Akkurat nå sitter jeg på terrassen på hytta og kjenner på stillheten på en solfylt og ganske varm morgen denne siste dagen i august. Jeg dro ut igjen i går – etter å ha sagt farvel til Mannen som skulle på motorsykkeltur med tidligere kolleger noen dager – og etter en god treningstime på Sats. Jeg må innrømme at jeg syns det er veldig deilig å komme i gang med litt saltrening igjen – og føler meg privilegert som kan «velge og vrake» i timer jeg har lyst til å delta på. 

Og jeg syns jeg er enda mere privilegert som kan sitte akkurat her akkurat nå når jeg vet om alle de som strever på jobb. Men jeg må ha fortjent det;)

Det er stille her ute i «sommerferieparadiset». Jeg kan høre og se at det er folk på enkelte hytter, men det er ikke mange; og de er sikkert pensjonister…. Men sommerdagene må jo bare nytes, for i følge værmeldinga er det over om noen ganske få dager. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er det uansett ikke lenge til vi svipper en tur sørover igjen. Sønnen, en nevø og kjæresten, er i Supetar denne uka og har det helt topp, ser det ut til. Sønnen har til og med fått til hjemmekontor der noen dager. Det gir jo nye muligheter…
 

Ellers har jeg tenkt en del på en kronikk jeg leste på NRK.no i helgen, der en «seksbarnsfar og overlege i barne- og ungdomspsykiatri» skrev: «Solen skinner, men jeg vil bare skrike: Vi blir lurt». Den handlet om skolestart for 6-åringer – som ble innført på 90-tallet. Han hadde opplevd skolestarter for foreløpig fem av sine seks barn og mente at 1.trinn inneholdt altfor lite lek og for mye «skole». Barna og foreldrene var blitt lovet mye lek, men var blitt lurt, mente han. Ingen av ungene hans hadde trivdes noe særlig i skolen og hadde opplevd skolen som «et fengsel».

Jeg blir lei meg på skolens vegne når jeg leser slikt. På den ene siden vet jeg jo at den som opplever noe, «eier» sin opplevelse. På den andre siden tenker jeg at beskrivelsen er litt urettferdig eller i beste fall lite nyansert. Kronikken fikk meg  også til å tenke tilbake på min tid som ny tillitsvalgt i den gang Norsk Lærerlag på 90-tallet og kampen mot at 6-åringene skulle begynne i skolen. Argumentene var lik seksbarnsfarens erfaringer fra i dag, nemlig at det kom til å bli altfor lite lek og for mye skole – på skolen – og at 5-6-åringen hadde det best i barnehagen. Jeg husker jeg måtte fronte kampen lokalt i egen kommune, fordi man der var ekstra tidlig ute med å innføre skole for for de minste. Det var ikke så lett…

Men hvordan gikk det med 6-åringene i norsk skole – og dermed innføring av 10-årig grunnskole? Uten å begi meg mer inn på et touchy tema, er det vel ikke uten grunn at i de nye læreplanene med virkning fra 2020 (Kunnskapsløftet) er det føringer om mer lek i 1.trinn – og mer »læring gjennom lek». 
 

Når det er sagt er min erfaring fra de 10 siste årene jeg var rektor, at vi hadde mye fokus på relasjon, trygghet, trivsel – og lek. Det kom mye forskning som tilsa: Ingen trivsel, ingen læring. Det er også blitt pålegg om flere voksne i 1.-4.trinn. Da syns jeg det er litt trist – og overraskende – at ikke seksbarnsfaren som skrev kronikken, har erfart noe av dette med sine skolestartende 6-åringer.
 

Nok alvorsprat for i dag – men sånn går det når jeg er aleine og får altfor god tid til å tenke;) 

• Og neste år er det mormorungens tur til å begynne i 1.trinn…. Da kan det nok hende mormor kommer på banen igjen…

   

En ny, fantastisk helg nærmer seg slutten. Etter å ha sett «Lena-showet» på Kafe K fredag kveld, der vi var enige om at dette må ha vært det beste showet hennes ever, fikk vi overlevert mormorungene lørdag morgen. Datter skulle løpe Grep-løpet, og på kvelden skulle hun og en gjeng fra jobben ut å spise.

