Jeg innrømmer det gladelig: Jeg gruer meg like mye til å steke ribbe – hver gang. De siste ukene før jul leser jeg oppskrifter «opp og ned i mente», som det av en eller annen grunn heter.
Men altså: Nå er jeg fornøyd og kan senke skuldrene. Det tror jeg forresten vil være første gang på en julaften, at jeg ikke svetter over grytene like før gjestene kommer. Og alt handler jo om den fordømte svoren – som jeg aldri har klart å få ordentlig til. Før i år!
Jeg landa på oppskriften fra Trine og det hun skrev om langtidssteking. Mest av alt ville jeg gjort ribba ferdig i går, men det torde jeg ikke. Jeg gikk for en mellomløsning, der jeg dampa ribba i går kveld og satte den til steking på 70 grader gjennom natten (og var vel oppe 3-4 ganger for å sjekke). I dag tidlig hadde den fortsatt ikke nådd 80 grader, så jeg satte opp tempen litt (til 120 grader) en times tid mot slutten, da det nærmet seg steketid på 12 timer! Så økte jeg til 270 grader de siste 20 minuttene – og da ble svoren og ribba helt perfekt!
Nå er den delt opp, sausen er laget, poteter skrelt, rosenkål renset og gjort klare i kjelen, medisterkaker og hvite pølser gjort klare for å legge på stekebrettet sammen med ribba – den siste halvtimen før gjengen kommer.
Og her sitter jeg og har til og med tid til å skrive blogg!? Jeg har i hvert fall definitivt funnet ribbestekeoppskriften jeg skal bruke i all framtid. – No more stress on Christmas Eve!
God jul!
