Jeg syns det er fint å ha tid helt for meg selv. Innimellom. Det er jeg vant til å ha – og særlig nå, det siste året, når verken jeg eller Mannen har vært på jobb, har det vært nødvendig å opprettholde litt egentid. 

Nå har jeg vært hele 8 dager aleine i leiligheten vår i Supetar. Noen lurer på hvordan jeg får tida til å gå – men det er sjeldent noe problem. Det er de små tingene som til sammen utgjør dagen – og på slutten av dagen er jeg alltid enig med meg selv om at det har vært en fin dag.

Særlig Mannen syns det er litt rart at jeg ikke kjeder meg aleine. «Det hadde jeg gjort», sier han – og mener vel at det burde jeg også gjøre. «I hvert fall en hel uke», kan han føye til da. Men det går altså helt fint.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har jo skrevet litt før om hva jeg «driver med» – og det er vel strengt tatt ikke så mye – men bare det å leve litt langsomt og ha god tid er en god følelse. Feks syns jeg det er helt nydelig å sitte på en kafe nedi havna – gjerne med et glass vin – og bare se på folkene som går forbi. Jeg syns det er spennende hver gang Jadro`n kommer inn fra Split med en ny ladning gjester (eller helst fastboende nå, da) – og samtidig se på dem som har kurs for båten og fastlandet. Hvor skal de hen tro? Skal de til «utlandet», de som triller forbi med en koffert? Neppe….. Svært få kroatere reiser ut av landet – i hvert fall på ferie.

I går da jeg var på vei hjem fra havna, gikk jeg bort på ferjekontoret for å kjøpe billett inn til Split til i dag. Jeg kan kjøpe den på nett, men jeg liker å ta turen bortom ferjekontoret. Der borte ligger det et par slitne kafeer jeg aldri har vært inne på – men da jeg så dette skiltet som en av dem hadde satt uti gata, måtte jeg bare ta bilde. 
Alle er vi opptatt av det samme: «Stop the war».

I dag hadde jeg svært god tid i Split før jeg skulle på flyet til Zagreb (og så Sandefjord) kl 1250. Som jeg har skrevet før, går det færre ferjer til og fra Split i vintersesongen – så av og til må vi påregne litt ventetid. Jeg var derfor i Split før kl 09.

 Men jeg er veldig glad i Split og nyter å gå rundt der og se på livet. I dag gikk jeg først rundt Riva`n og gamlebyen – og deretter rundt ved parken i utkanten. Der foregår det mye gjennom sesongen, men nå var det stille der. Før har jeg hatt inntrykk av at den parken er litt sliten, men ikke i dag.

Så gikk jeg bortover mot havna igjen, og det jeg kaller den «kommunale stranda» som ligger like ved sentrum, havna og togstasjonen. Der var det bare nydelig.

Det var lenge mellom flybussene i dag – men jeg kjøpte meg en billett med en annen buss som skulle stoppe i Trogir (som skulle til Zadar). Egentlig hadde bussjåføren lovet å sette meg av i gangavstand fra flyplassen, men jeg tror han glemte det og tok meg med til Trogir. 
 

Men i Trogir stod buss via flyplassen og tilbake til Split klar. Flyplassen ligger bare 5 km fra Trogir, så da var null problem. Og til sammen kostet bussene meg 40 kuna (ca 55 Nkr).
 

Fortsatt hadde jeg god tid – og valgte å gå ned til det jeg kaller «flyplass-stranda». Den ligger 10 min gangavstand (700 m) fra avgangshallen på flyplassen. Genialt, spør du meg – dersom du før en time eller to ekstra før du har fly. Jeg oppdaget den ved en tilfeldighet for et par år siden.