Skulle vi dra på hytta? Eller skulle vi bli hjemme? Heldigvis bestemte vi oss for å dra på hytta – og for en helg det ble! 
 

Lørdagen dro vi på Ivarsand og ble der i flere timer. Det er fortsatt en del folk som finner veien til den nydelige stranda, men stadig færre, naturlig nok, når vi nærmer oss september. Stranda og «fjellet» er et supert sted for unger.
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har for n`te gang kjøpt nytt badetermometer, for jeg syns det er litt gøy å måle tempen der jeg er. Det viste 19 grader både i går og i dag. Slett ikke verst! Vi badet alle sammen. Men jeg vet det skal bare et par kalde dager til, så vil det raskt synke.

Kvelden ble jo bare lekker, så Mannen og jeg satt ute til seint. Mormorungene er veldig lette å legge og sover godt hele natta, så det går fint for oss å sitte litt oppe. I går var det faktisk så varmt at det ikke fristet å tenne bålpanna en gang!

På formiddagen kom Datter utover. Hun var kjempefornøyd både med løpet sitt på 13 km – og resten av kvelden. Hun hadde fått bruke leiligheten vår, sånn at hun slapp å ta dyr taxi hjem. Det er en av fordelene med å bo i byen.

Så da ble det vaktskifte sånn tidlig ettermiddag, så vi kunne rydde litt og komme oss hjemover. Mannen skulle tross alt på kamp, viste det seg, så da hastet det litt. Jeg var ikke fullt så happy med å reise hjem i det hele tatt – men jeg kan jo bare reise ut igjen?

Fortsatt er det fint å ha fri.

I går hadde jeg besøk av to gode venner som jeg tidligere har jobbet sammen med. Da fikk jeg denne nydelige hortensia`n. Hun som ga meg den, vet at jeg er veldig glad i dem. 
 

Hun andre hadde med vin – og vi koste oss med ost, kjeks, hjemmelaget Foccacia, rødvin –  og en eplekake jeg hadde laget av epler jeg plukket på Ivarsand på vei hjem i går.

Men det aller viktigste er jo praten rundt bordet. Den går så lett og tida går så fort!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er jo sånn for de fleste, at man møter ulike folk gjennom et langt liv – og man skaffer seg venner underveis. De første vennene får man i grunnskolen og i løpet av den utdanningen man måtte ta.  Når vi begynner jobbe, dukker det opp kolleger man får lyst til å tilbringe tid sammen med – også utenfor jobb.

Når man bytter jobb, som jeg har gjort flere ganger, oppstår nye nettverk av kolleger. Noen blir med videre, mens andre «fades» naturlig ut. Det gjelder også skolevenner og studievenner – og barselgrupper. Noen jeg vet om har beholdt venner fra oppveksten og treffer disse jevnlig, mens andre kun har «nye» venner. Kanskje har man flyttet flere ganger, og da er det enda vanskeligere å holde den jevne kontakten med gamle venner eller kolleger – som jeg anser er viktig for å beholde en god relasjon.

Jeg har flere slike «tidligerekollegavenner» som møtes av og til. Det er kjempehyggelig når vi møtes,  men likevel for sjeldent til at relasjonen blir veldig nær. Så har jeg et par «gjenger» jeg treffer oftere og som jeg kjenner at jeg ønsker å holde kontakten med. For min del som har sluttet å jobbe, tror jeg det er viktig å holde på noen sosiale relasjoner. Det er viktig å treffes! De gode samtalene der man kan være seg selv og der det er takhøyde nok til å snakke om også de vanskelige tinga, er viktig. – Og det er ikke antallet venner som teller, men at det er noen der. 
 

I går snakket vi forresten også om hvor viktig det er å torde si nei, dersom man blir spurt om å være med på noe man egentlig ikke har lyst til. Det er ikke så lett å si nei, så det må faktisk øves på, det også.

i dag er det altså fredag. Jeg har vært på step-styrke-time på SATS og er klar for dagen. Mannen og jeg skal ikke på hytta, men være hjemme for å gå på show med «Lena og de» på Kafe K. Det er siste dag i dag – og vi skal på den siste forestillingen. Men vi rekker det – og jeg gleder meg.

