Jeg har en drøm om at barnebarna mine skal kunne – og ville – besøke oss på de feriestedene vi har.
Det høres kanskje «brautende» ut, men jeg tenker sånn at en ting er å ha barnebarna når de er små – og ikke har noe valg – men noe helt annet er når de blir større. Da må de faktisk velge å være hos oss framfor noe annet. Også har vi nå en gang de mulighetene vi har, da.,.
Vi merker det når vi kommer innom mormorungene på en ukedag, når livet går sin vante gang. Da er det fritidsaktiviteter og venner som gjelder. Da har de sjeldent tid til oss.
Det gjelder selvsagt mest for 7-åringen – siden jeg er så heldig å være mormor til to på 7 og 4 år, og farmor til en på ett.
Men jeg har hatt et stort ønske om å ta de med både til Kroatia på vår, sommer eller høst og til Gran Canaria på vinteren. Både farmorungen og de to mormorungene har allerede vært begge steder – men det er noe med å ville reise hit når de blir større – og kan til og med reise hit aleine. Vi kan ikke alltid hente dem..,
Og selvsagt har vi hytta i Bamble – hvor det er kort vei og sånn sett litt enklere.
Men i hvert fall: Denne uka har den eldste mormorungen vært her i Supetar og for første gang en hel uke aleine med bare besteforeldrene – og storkost seg.
Bestefar og han fløy sammen ned forrige torsdag – og hjem igjen idag. Vi var jo litt spente, da – om hvordan det kom til å gå.
En uke vekk hjemmefra – og særlig fra lillesøstra på 4. Kom han til å lengte mye hjem?
Men neida, det har gått helt fint.
Han – og vi – har kost oss en hel uke til endes. Vi har startet og sluttet dagene med enten kortspill eller monopol – og ellers er det bading som har vært i fokus.
Han hadde så vidt våget seg uten armringer før han kom hit, men i løpet av denne uka har han ikke brukt armringene en eneste gang. Han svømmer nå både på bryst og rygg – og flyter som en sjøstjerne. – Ikke de mest perfekte svømmetaka, men det er ikke viktig.
I dag var det hjemreise, mens mormor vinket farvel på kaia med klump i halsen.
Men jeg er ganske så sikker på at det ikke blir så lange tida til neste gang – og da er mormor fornøyd – bare hun får litt egentid før- og gjerne etter;)
