia og det serbiske folk. Denne krigen var jo i nyere tid, og svært mange har dårlige opplevelser og traumer knyttet til krigen; også relativt unge folk.

Det ble litt mørkt i formiddag….

Nok om det.
I natt har det vært et forferdelig uvær (som var meldt). Det skulle regne og blåse masse + torden og lyn. Det skulle det forsåvidt gjøre i hele dag også (men det har ikke slått til).

Men det tordenværet som var i natt har jeg aldri opplevd maken til! Det lynte som om det var fyrverkeri som varte i et par timer. Helt utrolig! Dessverre får jeg ikke lastet opp noen video av uværet her.

Bildet er tatt innenfra – i natt.

Men da jeg stod opp i dag tidlig (etter å ha vært oppe diverse ganger gjennom natta), var det hele over. Da var det helt stille, hadde tørket opp på terrassen, og det var i grunnen vanskelig å se for seg hvilket vær det hadde vært i natt.

Her lyser lynet opp hele horisonten.

Og dagen ble bra den! Med unntak av den løpeturen jeg valgte å ta i formiddag da det så ganske mørkt ut. Jeg tok sjansen – og kom ut for ei utrolig regnbøye.

Kanskje litt dumt å ta den løpeturen når det så sånn ut ute?

Jeg var våt som ei kråke da jeg kom hjem. Men det får jeg tåle;)

Men jammen har det vært mye sol i dag. Det ble både en lang svømmetur og litt soling.

Våt – våtere – våtest

Det har kommet mye regn på Bamblekysten i juli i år. Ikke det at jeg kan skryte på meg å ha vært her ute hver dag, men ganske mange av dagene – og noen vi kjenner sa faktisk at det kun hadde vært 4 dager i juli hvor det ikke var kommet regn!

Her ror Mannen hjem  etter et kveldsbesøk på Prisgrunn (jeg gikk;)

Særlig mandag formiddag kom det mye regn på kort tid. Det er sånn nå at bakken er metta, slik at når regnet kommer, legger det seg oppå bakken.

Men det holder seg grønt, da!

Langs veien vi går ned fra parkeringsplassen var det reine vårflommen.

Nede på Ivarsand var det samlet seg en liten innsjø innerst ved fjellet midt på stranda. Akkurat det stedet er litt artig, for da det var pandemi, var det mange som dro ut hit for å sove i hengekøyer eller telt. Og da slo de seg til akkurat her – mellom disse trærne!

Akkurat her pleide de å slå leir!

Jeg husker jeg tenkte flere en en gang, at «jeg håper ikke det begynner å regne», for da blir de liggende i en innsjø.

Her samler det seg nemlig alltid mye vann, fordi de er et bekkeleie som kommer ned lia like ved siden av.

Pappas gamle demning støpt med skjellsand og lite cement, står fortsatt;) Men nå rant det over.

Pappa’n min, da han bygde vår første hytte akkurat her (før den ble revet for å gi plass til «allmennheten» og vi fikk bygge på erstatningstomt i nærheten), laget en slags «demning» litt oppi den lia for å stoppe at vannet rant ned til oss.

Men ved mye vann og regn, som på mandag, flommer det over.

Kyststien – her ved Leirvad.

Det var bare å hoppe fra stein til stein på deler av kyststien denne uka.

Regnvannet gravde dype groper i sanda på vei mot saltvannet.

Vi fikk også med oss «supermånen» 1.august. Den var jo vakker, da!