Det går ikke direkte fly fra Oslo til Split i vinterhalvåret. Da må man fly litt «via-via», men som regel holder det med en mellomlanding. I dag skal jeg prøve den nye ruta som Ryanair har satt opp mellom Torp og Zagreb. Jeg er personlig ikke særlig glad i Ryanair, men det var veldig fristende å prøve. Det er tross alt deilig å kunne lande på Torp – og 2,5 timer i et Ryanair-fly skal jeg vel holde ut.

Og snart er det påske:)

Jeg kom hit ned tirsdag ettermiddag. Det går ikke direktefly til Split i vintersesongen, så det ble ei lita runde fra Oslo via København og Zagreb før jeg landa i Split. Der stod flybussen relativt klar for avgang til havna (den går litt sånn når det er passelig med passasjerer om bord) – og jeg rakk 1630-ferja ut til Brac. Det var tidligere enn jeg hadde turt å håpe på.

Sola går ned ca 1745 her nå, så det begynte å bli kjølig innen jeg kom opp i leiligheten. Der var det bare å få skrudd på varmen (det var 11 grader inne da jeg kom). Heldigvis varmes den opp ganske raskt.

Det er rolige dager her på øya. Det er få turister og fortsatt mye som er stengt. Men nede i havna der jeg trives best, er det fire spiserestauranter og to kaffebarer som er åpne. Det holder. I tillegg er det flere bakerier, blomsterbutikk, grønnsaksutsalg, slakter – og tre gedigne matbutikker som holder åpent hele året. Tror flesteparten av de som bor fast på Brac (ca 13.000) handler her i Supetar. Her kommer dessuten de fleste i land fra fastlandet, siden bilferja har anløpssted her.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sist jeg var her var tidlig i januar. Da var det faktisk varmere enn det er nå. Nå har den kalde «Bora-vinden» vært innom øya – og i følge de som bor her skal den komme tre ganger i løpet av mars, før det blir skikkelig vår. 
 

«Bora» kommer fra figuren «Boreas» fra gresk mytolologi – og betyr «Nordavinden». Men til tross for litt sur vind har det likevel opplevdes som deilig i le – og sola har skint fra klar blå himmel. Makstemp på dagen har nok ikke vært høyere enn 13-14 grader – og ned til 4-5 på nattestid. Men det har altså gått helt fint å sitte uten jakke på uterestaurant å spise lunsj disse tre dagene jeg har vært her. 

Som vanlig er jeg på noen gode turer på formiddagen – og det er nok av turstier og veier og velge i mellom. Vanligvis pleier å jeg å gå ut ganske tidlig, men på denne årstida er det lurt å vente til 10-11-tida, til tempen er blitt grei. Da holder det med tynn treningsbukse og fleece-topp. Når jeg er tilbake, er det bare å dusje og gå ned i havna for å ta litt lunsj. 
 

Der har jeg gjerne med meg boka mi – som jeg gjerne kan bli sittende med en time eller to. Jeg lånte «Det som forsvinner» på biblioteket før jeg dro – og den er bare så bra! Leste i omtalen at det hadde vært Obama sin favorittbok i 2020, og skjønner jeg! 

Det er noe med nyhetene om dagen, som gjør at vi vel alle tilbringer mer tid foran dem enn vi vanligvis gjør. Skal jeg være helt ærlig ble jeg litt bekymret da jeg hørte at Russland hadde tatt kontroll over kjernekraftverket.. Støre sier Norge har god beredskap dersom event nedfall skulle komme vår vei. Men hvor godt forberedt er Kroatia? Det aner jeg ikke…. Akkurat det tenkte jeg litt på. Men da må jeg også forte meg å si at mine bekymringer om eget velbefinnende selvsagt ikke kan måles seg med noe av det den ukrainske befolkningen utsettes for. Lurer forresten på hva som skal til for at Putin skal gi seg… Noe må han nok «få», men hva?

Uansett føler jeg meg trygg her jeg sitter i leiligheten på Brac og ser i retning Split, der ferja er på vei innover mot oss. Den kommer og går sånn omtrent en gang i timen. Øylivet her ute er noe av det roligste og deiligste jeg kan tenke meg – og jeg satser på at det vil vare en god del dager til. Og hjemme går visst livet helt greit uten meg. 
God fredag!

