På denne siste dagen i 2023 er det helt fint å være her på Brac – og i Supetar. Selv om det ikke er sommertemperaturer, er været sååå mye varmere og bedre enn hjemme akkurat nå.

Vi kom hit seint fredag kveld/natt og skal være fram til torsdag. Egentlig hadde jeg lyst til å bli litt lengre, men med bilen parkert på Torp og flybilletter det er vanskelig å endre på, er det vel bare å dra som planlagt.

Men imens nytes dagene. Det skal bli både sol og regn mens vi er her – og temperaturen ligger på 14-15 grader på dagtid.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Joggeturene her er alltid fine, og selv om jeg startet med jakke både i går og i dag, måtte jakka raskt av.

Det er grønt og fint  – og fortsatt noen blomster som blomstrer. Sitrontrærne høstes sist, ser det ut til, men det er både sitroner og appelsiner å se rundt forbi.

Jeg hadde bestemt meg for å prøve badevannet!  Det gjorde jeg etter joggeturen i går.
Og temperaturen målte jeg til 18,5 grader! Ikke verst, spør du meg.

Forøvrig har de laget julemarked i den lille byen vår. Det starter hver kveld – i hele desember og fram til 7.januar. Da åpnes boder hvor de selger varm toddy og vin – og mat. Kl 21 er det levende musikk. Vi var der i går – og koste oss med kroatisk musikk.

I kveld skal vi på nyttårsfest på Hotel Osam. Arrangementet er fullbooket, så det blir gøy! Vi har vært der på nyttårsaften en gang før – trolig i 2015, som var året vi overtok leiligheten (i desember).
Og så blir det vel en tur innom julemarkedet på vei hjem, kjenner jeg oss rett;)

Så du skal ikke se bort fra at det kan komme en ny blogg i morgen;)

Men i hvert fall: Takk til alle som har giddet å lese bloggen i 2023. Godt nytt år!

Vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Supetar i romjula, for å sjekke leiligheten. Vi har ikke noe vaktmester el som holder øye med den.

Men vi har heldigvis noen fine naboer som bor her hele året. De kunne på et tidspunkt melde at strikken på trekket på Mini’n var sliti, så da var det greit å melde at vi kommer i slutten av desember.

I vinterhalvåret er det ikke direktereiser til Split fra Oslo, så vi så på alternativer fra Torp. Ryanair flyr fra Torp til Zagreb hele året (og snart til Dubrovnik!), så vi bestemte oss for den ruta.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I desember – og helt fram til 7.januar – er det julemarkeder rundt omkring i Kroatia. Julemarkedet i Zagreb er kåra til «Europas beste» både i 2016, 17 og 18 – så da tenkte vi at det var fint å legge turen innom Zagreb.

Som sagt så gjort. Vi fløy fra Torp på fredag 29.12. kl 0855 og landa der 1130. Der tok vi flybuss inn til sentrum – hvor det var nok av folk og liv allerede på formiddagen.

Zagreb har ca 800.000 innbyggere – men tallet er fra 2018, så mest sannsynlig har det sunket og ikke økt, slik det gjør i hele Kroatia, dessverre. Men det er en flott by – og hovedstaden i Kroatia kun fra 1991, etter oppløsningen av Jugoslavia.

Fra Zagreb til Split går det fly 3 ganger pr dag (og buss og tog), og vi bestilte siste fly kl 2110. Da ville vi ha god tid i Zagreb – og god tid både til å ta flybussen inn til havna i Split  og siste ferje ut til øya kl 2359.

Men det ble ikke akkurat sånn, for da vi kom ut til flyplassen i Zagreb og satt klare i gaten, kom det opp melding på tavla om at flyet var forsinka. Ny avgang kl 2245.

Med avgang kl 2245 ville vi ikke rekke siste ferje.. Så vi bestilte da hotell i Split og forberedte oss på ferje over til øya i dag tidlig (lørdag).

Men så kom flyet og passasjerene raskt ombord.  Flyturen tok 40 min, Mannen bestilte raskt en Ubertaxi – og plutselig var vi i havna i Split – 2 min før ferja gikk!

Så nå er vi i Supetar og har tenkt å bli noen dager. Her er det meldt greit vintervær med lite vind, 14-15 grader, litt sol og litt regn.

