Jeg er en sånn som glemmer fort hva slags vær det har vært – heldigvis eller dessverre alt etter som. Noen er jo « eksperter» og kan fortelle om «den og den sommeren»: «Da var det bra vær i hele ferien!» eller: «Den sommeren regnet det nesten hver dag». Jeg husker aldri sånt. Sånn sett lever jeg i nuet hvert år og glemmer »snøen som falt i fjor» (bokstavelig talt).

Men siden jeg nå skriver blogg, og den muligens blir liggende i noen år, så kan jeg bla tilbake å lese om siste uka i juni 2022, at den var helt fabelaktig på Bamblekysten. Særlig var det torsdag 30.juni (den dagen farmorungen ble en måned gammel) som været var helt eksepsjonelt.

Det var den dagen jeg var aleine på hytta, leste bok og koste meg – men som det ble så varmt at jeg måtte flytte meg ned på skjæret for å være nærmest vannet for å avkjøle meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Svetten silte mens jeg satt på badehåkleet, vannet var krystallklart og holdt 20 grader. Helt perfekt for et par litt lengfeb svømmeturer enn bare å dukke seg. Og 20 grader er helt greit for avkjøling når lufta holder 24-25.

I går ettermidag var Datter og den yngste mormorungen en tur her ute med litt bagasje før ferien som starter i morgen. Hun tok et fint bilde av henne da de gikk opp igjen til bilen – som jeg bare må legge ved. Idyll på Ivarsand!

I går plukket jeg et stort glass med markjordbær, og i dag spottet jeg blåbær langs stien på joggeturen min. Herlig! 
 

Det er sjeldent «kamp» om bærene rundt der jeg er. De står som regel og venter på meg. Rart, det der – at folk «nå til dags» ser ut til å plukke lite bær – det være seg jordbær, blåbær eller bringebær. Jeg derimot, klarer sjeldent å passere bær uten å plukke.
 

Jeg har vel heller ikke klart å overføre lysten til å plukke bør til mine barn – men barnebarna ser ut til å være interessert, så det lover godt.

Hvis jeg skal klage på noe så langt denne sommeren, må det være de kjølige og til dels fuktige kveldene. Men i kveld lover værmeldinga over 20 grader, så det kan lett bli en fin kveld som kanskje også bør gå inn i minneboka.

«Alt er relativt», heter det seg – og da blir det å skulle klage over dårlig vær litt knuslete sett i perspektivet om hva som skjedde i Oslo med mennesker som bare skulle feire gleden og livet.

Dessuten trenger vi virkelig litt regn nå – og skulle det bli sånn som værmeldinga sier for vårt område, så skal det komme bra med regn i dag – og i morgen skal vi få sol igjen. – Perfekt, spør du meg.

Det ble en magisk helg for oss som «bare» befant oss på Bamblekysten. Etter en heller overraskende kald St.Hansaften, ble resten av helga helt nydelig. – Og badevannet har nådd 21 grader!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mormorungene og mamma`n inntok hytta på fredag, så da ble det full rulle til de dro på søndag. Jeg ønsker så inderlig at både de og sønnen min sin familie, skal få samme gode opplevelsen av å være her ute sammen med storfamilien, som vi og våre barn har vært så heldige å få oppleve.

Dette er første sommeren som vi har hytta aleine, og det er fortsatt litt uvant. Jeg liker det best når hytta fylles opp, men det er klart at det også er litt uvant når vi over år nå har vært flest voksne sammen, og færre barn. Vi voksne har hatt våre kjente rutiner og alt har på en måte glidd av seg selv. Nå skal det gås opp nye vaner og rutiner – og med de minste i fokus.

Ferien skal tilbringes på hytta i år – og vi har plass nok til at både barn og barnebarn er her samtidig – akkurat som vi hadde da jeg og mine tre søsken med familier ferierte her samtidig. Den gang var vi altså fire familier med barn, mens nå er vi «bare» tre familier – og kun to med barn;) 

Jeg både gleder meg – og er litt spent på – hvordan det nye hyttekollektivlivet skal fungere.

