Jeg vet ikke hvor gammel denne Bernina’n er – men jeg kjøpte den mens mamma levde – og hun døde i 1998….

Kanskje er den 35 år? I tillegg kjøpte jeg den brukt den gangen… Og den eneste grunnen til at jeg kjøpte en Bernina, var at mamma hadde en sånn. Da kunne hun lære meg å bruke den.

Hva brukte jeg den til før? Jo, da sydde jeg ofte gardiner – metervis med gardiner. Vi har bodd i to store hus med mange vinduer – og alle vinduer måtte jo ha gardiner! I tillegg jobba mamma i gardinforretningen «Hansen og Dysvik», og da kom det stadig inn noen nye stoffer som mamma syns jeg burde sy gardiner av.

Nå er det helt slutt på gardiner – heldigvis – syns jeg. Rommene blir jo så mye lysere uten dem. -Og trenger man litt skjerming, bruker vi jo gjerne persienner. Passer meg bra – men for gardinbutikkene er det vel snart helt slutt for alle.

Bra at min mamma ikke opplevde det, da…

Men hva bruker jeg symaskina til nå? Jo, fortsatt til litt lapping av tøy – og du vet du er oppi åra når du driver med det. Det hender jeg lapper litt for ungene også – dvs mest for barnebarna.

Men i dag har jeg altså turt å klippe av ganske mye nederst på ei Pulz-bukse jeg kjøpte for «bare noen måneder» siden. Den var en «god bukse», deilig stoff – og dyrere enn jeg vanligvis kjøper… Men den var altfor lang i beina!
Jeg tok derfor og fallet den opp for hånd – men fallen ble altfor stor, stinga syntes, og det har rett og slett ikke vært fint!

Men i dag tok jeg altså rev i seila og klippet av 4-5 cm nederst på buksebeina, kastet for kantene – og sydde opp fallen med maskin.

Og selv om fallene kanskje ikke ble helt like (jeg er ikke så nøye sånn, og det kan gå litt fort), er jeg godt fornøyd med resultatet!

– Litt tidlig, tenker du? Ja, det kan jeg vel være enig i – men sånn ble det i år. Uansett handler det om å rydde og pakke vekk utendørs, for inne er det som det pleier.

Vi bruker nemlig ikke hytta så ofte i den kalde årstida. Da blir det mere «søndagstur»-type. Men Mannen planlegger allerede en overnatting til uka (han har store planer om hummerfiske…).

Og det kan godt bli en overnatting eller tre på meg også. Jeg har allerede fylt opp bålpannevedsekken og hogget opp oppfyringsved. Just in case…

Å fyre på bålpanna syns jeg er et must når vi er her og det er kaldt. – Og det hender det jo at det er midt på sommeren også.

Jeg har også høstet alle potetene, og det ble noen kilo!

Jeg har tatt opp maisplanter fra krukkene. Avlingen der ble heller mager.., Det ble kanskje 4-5 maiskolber tilsammen. De andre tørket nok dessverre ut.

Men så ble de jeg høstet supergode, da!

Tomater og sukkererter ble det også mange av. Tomatplanta er den eneste som får stå igjen nå, for der er det flere tomater på gang.

Ellers har vi ryddet inn eller vekk bord og stoler fra terrasser både bak og foran hytta. Noen har fått plass i «Lille Villa» eller «Hovedkvarteret» som mormorungen har døpt den lille bua til.

Og et par bord er skrudd opp på veggen eller/og pakket godt inn. Bæringen ble nok min oppgave i år, men skruing og pakking klarte den fortsatt-gipsa Mannen.

Og når vi nå er ferdige med det meste av utejobben, kan jeg ikke la være å tenke på om «ungene» våre, når den dagen kommer, vil gjøre  det samme høststellet som vi har drevet med i alle år?

-Og akkurat det undret jeg meg over i dag…

Nå har jeg vært hjemme i en drøy uke – og definitivt har høsten vært fin.

Men det som er viktig for meg når jeg er hjemme, er å være sammen med barnebarna – og de er jo fine uansett;)

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Os så må jo hytta sjekkes – og alt jeg prøver å få til å gro. Denne sommeren har det gått fint – men jeg tenkerne alltid at jeg må fire litt på krav og forventninger til hva som jeg kan plante – OG forvente gro. Får være et mål – neste år..,

Men altså, i uka som har gått har vi både fått vært på kino og sett «Quislings siste dager» (fantastisk film, anbefales!), vært på treff med venner hver for oss, truffet barnebarna  – og vært på hytta.

Er det noe å klage over? Neppe.

