Øysang – Risør – Stangholmen fyr

I dag var vi på båttur til Risør – som passasjerer. Det er alltid litt spennende å dra fra Bamblekysten og sørover – så vi brukte et par dager på å sjekke »vær og vind» for å være sikre på at det ble en grei båttur. Fra sånn omtrent Jomfruland må vi nemlig over et åpent havstykke før vi kan runde innover mot Risør. Da er det greit at det ikke blåser stiv kuling.  Totalt tar båtturen ca 50 min i 20-22 knops fart.

Stangholmen fyr

Mellomsøster har bygget seg hytte i Øysang, og dette var første tur ned for å sjekke resultatet. Det var bra! Veldig gøy med ny hytte.

Visningshytta på Øysang

Etter å ha nytt utsikten og et lite glass på den fine takterrassen dro vi alle mann – fire søsken, fire partnere, ei niese og to bikkjer -videre til Risør by for å se litt i i butikker og for å ta turen ut til Stangholmen fyr for å spise sein lunsj. Jeg hadde ikke vært i Risør på et par år, så det var stas.

Svoger og Billy i Hødnebøkilen

På Stangholmen fikk vi bord ute på fyret – og spiste nydelig mat. Boulllebaissen på fyret er viden kjent, så den bestilte jeg. Nydelig!

Nydelig på Stangholmen

Da vi var ferdige å spise kunne vi høre «Trang fødsel» øve til kveldens konsert der ute. Det strømmet på med folk – og der ute må jo alle komme sjøveien – så det var på tide å vende nesa hjemover,

Sjøfly på brygga er ganske vanlig…

Nå begynner ferien forøvrig å dra seg mot slutten. Juli går vel egentlig like fort hvert eneste år – og det er lite å gjøre ved. Men heldig er jeg da – som har ferie resten av livet, hvis jeg vil;)

To fininger som jeg tror har hatt en fin ferie på Bamblekysten

Følelsen av lykke

Denne helga har vi vært i Danmark. Dro torsdag kveld fra Torp, overnattet på et veldig  bra Clarion-hotell  på flyplassen i København før vi dro videre med tog til Kolding fredag morgen.

En herlig følelse

Jeg hadde forhåndsbestilt tog – men ikke plass. Tenkte at det gikk greit på en fredags morgen etter jobbrushet. Men den gang ei. Toget ble fullt – og vi måtte ty til ståplass ved utgangen det siste stykket. Sånt liker Mannen dårlig. 
 

Kolding

Men vi kom fram til bestemmelsesstedet som var Kolding – og rakk en deilig lunsj før Sønnen, samboer og den nydelige lille farmorungen ankom samme sted.

Koldingfjord hotell

Vi møttes alle på Komdingfjord hotell, hvor Sønnen og co skulle delta i bryllup. Vi skulle se etter han lille, så foreldrene fikk deltatt i noen av festlighetene som skulle foregå hele helga til endes. 
 

Og vi var spente. Vi hadde ikke tilbrakt såå mye tid med han som nå var blitt 6,5uker. Men det gikk såå fint! 
 

Det ble noen trilleturer; bare deilig.

Vi koste oss skikkelig sammen med den lille skjønningen. Ekstra spent var jeg på om det kom til å gå bra å gi han mat fra flaske. Men det var null problem – og var en helt nydelig opplevelse.

Det er noe helt spesielt å oppleve en liten tass som drikker melka si – og ser deg inn i øynene hele tida mens han drikker. Jeg må vel innrømme at om jeg ikke var solgt før, så ble jeg det nå. 
Og så «snill». Ikke noe problem i det hele tatt, bare kos.

Og når det gjaldt de som skulle gifte seg, ble det visst et flott bryllup – i fantastiske omgivelser .

Noen utskjærte trestammer ved Koldingfjord hotell. Kunst!

Søndag formiddag dro vi med toget tilbake til København for å ta kveldsflyet hjem til Torp, Denne gang hadde jeg etterbestilt plassbilletter, så vi slapp å stå. Det var nemlig like fullt på returen.

I København gikk vi ned til Nyhavn hvor vi spiste lunsj og delte en flaske musserende rose. Det var vi enige om at vi fortjente.

Fornøyd.