Men jeg har trua – og det kan lett gå godt.
 

Etter en uproblematisk hjemreise fra Split sist lørdag, handlet det om å omstille seg til å være hjemme. Egentlig hadde jeg hjemreise i dag, onsdag, men jeg kjøpte en tidligere billett fordi det dukket opp noen avtaler hjemme som jeg helst skulle delta på.

Hjemme venter nå tre barnebarn – og det er stas. Det var spesielt gøy å se den lille nydelige småtingen som nå hadde blitt tre uker. Kunne vi ane et smil?

Det er hektisk innspurt for alle på jobb for tida, og da føles det ekstra godt å ikke behøve å være med på den innspurten – men bare flyte over fra den ene ferien til den andre. Når snevet av dårlig samvittighet dukker opp, prøver jeg bare å tenke at jeg har hatt min skjerv av «å-gjøre-klar-for-sommerferien-stress».

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi dro rett på hytta da vi kom hjem på lørdag,  og jeg må innrømme at jeg syns det var litt kaldt. Noe av det beste med å være på Brac er de varme kveldene, og da ble det til at jeg irriterte meg litt da jeg måtte pakke meg inn i dunjakke og pledd for å orke å sitte ute på terrassen.

Men så er det jo blitt bare varmere og varmere. Mannen har reist på motorsykkeltur til Beitostølen, mens jeg har kost meg hjemme. Jeg har satt i gang et male-prosjekt på hytta og har kjørt fram og tilbake to dager for å få malt. Den lille bua jeg har holdt på med, har fungert som en slags sovehytte, men er ikke blitt gjort noe med og så ikke ut. Vi hadde heller ikke tenkt å gjøre noe med den i år, men da den den eldste mormorungen fant ut at den bua kunne bli hans og hyttekameratens nye «hovedkvarter», tenkte jeg at jeg ville gjøre noe der. Og det skal ikke så mye til for å få den til å se mer innbydende ut enn den var.

I går hentet jeg mormorungene i barnehagen. Det er lenge siden forrige henting nå, så det var stas. De fikk vært her noen timer før mamma`n kom fra jobb og overtok. Da rakk vi å leke litt i sanda på utsida – og vi fikk kjøpt noen nye sandleker (veldig kjekt å bo 20 meter fra lekebutikk;)

Jeg har også hatt noen fine turer på skogsløyper i nærheten her. Det er utrolig vakkert i skogen nå! Det er en nytelse å jogge eller gå på det flotte stinettet som frivillige og turistforeningen opparbeider (akkurat der blir Brac slått nå, for der begynte det å bli ganske så tørt i heiene).

I går var jeg på en pandemi-utsatt avslutningsmiddag i forbindelse med rektorjobben i Skien. Vi var fire «nyslåtte pensjonister», samt kommunalsjef og nestsjef. Det var kjempehyggelig – og det vanket både blomster og gavekort fra kommunen.

I kveld er det middag med mammaklubben – og det gleder jeg meg også til. Det er noe med å være hjemme og kunne delta på slike sosiale sammenkomster. Etter at jeg sluttet å jobbe er det blitt mer og mer viktig for meg – og er noe av grunnen til at jeg tenker at jeg ikke kan «bare» være i Kroatia – eller på hytta, for den sakens skyld.

Men i morgen er planen å dra på hytta for å ha hovedbase der til over sommeren. – Og med den værmeldinga for Bamblekysten som nå er, tror jeg det skal bli bra – med eller uten pledd på kvelden;)

I går tok vi en dagstur fra Supetar og over fjorden til Omis. I selve byen Omis har vi vært et par ganger før, bla da vi var på leilighetsvisnnger i 2015.