Da får dere ha meg unnskyldt for å komme med mine små hverdagstrivialiteter  – i en tid der fokuset er helt andre steder.

Det startet med at treningsklokka mi datt i murgulvet og mistet noe av glasset. Da kunne den ikke brukes på samme måte som før – og i hvert fall ikke i vann. Forsikringsselskapet var villig til å dekke deler av kostnaden for den «gamle» (2 år) klokka – men det var en relativt høy egenandel, samt at de dekket kun det det ville koste å skaffe tilsvarende i dag. Ny kostet 2000 kr mindre enn for to år siden, samt at  egenandelen var på 2000 kr.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uansett fikk jeg et lite tilskudd til ny klokke og kjøpte det. Jeg er jo tross alt blitt «avhengig» av treningsklokke. Jeg fant en «så god som ny» på Elkjøp til kr 5.300 inkl forsikring (uten egenandel ved skade). Men da jeg skulle lade den, passet ikke ladekabelen i noen kontakt jeg hadde liggende (og det er mange!). Så jeg måtte kjøpe ny – og nye 229 kr. 
Så skulle jeg kople den nye klokka til min (minst) 4 år gamle IPhone. Det gikk jo ikke! Telefonen min var for gammel! Hva? Måtte jeg bytte telefon også? 
 

Så da hadde jeg valget: Enten å satse på at den gamle klokka holdt en periode til og levere inn den nye på «50 dagers åpent kjøp» – eller kjøpe ny telefon også. Jeg var jo ikke helt fornøyd med den gamle, for den hadde bla veldig liten lagringskapasitet, så jeg har måttet slette mye for å få plass til det jeg har hatt bruk for.

Jeg funderte på det et par dager og kom fram til at jo, jeg fikk kjøpe ny telefon – for første gang i hele mitt liv. Jeg har hatt det privilegiet at arbeidsgiver har dekket min mobil helt siden mobilens første dager, så «slike» har jeg bare fått i handa ferdig til bruk.

Sønnen, som har greie på telefoner, geleidet meg til Telia, hvor jeg endte opp med både å kjøpe telefon, abbonement og forsikring (uten egenandel). Jeg var litt skeptisk til å gjøre dette mandag ettermiddag – og i løpet av 15 minutter, når jeg skulle til Kroatia tirsdag »via-via» – og med allerede nedlastede boardingkort og vaksinedokumenter. – For tenk om ikke alt ble med over? Og ingen hadde tid til å hjelpe meg i går kveld, og jeg innrømmer at jeg er helt grønn på sånne ting.

Jeg bestemte meg likevel for å kjøpe telefonen, men la både ny telefon, nytt SIM-kort og ny treningsklokke bli værende igjen hjemme. Dette kunne jeg ikke fikse på en times tid i går kveld, så jeg ville vente til jeg fikk litt god tid hjemme om en ukes tid (Og guidence). Og det var ingen ting som tilsa at klokka ville kollapse sånn med en gang. 
 

Men det jeg hadde feilberegnet, var at da jeg kjøpte den nye telefonen, sa jeg samtidig opp det gamle abonnementet! Og det ble fikset på en dag = i dag. Det nye hadde jeg avtalt skulle overføres fredag 11.mars…

Så her står jeg da, på Brac – med en mobil som det ikke kan ringes til eller fra eller sende SMS til eller fra i en drøy uke. Men den «gamle» treningsklokka ser ut til å funke fortsatt. Og heldigvis har vi Internett i leiligheten, så det kommer helt sikkert til å gå helt fint. Men litt irriterende er det, og det handler jo først og fremt om min egen inkompetanse når det kommer til mobiltelefoner og annet datautstyr.   

• Men jeg er en god bruker…..