Jeg har ikke greie på sopp i det hele tatt, men det aner meg at den soppen jeg tok bilde av i går er en giftig rød fluesopp. Fordelen med å ikke ha peiling på sopp, er at jeg aldri står i fare for å bli forgifta. Jeg tør nemlig ikke plukke en eneste en.

Men har jeg lyst til å lære om sopp? Jada. -Kanskje når jeg får bedre tid? (Den var morsom, tenker jeg.)

I går var dagen med «tusen ærend« på blokka – og jeg rakk alt. Jeg får fortsatt en god følelse når jeg får gjort mye på en dag:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

• Satte brøddeig
• Fikk tak i hevekurv på Clas Ohlson (har leita en stund)
• Var på Polet
• Gikk tur rundt Hvitsteintjern

• Plukka et fullt glass med blåbær

• Vanna på kirkegården i Brevik
• Rakk rådhuset i Bamble akkurat før det stengte
• Henta mormorungene i barnehagen på Rugtvedt

• Hadde en god samtale med Sønnen da han kom innom på kvelden hjemme. Han drar nemlig til Supetar i morgen:)

Da jeg gikk over brua i går på vei til Clas O, oppdaget jeg en seilbåt som var fortøyd med et langt tau i brygga ved Elvekafeen og festet  i Porsgrunnsbrua. Smart? Ikke særlig, spør du meg. Den stengte passasjen for eventuell båter som hadde tenkt seg ut eller inn til brygga.

Men teksten på banneret? Hva mente de egentlig? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstod budskapet – bare at jeg kjente at jeg likte dårlig antydningen om valgfusk («Fuske urner»). Forsøk på å så konspirasjonsteori? Ikke vet jeg. «Stem blankt»? Hmmmm…
Båten og banneret forsvant i går kveld i hvert fall.

Så var det disse posene, da. Er det mulig, spør nå jeg. Etter at mange har tatt det opp i løpet av de siste par årene, er det heldigvis blitt mindre av disse hundebærsjeposene som hadde en tendens til å henge i trær ganske så mange steder langs turløypene. 
I år er posene tydeligvis fått ny farge! Det gjør dem svært synlige i hvert fall….

Sommeren ser ut til å fortsette, så i dag går nok turen ut på hytta igjen. Så heldig jeg er som har fri!

Det begynner å gå opp for meg at jeg har god tid. Det betyr ikke at jeg rekker å kjede meg eller syns dagene går seint, men jeg kan kjenne på at det jeg ikke rekker å gjøre i dag, kan jeg faktisk gjøre i morgen. -Eller en annen dag.

Fram til nå i livet har jeg alltid vært opptatt av å gjennomføre en plan eller en aktivitet med en gang – for jeg vet jo ikke om jeg får tid seinere? Nå kjenner jeg allerede at jeg kan tenke litt annerledes. 
 

I går hadde jeg egentlig en plan om å kjøre hjem ganske tidlig fra hytta for å gå en topp – eller ta en treningstime på Sats. Men etter å ha klargjort hytta og vannet «hagen», satte jeg meg på veranda`n for å lese litt i boka mi. Jeg nærmet meg slutten, og den var blitt mer og mer spennende – eller kanskje tragisk, er et bedre uttrykk. 
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor jeg kjøpte akkurat denne boka, men den har vært fantastisk god – og tankevekkende – og lærerik. «Balansekunst» av Rohinton Mistry handler om en gruppe mennesker som lever i India i perioden fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Epilogen er skrevet i 1984 – og boken har ingen happy ending. Hovedpersonene opplever kastevesenets  grusomheter og må virkelig kjempe for å overleve – men til hvilket liv… Jeg måtte bare lese ferdig Balansekunst før jeg dro hjemover. Da var det blitt ettermiddag..