Omis er en gammel by som ligger veldig nær fjellkjeden.Biokovo Jeg hørte at det medfører en viss fare å bo i fjellsidene, der det befinner seg mange hus i dag. Årsaken til det skal være hyppige steinsprang. 

Omis har ca 3.000 fastboende – men med mange ferieturister i sesongen. Det er et par fine sandstrender der – mye fordi strendene ligger ved utløpet av elven Cetina.

Vi dro fra Supetar i en gammel båt som tok 50 passasjerer. 
 

Dette skulle være en «all-inclusive-tur», der vi skulle få servert mat og drikke ombord. På vei over havna vi under dekk, tett i tett med en «haug» med folk, og vi lurte vel på hvordan dette kom til å gå.

Men båtturen gikk fint, og vi kom fram til Omis etter ca en time. Der ventet to elvebåter på oss, og det ble en kjempefin tur oppover elva. Det var en varm dag og lite «luft» i Omis, men på elvebåten var det både luft og grei temp. 
Vi kjørte oppover elva i ca 45 min, før vi hadde 30 min stopp ved en restaurant, der båtene snudde.
 

Elven Cetina er totalt 105 km lang, men båtturen tok oss ca 7 km innover i dalen.

Det var nydelig og nesten tropisk vegetasjon langs elvebredden – og med massevis av fugler og fisk i vannet.

Etter ekvecruiset var det lunsj ombord i båten. Mannskapet hadde stekt fisk (makrell) på grillen på taket av båten – og den smakte fortreffelig. Denne gang fikk vi plass på dekk – men det var faktisk aircondition under dekk.

Så bar turen over fjorden igjen – og hjem til Supetar – og en nydelig siste kveld med middag i havna. 
 

Og når det gjelder turen til Omis, som kun kostet 300 kuna pr pers + elvecruise 40 kuna pr pers, var det verdt det – selv om vi var rimelig skeptiske i starten.

Noe av det som er fint ved å bo på Brac og i Supetar er at det er så enkelt å komme seg rundt å se andre steder – hvis man vil.

Og man trenger ikke bil, for i Kroatia kommer man nesten overalt med ferjer. Ferjene er subsidiert fra staten og er derfor også en billig reisemåte – i tillegg til å være superbehagelig.

Så i går bestemte vi oss for å ta en tur til Solta, som er en øy ca 45 min med ferje ut fra Split. Det betydde at vi først måtte inn til Split med ferja fra Supetar – trodde vi. For seinere på dagen oppdaget vi at det gikk en Krilo -katamaran direkte til Solta fra Milna på Brac. Men da måtte vi hatt kjørt motorsykkelen t/r Milna og ikke gå ned til ferja i Supetar som vi gjorde nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi hadde lest litt om øya på forhånd – trodde vi. Det var ca 3.500 fastboende der, skoler og barnehager, mange hoteller og 4-5 små «byer». Men vi bomma litt på ferjestedet Rogac – for i steden for å hoppe på en av de to bussene som tok deg videre på øya, lot vi bussene kjøre og spaserte inn mot det vi trodde var «sentrum» av Rogac. Vel, sentrumet bestod av ei havn, en fergekafe, en restaurant og et minimarked. 
 

Så etter litt rådslagning og litt googling tok vi taxi til Maslinica på nordsida av øya (for bussene kom bare når ferja kom, og det var ikke så ofte;)

Og i Maslinica var det kjempefint! Det var ei nydelig havn, mange restauranter, strender og badesteder langs vannet – og koselige gater å spasere i.

Før lunsj måtte vi ta et bad – for det nærmet seg tross alt 30 grader.

Det var også et femstjerners hotell i Maslinica. Hotellet hadde egen brygge og parkanlegg, så det ut til – og i følge taxisjåføren vi hadde, kom det mange millionærer dit i løpet av sommeren og la seg til ved bryggeanlegget.