Min klagen over et par dager med kjølige temperaturer har jeg forstått er fordi vi har ligget i utkanten av Boris, som herjer i Mellom-Europa. Vi følger jo med på nyhetene og har sett bilder fra flomherjede områder, og slik har det definitivt ikke vært i nærheten av her. Bare litt kjøligere enn normalt. Og noen etterlengtede regnbyger innimellom.

Men i dag er temperaturen godt oppe på 20-tallet, og alt er greit. Jeg målte forresten temperaturen i sjøen i går, og den var 25 grader; også helt greit.

Formiddagen i dag har gått med til leilighets- og sengetøyvask. For noen dager siden vasket jeg trappene (4 etasjer!) og vinduer. «Gjesteavdelingen» ble ferdiggjort enda før det. Vanligvis er jeg ikke noe glad i sånt arbeid, men akkurat her gjør det meg ikke noe. Det er liksom en god følelse å vite at jeg vasker vår egen leilighet – i Kroatia. Det er en «dream come true» og noe jeg fortsatt verdsetter høyt – selv etter ni år).

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I morgen, onsdag, er det nemlig hjemreise. -18 fine dager har det vært, og denne gang har vi ikke behøvd å reise hjem før tida. Alt har gått «smooth».

De siste dagene har Mannen prøvd seg på sykling. Det er også en følelse av framskritt og mestring når han får til det. Han klarer ikke de bratteste kneikene på slutten, men resten går fint. – Og jeg kan ta sykkelen det siste stykket.

Det som også er fint, er at vi har fly midt på dagen i morgen. Det betyr en rolig morgen, tid til tur – og god frokost.

Men først skal dagen i dag nytes til det fulle – og når dette nå skrives ferdig, er det tid for lunsj:)

Fredag ettermiddag kom det inn et regn- og tordenvær på øya – og det ble et kraftig dropp i temperaturen. Fra 25-26 deilige grader torsdag kveld, falt det til 18 grader i løpet av fredag kveld.

Lørdag morgen våknet vi til 14 kalde, og selv om det ble 22-23 i løpet av dagen, opplevdes det som litt kaldt pga vinden. – Det har tross alt vært over 30 grader omtrent hver eneste dag siden vi kom (og i hele juli)!

Men vi har kost oss! Løpeturer i åsene for meg og Mannens daglige treninger er gjennomført, Hver dag! Det er blitt lunsjer i havna og bading på Bystranda.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

I går målte jeg temperaturen i sjøen, og den holdt fortsatt 26 grader. Det var derfor kjempedeilig å bade.

På fredag ble det forresten en sykkeltur og lunsj i Sutivan, en av nabobyene våre her på Brac. Da var det ganske varmt, men overskyet på formiddagen og noen regndrypp i lufta. Men det ble deilig dag, og det kom ikke noe regn.

Sykkelturen til Sutivan tar bare ca 25 min og er 7,5 km herfra. Mens Supetar har ca 4300 fastboende, har Sutivan litt under 1000. Det synes i «bybildet», hvis man kan kalle det det, og nå på seinsommeren var det blitt ganske stille der.

Men det er en superkoselig liten by – med noen bra restauranter, en herlig is- og kakekafe, og et «posh hotell»: Lemon garden.

Men tilbake til temperatur- droppet, for de som skulle være interessert;) Det er fortsatt bedre enn våre «norske sommertemperaturer» – og vi står han av. Men litt uvant er det, etter uker med 30+.

På onsdag, da Mellomsøster skulle dra hjem, ble Mannen og jeg med over til Split. Vanligvis når vi er her, pleier vi å ta en tur over dit. Men nå er det lenge siden sist.

Grunnen til det er delvis fordi våre besøk til Split de siste gangene har dreid seg om turer til sykehuset der, men også fordi det har vært veldig varmt.

Men på onsdag var det «greit vær», selv om det med 28 grader i skyggen, ble litt varmt da også. Men jeg hadde lyst til å ta en tur på Zara, og Mannen hadde tenkt å humpe bortom et utsalgssted for scootere.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Vi gikk derfor hver vår vei – og møttes til lunsj.

Men altså siden det ble temmelig hett, ble det med de ærendene og lunsjen (og jeg fikk handla, men ikke Mannen). Vi tok 1515-ferja tilbake til Brac.

Dermed ble det tid til en tur på stranda og et bad.

En nydelig dag og ettermiddag – igjen.

Nå har søskengjengen reist hjem. Først dro fem av dem på søndag, og sistemann dro i går. Det har blitt en tradisjon siden 2018 at alle kommer hit hvert år i starten av september – men vi har ikke fått til alle-mann-alle hvert år, og det har i tillegg vært pandemi.