Egentlig frister det vel å bli noen flere dager enn vi har tenkt – siden værmeldinga hjemme melder om 20 minus og en meters snø.

Vi får se…

Jeg innrømmer det gladelig: Jeg gruer meg like mye til å steke ribbe – hver gang. De siste ukene før jul leser jeg oppskrifter «opp og ned i mente», som det av en eller annen grunn heter.

Men altså: Nå er jeg fornøyd og kan senke skuldrene. Det tror jeg forresten vil være første gang på en julaften, at jeg ikke svetter over grytene like før gjestene kommer. Og alt handler jo om den fordømte svoren – som jeg aldri har klart å få ordentlig til. Før i år!

Jeg landa på oppskriften fra Trine og det hun skrev om langtidssteking. Mest av alt ville jeg gjort ribba ferdig i går, men det torde jeg ikke. Jeg gikk for en mellomløsning, der jeg dampa ribba i går kveld og satte den til steking på 70 grader gjennom natten (og var vel oppe 3-4 ganger for å sjekke). I dag tidlig hadde den fortsatt ikke nådd 80 grader, så jeg satte opp tempen litt (til 120 grader) en times tid mot slutten, da det nærmet seg steketid på 12 timer! Så økte jeg til 270 grader de siste 20 minuttene – og da ble svoren og ribba helt perfekt!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er den delt opp, sausen er laget, poteter skrelt, rosenkål renset og gjort klare i kjelen, medisterkaker og hvite pølser gjort klare for å legge på stekebrettet sammen med ribba – den siste halvtimen før gjengen kommer.

Og her sitter jeg og har til og med tid til å skrive blogg!? Jeg har i hvert fall definitivt funnet ribbestekeoppskriften jeg skal bruke i all framtid. – No more stress on Christmas Eve!

God jul!

Jeg tipper at sølvpuss til jul kommer til å gå av moten – i den grad særlig mange driver med det i det hele tatt.

Jeg tenkte på det i dag, da jeg bestemte meg for å ta ut alt jeg hadde av sølvtøy for å se hva det var – og pusse det som skulle brukes på julaften.
Og siden vi begge har hatt foreldre som nå er borte, er det blitt påfyll i skapet – i tillegg til det vi selv fikk da vi giftet oss – og det jeg samlet på.

Det er helt utrolig å tenke på at man samlet både  på sølvbestikk og annet unyttig – sett i dagens lys.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har nevnt det for ungene, at vi har jo en del sølvtøy!? «Hva skal vi med det?», sier de… Og det spørsmålet skjønner jeg jo godt.

Men noe har litt affektverdi, da – som en stor skje fra 1922 jeg fant i skapet i dag. De var jo så flinke til å gravere inn datoer og slikt før. Det gjelder også en kakespade fra 1957, som var da foreldrene mine gifta seg.

Men vil våre unger og barnebarn synes det er noe stas å samle på? Jeg tviler… Sølv er jo heller ikke noe særlig verdt – ser jeg når jeg går forbi gullsmeden borti gata som selger sølvbestikk til 70% avslag eller noe sånt.

Ja, ja, nå er det meste pussa i hvert fall…

Jeg pleier å heie på tog – og når folk klager, pleier jeg å si «ja, men toget har 95% punktlighet» – eller noe sånt.

Men i dag heier jeg ikke mye, for i dag råka toginnstillingene også meg. Vi skulle ha tog hjem fra hovedstaden kl 1340 etter et fin-fint Oslo-døgn. Men da vi kom på Nasjonalteateret, begynte moroa. «Strømproblemer» og «Delvis innstilt tog mellom Eidsvoll og Sandvika». Det hjelper jo lite med et delvis innstilt tog når det toget tydeligvis ikke dukker opp!?

Så skulle det komme ny beskjed kl 1430. Da ble det kanselleringer på flere av ettermiddagsavgangene på Vestfoldbanen – og resten var fortsatt delvis innstilte som i realiteten betydde det samme.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi bestemte oss for å gå ned til Oslo S.

Enden på det hele var at vi fikk skaffet oss en bussbillett på Norway-express til Skjelsvik for å ta lokalbuss derfra og til Porsgrunn. Bussen gikk kl 17, og så får vi se hvor lang tid det tar før vi er hjemme.

