Det beste som kan sies – værmessig – om juli på Bamblekysten, er vel at det har vært varierende. Men hvis jeg ser bort fra været, har juli på Bamblekysten vært bra.

Vi har fått være sammen med familien – både de aller nærmeste og de nest nærmeste.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vi (eller i hvert fall jeg) har fått vært på hele tre konserter! Vi har spist mye god mat (selv om jeg syns jeg har brukt «mot normalt» mye tid på kjøkkentjeneste i år). Men noe av den gode maten har jeg jo laga sjøl – og med innslag av produkter fra egen produksjon.

Mannen har gått inn i sin 8.uke med gips og krykker. Det går sakte framover kan man si, og det er mye som er blitt ganske tungvindt. Men han er tålmodig, syns jeg. Og han får til mye på tross av gipsen.

Datter og familien har reist til leiligheten vår i Kroatia, og i morgen drar jeg etter. Mannen skulle også vært med, men velger å bli hjemme. Det fristet visst ikke med 35 varmegrader og lange, bratte bakker og trapper – med gips og krykker. Det kan man jo forstå, men mormorungene ble litt skuffa når ikke bestefar ble med.

Så de får ta til takke med meg. Jeg gleder meg i hvert fall til varme kvelder og dager – og deilig badevann.

Hjemme (eller dvs på hytta) er kjøleskapet fyllt opp med mat og diverse, så Mannen skal klare seg. Det ble en koggtur til Trosbysuper’n i ettermiddag for å shoppe.

Været denne uka ser jo ut til å bli perfekt hjemme – og skulle det knipe, er det jo alltids OL. Tror det skal gå bra, jeg.

Dagens fredagsvær er meldt, så ingen overraskelse. Men likevel… Det blåser og regner noe innmari på Bamblekysten – og bare 15 grader på morrakvisten. 26.juli….

I går kveld var jeg en tur hjemom – så jeg kunne jo valgt å tilbringe regnværsdagen hjemme, men det gjorde jeg altså ikke.
Men jeg høstet to potetplanter igjen! Potetene var av ymse størrelse – men noen var store som bakepoteter!

Grunnen til at jeg tok veien hjem i går var at jeg hadde en MR-time til tommelen min. Den er fortsatt ikke god, og heldigvis ville plast-kirurgen ta en ny sjekk på om det kunne være noe feil likevel. Så får vi se… Krysser fingrene..

Ellers har uka vært fin. Vi har hatt en kjempekoselig båttur med søskengjengen til Havparadiset i Hafsund og konsert med Jan Eggum. Når været klaffer på en sånn kveld, blir bare alt helt topp.

Farmorungen har kommet hjem fra mer enn to uker i Kroatia – og i går dro mormorungene av gårde samme vei. På tirsdag var alle tre samlet på hytta. Det var stas.

Nå er det stille for Mannen og meg. Men jeg tenker at det skal bli fint med en helt rolig dag.

Våknet til nyheter i dag – som jeg ofte pleier – om enn litt seint;) Selvsagt handlet det meste om Biden som endelig har tatt til vettet og trukket seg, men så kom det: «Det var 28 grader i Bodø i går kveld, søndag». – 28 grader!?

Det har riktignok vært varmt og fint her i nedre Telemark denne helga, men likevel!? Det må være «mot normalt» dette sommerværet vi har hatt rundt omkring? Jeg må feks innrømme at jeg aldri før har satt på varmeovnen i hytta i juli… Men det har jeg måttet gjøre i år – og flere ganger.

Men uansett har jeg ikke noe å klage over – egentlig. Mannen, derimot, har nok det – men det gjør han ikke. Han var til 6-ukerskontroll på sykehuset på fredag – og fikk ny time om 6 uker… Men han kan nå begynne å belaste beinet litt. – Tålmodighet er en dyd, sies det – og den får vi testa litt denne sommeren.

I dag er vi en tur hjemme. Vi var nemlig på en herlig konsert med nevø Emil i går, i Brekkeparken i Skien. Det var en nydelig sommerkveld, faktisk – og konserten passet perfekt.

Men i dag er det litt mer høst her. Det var meldt, så ingen overraskelse. Når det tørker opp litt, drar vi utover på hytta igjen – og i morgen er det meldt litt sommer igjen.

Nei, nå må jeg slutte å være så negativ… Emil minnet oss på hvor viktig det er å være positiv og litt takknemlig i går. Det er en viktig påminning til self – alltid.

Som nyslått egenerklært potetbonde må jeg tenke nytt. Hva kan jeg bruke poteter til – annet enn å koke, lage potetstappe eller steke potetbåter? Jeg kommer jo mest sannsynlig til å høste noen kilo.

På sosiale medier finner man så mangt – og denne gang var det «mackanskost» som hadde publisert en oppskrift på Instagram, der han laget en pai der poteter dannet paibunnen. Den har jeg tatt utgangspunkt i i dag!

Jeg kokte først 8-900 gram poteter. De ble knust med et glass i en paiform som jeg først hadde smurt med litt olje. Så krydret jeg potetformen med salt og pepper – og forstekte i ovnen ca 15 min på 225 grader.

Imens blandet jeg 4 dl melk med 4 egg og litt grassløk fra hagen. Da potetenformen var ferdig forhåndsstekt hadde jeg oppi

– 150-200 gram små tomater delt i to

– 200 gram smårettskinke

– 200 gram revet ost

Så slo jeg over eggeblandingen og blandet litt forsiktig med en gaffel, så alt ble dekket.

Inn i ovnen på 220 grader i 20-25 minutter – og voila: Ferdig stekt, nydelig pai!

Og det blir ikke siste gang;)

Og jeg har høstet de første potetene! Det var gøy. Jeg plukket 1,2 kg poteter i potetsekken (fra 4 el 5 settepoteter) – noen passe store og noen ganske små. Men veldig fine – og ingen «skurver» av noe slag. Gleder meg til å teste dem.

Livet i juli leves for det meste på hytta – blant familie og barnebarn. Det er jo derfor jeg er hjemme i juli! Det er i hvert fall ikke pga det norske sommerværet – selv om sommeren har glimtet til innimellom. Da blir vi glade.

Dagene har gått fort – til tross for mye «venting». Mest venter vi på at Mannen sitt brukne bein skal gro. Men han har kommet seg ut på hytta – og både opp lia og ned på brygga og i båten.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Mormorungene har vært her ute det meste av tida, og det er kjempekos. Farmorungen er i Kroatia med sine – og har det godt og varmt. Neste uke bytter de plass.

På hytta går livet stort sett sin vante gang. Jeg prøver å få meg en treningstur de fleste morgener – og ofte kan det bli en bærtur på ettermiddagen.

Jeg bare elsker rørte bær og rømme på hjemmelaga surdeigsbrød – og behøver ikke ha annet pålegg i kjøleskapet. Først var det de norske jordbærene som ble brukt, så kom markjordbærene – og nå et det bringebær og blåbær. Jeg har grunnen aldri sett flere bær enn i år!

Det har også blitt en del bading – om ikke hver dag, så nesten. Det hjelper å være litt varm før man hopper uti;)

Jeg er heller ikke så værsjuk lenger. Jeg tåler en regnværsdag eller to uten å måtte reise hjem. Det tror jeg er fordi jeg har så mye sommer  ellers i året, og behøver ikke «mase så mye» med sola i juli. Det er viktigere å ha fokus på å kunne være sammen med de menneskene jeg setter mest pris på.