Vi tilbrakte det meste av dagen i Maslinica og ble litt betattte av den lille havnebyen, faktisk – selv om jeg tror det er helt «dødt» der om vinteren. Vi var begge enige om at vi hadde lyst til å ta turen ut til Solta igjen –  men da med sykler;) Det var kun 9 km fra Rogac til Maslinica og omtrent like langt til de andre byene på sørsida – altså greie sykkelruter.

På ettermiddagen tok vi katamaranen inn til Split, gjorde noen ærend og så utover til Supetar igjen. 
Atter en nydelig dag i favorittferielandet.

Når man har gått til anskaffelse av diverse potter og planter, er det ikke bare å dra av gårde på ferie… 

Men siden jeg er mer eller mindre «avhengig av» blomster og grønt rundt meg, er vanning og blomsterstell bare en utfordring man må løse.

Denne uka fikk vi forøvrig byttet ut den gamle fontena til fordel for en ny – og nesten lik, bare en «halv ball» og større flate på toppen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den gamle fontena hadde begynt å lekke for et par år siden. Mannen har prøvd å tette den, men uten suksess. Og siden jeg har vært så glad i den lille fontena, med den koselige »risling-av-vann-lyden» og det svake ledlyset på toppen som synes blant blomstene om kvelden, måtte jeg prøve å få tak i ny. Jeg ville gjerne hatt helt lik, men det fant jeg ikke.

Så det ble denne – og den funket fint (se første bilde).

Og siden vi skulle dra til Kroatia denne uka, måtte også vanningen på plass. Etter å ha prøvd ut både innleid vanning fra blomsterbutikken på Porselen (det funket bra, men den gang var jeg ikke så mye på farta som nå) og vannehjelp fra barna (funket ikke fullt så bra), gikk vi i fjor ttil anskaffelse av vanningsanlegg fra Gardena. Det krevde at vi monterte utevann på terrassen, og på krana har vi da montert en liten computer. Den setter i gang vanning x antall ganger i døgnet med fast intervall og lengde. Nå valgte vi ett minutt to ganger i døgnet.

Det er ikke så pent å se på, men når vi bruker det, er vi jo ikke der;)

For nå er vi nemlig her en ukes tid – i leiligheten vår i Supetar. 

For ni dager siden ble denne skjønningen født – og jeg ble farmor.

Han er en nydelig liten gutt (helt objektivt sett, selvsagt;) – med masse sort hår og gyllen hud – og han er lenge etterlengtet. 
Jeg gleder meg virkelig til å bli kjent med han – og forhåpentligvis få lov til å følge han i noen år framover – aller helst til han blir voksen, selvsagt;) Heldigvis bor den lille familien ganske så nær oss – i kun «trilleavstand», faktisk.

Så nå er jeg så heldig å være mormor til to og farmor til en. Lykke!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så ble det hjemmepinse – heldigvis. Vi hadde en ny (men ganske så gammel) båt å prøve ut, en superværmelding i sikte – og mormorungene og foreldrene på vei. Når jeg sier «hjemmepinse» betyr det selvsagt «hjemmeinorgepinse» – på hytta i Bamble.

På hytta er det alltids noe å pusle med – og det var gøy å se at grønnkålen allerede var klar til bruk.

Båten tok vi en tur med i dag – til Valle. Den funket. Det er en gammel Draco 2000, 78-modell.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I følge skipperen skal vi prøve ut den båten i sommer for å se om den duger for oss (og meg). Jeg er nemlig ikke helt fornøyd med koggen – som vi fortsatt har. Jeg vil ha litt større radius på turene våre / uten å måtte bruke hele dagen. Også er jeg litt godt vant fra tidligere;)

Ellers går dagene til morgenturer i nydelig natur.

Blomsterfloraen rundt her er bare magisk nå. Regnværet som har kommet de siste ukene har gjort underverker.

Så nå er det bare å nyte sol, litt varme, lyse kvelder og korte netter.