Det begynner å gå opp for meg at jeg har god tid. Det betyr ikke at jeg rekker å kjede meg eller syns dagene går seint, men jeg kan kjenne på at det jeg ikke rekker å gjøre i dag, kan jeg faktisk gjøre i morgen. -Eller en annen dag.
Fram til nå i livet har jeg alltid vært opptatt av å gjennomføre en plan eller en aktivitet med en gang – for jeg vet jo ikke om jeg får tid seinere? Nå kjenner jeg allerede at jeg kan tenke litt annerledes.
I går hadde jeg egentlig en plan om å kjøre hjem ganske tidlig fra hytta for å gå en topp – eller ta en treningstime på Sats. Men etter å ha klargjort hytta og vannet «hagen», satte jeg meg på veranda`n for å lese litt i boka mi. Jeg nærmet meg slutten, og den var blitt mer og mer spennende – eller kanskje tragisk, er et bedre uttrykk.
Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor jeg kjøpte akkurat denne boka, men den har vært fantastisk god – og tankevekkende – og lærerik. «Balansekunst» av Rohinton Mistry handler om en gruppe mennesker som lever i India i perioden fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Epilogen er skrevet i 1984 – og boken har ingen happy ending. Hovedpersonene opplever kastevesenets grusomheter og må virkelig kjempe for å overleve – men til hvilket liv… Jeg måtte bare lese ferdig Balansekunst før jeg dro hjemover. Da var det blitt ettermiddag..
På vei hjem avløste jeg Datter som ville ut å løpe en tur. Det er lett for meg å kjøre innom. Hun (eller vi) er inne i en toukers periode nå, hvor det er fint at vi (=jeg, for Mannen har avtalt jobb) kan stille opp litt ekstra.
Ellers er det en uke siden jeg tok vaksinedose 2 i dag. Det føles godt å være ansett som fullvaksinert i Norge – og snart i resten av EU. I Kroatia er det forresten greit bare du har tatt begge stikka. Det er egentlig litt rart at landene har ulike regler innafor EU og EØS. Men det betyr vel bare at landenes selvstendighet innafor EU-systemet er ganske stort? I hvert fall innafor dette området.
Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av noen av blomstene på Blodbeger-planta som jeg fikk som avleggere fra en kollega på Åfoss. Først var det dem jeg satte på hytta som kom best, men nå er det dem jeg satte hjemme som kommer fint.
Jeg har aldri hatt denne planta før – og blomstene fascinerer meg.
Tror jeg vil ha den neste år også – og prøver nå å finne ut hvor frøene sitter. Det finner jeg nok ut…