På vei hjem avløste jeg Datter som ville ut å løpe en tur. Det er lett for meg å kjøre innom. Hun (eller vi) er inne i en toukers periode nå, hvor det er fint at vi (=jeg, for Mannen har avtalt jobb) kan stille opp litt ekstra.

Ellers er det en uke siden jeg tok vaksinedose 2 i dag. Det føles godt å være ansett som fullvaksinert i Norge – og snart i resten av EU. I Kroatia er det forresten greit bare du har tatt begge stikka. Det er egentlig litt rart at landene har ulike regler innafor EU og EØS. Men det betyr vel bare at landenes selvstendighet innafor EU-systemet er ganske stort? I hvert fall innafor dette området.

Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av noen av blomstene på Blodbeger-planta som jeg fikk som avleggere fra en kollega på Åfoss. Først var det dem jeg satte på hytta som kom best, men nå er det dem jeg satte hjemme som kommer fint. 
Jeg har aldri hatt denne planta før – og blomstene fascinerer meg.

Tror jeg vil ha den neste år også – og prøver nå å finne ut hvor frøene sitter. Det finner jeg nok ut…

I helga hadde vi avtalt å ha mormorungene lørdag til søndag. -Ikke fordi vi «måtte», men fordi vi hadde lyst. Det betydde at vi både hadde fredagen og søndagen til egen disp – som er et privilegium for besteforeldre.

På fredag tente vi bålpanna og overvar en nydelig kveldshimmel og fullmåne. Vi fikk både besøk av de gode vennene våre som skulle videre til Skåtøy – og broder`n, som var hivd ut av egen hytte fordi det var damefest der. I tillegg kom svoger fra Nesbru. 
 

Broder`n fikk vi overtalt til å overnatte – og lørdag morgen fikk jeg kjent på godfølelsen ved å være på en måte tre familier samlet rundt kaffekoppen – og de gode samtalene.  Når nå  endringer skjer i løpet av kommende år, vet jeg at jeg kommer til å savne akkurat det – at alle de morgentrøtte hodene kommer ut fra hvert sitt rom for så å samles rundt kaffetrakteren og kjøkkenbordet. Vi har vært heldige som har hatt 30 år med denne kosen. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når mormorungene er på hytta, går det i hundre. Det vet vi – og det er gøy. Jeg har et ønske om at de ungene – og kanskje farmorunger hvis jeg er så heldig – kan trives like godt på hytta som vi og våre unger har gjort. Da kan kanskje den grunnleggende ideen og opplevelsen av hyttekollektivet få leve videre etter oss. Det er i hvert fall mitt genuine håp.

Når vi nå har så mye fri gjør det jo ingenting at de våkner tidlig om morra’n, for den søvnen kan jo bare tas igjen.

Da mormorungene ble hentet i ettermiddag dro Mannen og jeg til Sjøterrassen på Kjønnøya. Der hadde vi avtalt sein lunsj med våre venner fra Skåtøy.

Det var en nydelig ettermiddag, så koggturen bort kunne nytes i fulle monn.

På vei tilbake fra Kjønnøya fant mennene på at det kunne være lurt at kjentmann Mannen kunne slepe den ikke fullt så kjente mannen i Kjønnøyas indre skjærgård. Men det ble bestemt at den ikke fullt så kjente båten skulle slepe den litt mer kjente,men desto tyngre koggen – men med skipper Mannen til bords i den ikke-så-kjente båten. 

Det viste seg å ikke væte fullt så god ide, men vi kom oss hjem. Og «hjem» i kveld betyr hytta. Det er privilegiet har vi som altså ikke skal på jobb.

Jommen kom den gitt – fredagsfølelsen. Det handler jo bare om selv å gjøre den til en litt annerledes dag enn de andre dagene i uka. Feks kan vi jo invitere noen? Som sagt, så gjort. Det betyr at mye av denne dagen har gått til litt forberedelser til det – litt hjemme, og resten på hytta – for det er her ute de kommer innom. Det er er noen gode venner vi ikke har sett siden starten på ferien. Gleder meg!