Men i år var vi alle – og for første gang var hele gjengen i vår leilighet. Vi var selvsagt litt spente på hvordan det kom til å gå, men det gikk helt fint. Tror det har med at vi er vant til å campe sammen. Det har vi gjort på felles familiehytte i årevis. Det gikk også helt strøkent.

Vanligvis har vi pleid å leie båt når vi har vært sammen her. Vi har hatt noen fantastiske turer til noen av de andre øyene rundt forbi – feks til Hvar og Solta. Men i år holdt vi oss på landjorda – med mye bading, gode lunsjer og middager, gåturer – og for ikke å snakke om lange frokoster og gode samtaler.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Hvem er «vi»? «Vi» er mine tre søsken med ektefeller/samboere som alle har holdt sammen i mange år (og de fleste «et helt liv»). Jeg er eldst, og avstanden ned til minstemann er 12 år. Før var 12 år mye, men nå er den avstanden visket ut (syns jeg). Fem er fortsatt i jobb, mens tre av oss lever gode dager som pensjonister.

Jeg er utrolig takknemlig for at min søskenflokk og våre makkere trives så godt sammen og har et så bra felleskap. – For ikke å snakke om latteren! Jeg tror vi har vært ganske «hørbare» på restaurantene rundt i havna i Supetar når vi har inntatt middagsbordene. Da har det gjerne vært latter fra vi kommer til vi drar.

Men nå er det altså over for denne gang, og Mannen og jeg prøver å finne roen aleine. Heldigvis fikk vi en nedtrapping ved at Mellomsøster, som nyslått pensjonist, ble værende noen dager lengre enn de andre. Da ble overgangen litt enklere.

Det meldes om litt kjølige vær med litt regn de nærmeste dagene, men vi får se. Dagen i dag har i hvert fall blitt mye varmere og bedre enn meldt.

Men kanskje det blir litt skrivelyst og -vær;)

Søndag dro vi grytidlig fra Gardermoen med kurs for Split. Landa før kl 09, og var ute på Øya kl 1130.

Det var usikkert til det siste om Mannen ble med. Han skulle ha 12-ukers kontroll på sykehuset med den brekte leggen sin på fredag. Hvis han ikke kunne belaste beinet noe mer enn de foregående ukene, vegret han seg veldig for å dra. Men heldigvis var det litt gode nyheter på kontrollen, og Mannen var klar for tur.

Vi kom ned til skikkelig godvær fortsatt: 27-28 i vannet og 32 i lufta. De har hatt en veldig lang, varm sommer i Kroatia i år – og varmen spås til å fortsette til nærmere desember!

Det som likevel blir høydepunktet på denne turen, er at søskengjengen min er ventet ned i morgen. Det har blitt en årlig greie at de kommer ned i starten av september. Det pleier å bli kjempegøy og «never a dull moment». Selv om vi nok dropper båttur i år. Det har vi pleid å ha, for alle er glad i å være på vannet.

Men det skal bli gøy uansett – og vi skal prøve å være alle åtte i leiligheten! Med to i stua og tre soverom bør det gå bra.

Vi er klare!

Vi var så heldige å bli trukket ut til å se forestillingen på – og om – Porsgrunn Mek verksted på lørdag. Fytti, så gøy – og så lærerikt!

Jeg visste ikke en brøkdel av hva som hadde foregått på nabotomta i nesten 150 år.

Men i forbindelse med at Porsgrunn boligbyggelag (snart Grenland BBL) skal bygge leiligheter der, ble Grenland friteater engasjert til å lage en vandreforestilling om verkstedet og vise det gratis for oss som er medlemmer av PBBL.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Responsen fra medlemmene hadde visst vært enorm, så de måtte doble antallet forestillinger. Vi var så heldige å få være med på den første forestillingen på lørdag.

Og som alltid klarer Friteateret å ta oss gjennom en engasjerende forestilling der historien blir fortalt på en gøyal måte.

Likevel tenker jeg at de også klarte å gjøre alt litt «tankevekkende» på slutten, ved at han som ble avslørt som vaktmester på verkstedet gjennom 50 år – og som det ryktes «gikk igjen» –  manet alle som skulle bosette seg på verkstedområdet til å ta godt vare på hverandre. Det hadde nemlig de som jobbet på verkstedet gjort i alle år.

Og med Porsgrunnssangen og åpningen av porten mot Ælva helt til slutt, ble bare alt perfekt.

Takk – PBBL og Grenland Friteater!