 

Ferielykke for småtasser

Første ferieuke med mormorungegjengen er unnagjort. Det er er moro å se hvordan de koser seg – uten fancy lekeplasser og skjermbruk (jo, det blir visst litt, da – men lite).

Bading på Ivarsand

Her er det det enkle som er det beste. 
 

Et lite måltid i trappa – med nyplukkede markjordbær og Gjendekjeks

Krabbefiske, for eksempel, går aldri av moten. Det fiskes krabber som aldri før – og fatet fylles raskt opp med store småkrabber fra brygga. Når fatet er fullt (for det blir det), helles krabbene ut på brygga – og så er det stor stas å se på at krabbene finner veien ut i vannet sjøl.

Redningsvester er heldigvis blitt en selvfølge

Det som er annerledes med krabbefisket, er at vi vanligvis (=før i tida) fant blåskjell som vi festet på klypa og fisket krabber med. Men de siste årene har det omtrent ikke vært et blåskjell å finne! Hvorfor, vet vi ikke – for i år er i hvert fall tanga tilbake. Den har manglet innimellom, den også.

De to første krabbene er hovet inn

Men nå kjøper foreldre store, frosne reker som blir festet på klypa som agn. Det ser krabbene ut til å like veldig godt – og står i omtrent i kø for å henge seg på. Det er gøy for ungene.

Så har mormor fått tak i slengtau, som bestefar har hengt opp.

Og minstemann har fått «egen huske». Stas!

Til og med litt meditasjon er det blitt rom for. 
Så hvis bare kveldene kan bli litt varmere nå, så er det meste tilnærmet perfekt.

 

Mormor IL – på Jomfrulandsløpet

I går fikk jeg endelig løpt Jomfrulandsløpet. Det er noe jeg har hatt lyst til i årevis- og har meldt meg på flere ganger – men når den søndagen i juli har kommet, har det liksom aldri passet å dra ut til Jomfruland. Mest sannsynlig har det vært pga for mye vind eller for dårlig vær – eller en skipper som ikke har giddet å kjøre. 

Mor og Datter er fornøyde med å være ferdige. Mormorungen også.

Men i år hadde Datter veldig lyst til å løpe – og ville melde meg på, så da gjorde hun det. Riktignok torde jeg ikke meldes på til mer enn 5 km (og Datter til 10 km), men det fikk være bra. Men det hun da ikke sa, var at hun  meldte på meg tilhørende «Mormor IL». Det ble behørig kommentert da jeg passerte mål, kan du si.

Ullgenseren av – og nummeret på.  Snart start.

Gårsdagen startet med regn og varsel om vind, men samtidig skulle det bli bedre ut over dagen – så vi tok kledde oss godt og tok sjansen på å dra. Turen ut gikk helt fint (bortsett fra litt styrtregn fra starten), men vi var så heldige å få låne Datter og samboers nye, fine Uttern – men god cabinplass, så vi satt tørt. Og da vi kom ut på Jomfruland i god tid før start, tittet sola snart fram – og det ble etter hvert knallvarmt.

Gøy på Jomfruland

Det var ca 400 påmeldte til løpet – og flest til 5 km. Jeg fullførte – og med bedre tid enn jeg hadde tort på håpe på (33,59) – men det var likevel tungt. Datter – som er i knallform – syns også det var litt tungt, men fullførte 10 km på 51,08 – og kom på 2.plass i sin gruppe.

Litt uklar – like før mål.

Etter løpet ble det en Haga-burger og en kald øl før vi kjørte hjemover mot hytta.

Det ble varmt nok
På vei hjemover
Skipper og matros

På hytta går hyttelivet sin gang – med båtturer, litt grilling, bading, trening, bærturer, blomsterstell og kos. Vi har også rukket å få med oss en kjempekonsert med «Springsteens of Telemark» på Wrightegaarden og en sosial samling for tillitsvalgte i hyttevellet. Denne uka er det duket for enda en konsert, nemlig på Havparadiset på Kjønnøya, der  nevø Emil skal synge.

Alder spiller ingen rolle i lek – når 3-åringen er selvoppnevnt sjef.

Så hvis jeg ser bort fra litt mye vind og noe kjølige kvelder, er hyttelivet så langt veldig bra.

Kornblomster fra frø på gang – sådd fra frø i år.