I går gikk turen til Øvrumskollen på Jarseng. Der er det ei fin rundløype som tar en times tid. Det er jo et nydelig vær om dagen, så det er jo bare en fryd å gå i skogen. – Relativt tørt er det overalt også.

I dag startet jeg dagen med spinning. Det er lenge siden sist.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg må erkjenne at etter at jeg tok vaksinedose 2, er jeg blitt litt mindre opptatt av smittetallene (men bare litt). Jeg syns det er spennende å følge med – og spennende å følge debatten rundt pandemien. I dag kom jo regjeringen med nye reiseråd, dvs at i denne uka som er oddetallsuke, kommer de bare med land de «lukker» eller endrer status til. Det gjør de hver uke. I partallsuker åpner de eller gjør land grønne. ECDC endrer hver uke.

Når det gjelder Kroatia har de hatt stabil smitteutviklingen i hele sommer – selv om de har økt og er oransje på smittekartet. Kroatia har nå passert 90 smitta pr 100.000, men man må passere 200 smitta pr 100.000 for å bli rødt. En positiv ting med Kroatia er også at de de siste ukene har hatt færre enn 1% som har testet positivt på korona-testene (men testet tilstrekkelig antall). Det betyr at kan holde seg grønne til de passerer 75 pr 100.000. Så kanskje kommer de dit igjen? Vanskelig å si når det blir, men det gjør altså ikke så mye nå.

I morgen blir det full rulle med mormorungene på overnatting. Det blir stas, for nå er det lenge siden forrige overnatting uten foreldrene. Det er ofte bedre sånn.

Da jeg begynte å skrive denne bloggen i starten av januar i år, hadde jeg akkurat slutta å jobbe – første gang. Så begynte jeg som kjent å jobbe en periode igjen – og slutta for andre gang 1.mai. Etter det har det stort sett vært ferietid.

I perioden som har vært har det derfor ikke vært så stort fokus på jobb der jeg har vært – men mer på planer for ferien, hva man har gjort i ferien osv. Men nå starter alle opp igjen, og da er jo jobb tema overalt man er: I butikken, hos frisøren, hos hudpleier`n osv. 
 

Det er mange som vet hvem jeg er og hva jeg har jobbet med – og i sin høflige smalltalk med kundene spør de selvsagt om det er hektisk nå rett før/etter skolestart, om hvordan det er stante opp igjen, om ferien har vært bra Osv Det gjelder jo også selvsagt folk jeg møter på gata.

Fortsatt vet jeg ikke helt hva jeg skal svare når de spørsmålene kommer opp. Første gang tror jeg at jeg bare bekreftet at «ja, nå er det mye å gjøre» og «ja, det er hektiske dager». Jeg fikk meg liksom ikke til å si at «jeg har slutta å jobbe, jeg». 
 

Men i det siste har jeg bare måtte øve meg på å si det: «Jeg har gått av med tidligpensjon, jeg – så jeg jobber ikke lenger». Jeg må liksom ta sats hver gang, for å få det overstått. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg føler det sånn, men det har vært litt vrient – men det går seg nok til.

Jeg har jo tross alt kalt bloggen for «frifrajobbrestenavlivet«, der jeg kunne øve meg litt, og der jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan det kom til å bli – samt ha en arena der jeg kunne «mene noe». 
 

• Så får vi se hvordan det går.

I dag kunne Mannen og jeg endelig dra bort til vaksinesenteret og få satt den andre vaksinedosa. Det kjentes utrolig godt – og det var ingen kø eller venting. Jeg lar jo aldri en anledning til å gå, gå fra meg, så jeg valgte å ta det som en tur bort til Beha-kvartalet. 
Det er første gang på flere uker at jeg har gått gjennom byen fra vest til øst, og det var både åpnet et par nye kafeer siden sist – og ikke minst var rådhusparken blitt fin – med fontene i vannspeilet og nydelige blomster overalt. Porsgrunn er en fin by! 
 

Også følte jeg meg vel omtrent 10 kg lettere på veien hjem – enn bort. Rart, hva et sånt stikk kan gjøre med deg.