Men det mest irriterende, syns jeg, er at vi fikk null informasjon fra Vy! Normalt trodde jeg de ville gi oss tilbud om alternativ transport (=buss for tog), men det gjorde de ikke! I app’en var det kun en oppfordring om å «ta neste avgang», men den var jo enten «delvis innstilt» eller «kansellert».

Det siste vi hørte over høyttaleranlegget på Oslo S før vi dro, var at det nå skulle komme ny oppdatering kl 21 !), og at folk ble oppfordra til å skaffe seg alternativ transport.

Så Vy: Nå har dere mistet en svoren tilhenger altså. Trur eg….

I dag har jeg stekt potetlefser for første gang! Og de ble jammen gode!

Ideen til potetlefsene fikk jeg da jeg så juletips til bruk av surdeig på Skillebekk surdeig sin nettside.

Deigen ble kjempefin og ganske lett å kjevle ut etter at jeg hadde latt den ligge i kjøleskapet i to dager (selv om det bare var fordi jeg ikke fikk tid til å kjevle den ut før;)

Jeg stekte en og en på sterk varme i liten stekepanne. Skikkelig gode, ble de!

Over til billig julemat og godteri.

Jeg er veldig glad i begge deler – og er samtidig veldig opptatt av gode kjøp. Jeg har kost meg i butikken når jeg har handlet billig leverpostei, sildesalat, sild, risgrøt, medisterkaker, julepølser – og marsipangriser og skumnisser…

Jeg klarer rett å slett ikke å motstå skumnisser – og er nå på pose 2… Den har jeg klart å gjemme unna for Mannen og andre som har vært innom – dessverre….

For det straffer seg…

For å holde julekaloriene sånn nogenlunde i sjakk, må det trenes;)  Og siden jeg er så heldig å ha fri, har treningssenter til nabo – og ellers tar jula ganske så med ro, går det fint.

Jeg har forresten bakt noen gørrgode chocolate chip cookies som jeg fant oppskrift på hos «Trine». De må jo også spises…

Ellers var vi på en kjempefin julekonsert i går – med Jørn Hoel og nevø Emil. Det var en skikkelig «feelgood-opplevelse» – helt objektivt vurdert (Serr!). Kommer de til ditt nabolag, så ikke nøl!

Og i kveld er det pinnekjøttlag med hele søskenflokken hos broder’n. Det er blitt en tradisjon – og jo eldre jeg er blitt, setter jeg mer og mer pris på tradisjoner.

Gleder oss!

Heldig er jeg som kan bestemme innholdet i dagen min – hver dag. Særlig tenker jeg på det nå i desember.

Det er et pes – spesielt for kvinner og mødre i full jobb – å rekke alt som skal gjøres etter jobben i desember. Det er vel også den måneden i året hvor det er mest «selskapeligheter». Det skal også «rekkes» og man skal helst være både fresh, uthvilt og vakker (alt er relativt, selvsagt;)

Men når du blir pensjonist, råder du over tida di sjøl. I tillegg er man forhåpentligvis blitt mere avslappa til alt som «må» gjøres?

Jeg har i hvert fall blitt det. Jeg baker ikke sju kakeslag lenger, og jeg behøver ikke servere bare hjemmelaga av alt. «Julereingjøring» skjer ikke – og ingen dårlig samvittighet for det.

Etter at vi kom hjem fra Thailand for snart 2 uker siden, har vi «bare» vært hjemme. Desember er en måned der det skjer mye hyggelig på familie- og vennefronten og det vil vi helst ikke gå glipp av. Dessuten har vi fått vært på «Adventsvandring» i lysløypa i skogen der vi bor, og til helga er det konsert.

Vi har hatt alle barnebarna på overnatting – og flere skal det bli. Pappa’n til mormorungene reiser på jobb i jula, og da er de gjerne litt ekstra sammen med oss. Koselig, det.

I tillegg til å være sammen med venner og familie i førjuls- og juletida, syns jeg julepynting er fascinerende. Sjøl holder vi det på et veldig nøkternt nivå, men jeg syns det er skikkelig gøy å se andres julepynt – særlig utendørs.

Derfor må jeg alltid ta meg noen ekstra kveldsturer rundt i gater og i byen bare for å se julepynt og jule(vinter)lys. Det er skikkelig koselig!

Julemarkeder er også stas – og det er mulig vi får til både en Oslotur og en Kroatiatur før desember er omme. Vi får se…

Men først skal det feires jul hjemme.