Etter vaksine – og etter etterlengtet frisørtime – pakket jeg sekken og dro på hytta. Jeg hadde en plan om å kjøpe et par planter og noen frøposer som kunne sås nå på høsten. Det ble mer eller mindre bomtur til Hageland, for de returnerte visst alle frøene sine innen 1.august (for å få retur på dem), og solgte ingen frø i høsthalvåret. Men de trodde kanskje Plantasjen hadde – og det hadde de. 
Så nå har jeg sådd ruccolasalat, reddiker og spinat – så får vi se om de kommer før frosten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var nemlig ledig plass i pallekarmene etter at kålen var høstet inn. Men fortsatt vokser grønnkålen, da – og neste år skal jeg plante flere grønnkål, for den grønnsaken er anvendelig til så mye.

I tillegg har jeg hatt glede av sukkerertene og etterhvert tomatene jeg har planta på hytta. 
 

Urtene kommer også bra.

Og fortsatt er det jordbær på gang i pottene, mens i det store bedet, ble det tidlig slutt på bærene, syns jeg. Enda jeg både hadde laget fugleskremsel og tredd et nett over dem.

Så må jeg bare vise bilde av den nydelige hortensiaen som blomstrer så fint på vei opp til hytta. Det er første gang i år at den har fått så mange blomster. Hortensia er en av de fineste plantene jeg vet – og sørlig de som har stått noen år og ikke er «førsteårs» fra hagesenteret.

Det var helt nydelig på hytta i dag, og det ble både tid til et bad og en stille stund på terrassen. Nå har alt feriefolket reist hjem, det er helt stille  – og det er i det hele tatt veldig rart å være her – midt i august og midt i uka.
 

Men jeg tror jeg blir her til i morgen, for da skal det visst også bli en fin dag.

Man får noen perspektiver om dagen, når man ser bilder fra Afghanistan eller Haiti. Disse folka går bare fra den ene lidelsen til den andre – mens vi sitter her på vår grønne gren og vet knapt å sette pris på hvor heldige vi er – og hvor tilfeldig livet er. Jeg prøver i hvert fall – å tenke litt på det om dagen.

Vi valgte å dra hjem fra hytta i går. Da fikk vi også kjørt innom mormorungene på vei hjem. Når de gjør seg klare for ny uke i barnehage og på jobb, kan vi kjøre rolig hjem og vite at neste dag er helt blank. Fortsatt veldig rart, det der.

I dag tidlig stekte jeg først et brød jeg hadde forberedt dagen før og tatt med hjem fra hytta. Det var veldig gøy at surdeigen som hadde stått i kjøleskapet i nøyaktig 2 uker og 2 dager, bare kunne settes på kjøkkenbenken og mates – og så var den klar igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har fått et favorittbrød fra «Skillebekk surdeigs-boka», og det er «grovbrød med frø og havre». Det blir supergodt. Syns vi.

Desuten fikk jeg plukket et stort glass med blåbær på hytta i går – og det finnes vel ikke noe bedre enn ferskt brød med rømme og rørte blåbær. 
 

Blåbær er skogens gull, spør du meg.

Siden jeg har som mål å ha en treningsøkt på minimum 30 minutter ( og helst mye mer) hver dag, valgte jeg i dag å ta turen til Blåfjell i Siljan. Der har jeg vært flere ganger før, men ikke i år. Blåfjell er en av «Titopperne», og det er ei rundløype der som jeg tok i dag, som er på 7,6 km. Fin tur – i godt vær! Det var forresten mye bær langs ruta – både bringebær og blåbær.

Dessuten var værmeldinga sånn at det skulle være finere vær i Siljan enn i Porsgrunn – og det passet fint. Jeg liker ikke regn på tur. 
 

Nå etterpå har jeg tenkt å gjøre min borgerplikt, nemlig å stemme. Syns det er en fin ting at de har gjort det enkelte stemme – feks på biblioteket – som har  lang åpningstid. 
 

Jeg er heller ikke i år i tvil om hvem jeg ska stemme på, og tror ikke det endrer seg fram mot valgdagen. Og siden vi heller ikke er hjemme 13.september, kan jeg like gjerne stemme nå.