Jeg har jo vært litt lite hjemme i sommer – og fraværet vil fortsette. Men hver gang jeg er hjemme, må jeg selvsagt sjekke om alt står bra til – og det gjør det faktisk.
Selvsagt kunne jeg plukket på at jeg burde passet bedre på enkelte blomster, at noen er blitt i våteste laget og andre litt for tørre.
Men så har det heller ikke vært så enkelt med det været vi har hatt. Med vanning og regn i tillegg, har det rett og slett blitt for vått.
Derfor bestemte vi oss for å skru av den lille computeren som gir vann ett og to minutter to ganger døgnet, da vi kom hjem fra Kroatia sist (for en drøy uke siden).
Det var lurt. Vi har noen planter under tak, som ikke har fått «glede» av alt regnet som har kommet siste uka, men det har gått fint, siden jeg har vært hjemme et par ganger.
Men kommer det en ny, tørr periode, blir det satt på igjen.
Og selvsagt kommer det en ny, fin, tørr og varm periode igjen – i hvert fall for meg som snart tar turen mot Kroatia igjen;)
Det er definitivt ikke hver gang man går på konsert, at man får anledning til å lytte til musikken. Det kan være mange grunner til det – som feks at man må sitte eller stå bakerst på konsertområdet (fordi man kommer for seint og «alle» skravler bakerst) eller at man sitter ved siden av noen som heller ønsker å skravle og egentlig ikke er interessert i musikkopplevelsen.
Siden jeg er en av dem som som syns konsertbilletten koster såpass mye at jeg ønsker å «få igjen for penga» – og drar bare på konserter fordi jeg liker artisten eller musikken – så blir jeg temmelig irritert på folk som skravler høyt i nærheten av der jeg sitter eller står. Da blir det en del stygge blikk fra min side (ja, jeg innrømmer det).
I går var vi på konsert og fikk sitte helt foran (egentlig bare flaks, for vi kom seint og det var mye folk). Det var Trine Rein og en flink gitarist som opptrådte på Sjøterrassen i Hafsund, Bamble. Egentlig er ikke hun en av mine favoritter, men Mannen hadde lyst til å dra, og jeg ble selvsagt med.
Men konserten var kjempebra! Trine Rein tok oss litt igjennom sin 30-årige karriere, snakket mye mellom sangene og ga mye av seg sjøl. Det liker jeg. Og fordi vi fikk sitte foran, og folk på border som sitter foran, lytter, fikk vi med oss alt – både historiene, refleksjonene hennes – og musikken. Hun spilte en del fra sine første album, men også mange mye sanger.
Kjempebra!
Da konserten var ferdig kunne vi kjøre hjemover i det som ble en nydelig sommerkveld.
Vi er på vei hjemover igjen – etter å ha plukket opp bilen på verkstedet i Salzburg og kjørt den trygt ned til leiligheten vår i Supetar på Brac (Kroatia).
Vi kom hit tirsdag 18.juli – men en overnatting i Cricvenica på veien. Vi hadde egentlig tenkt å legge inn noen ekstra dager i Nord-Kroatia, men det fristet ikke med den værmeldinga som var meldt: Hetebølge!
Vel, det har vært varmt, men det har gått helt fint. Både på øya og i leiligheten vår som ligger øverst i bygget i 4.etasje, er det alltid en fin bris og bra med skygge midt på dagen.
Det er ikke alltid den brisen er like deilig – som på tidlig vår og sein høst – men når gradestokken kryper godt over 30 og sola skinner fra morgen til kveld, er det helt perfekt.
Det var nydelig å komme ut til øya på tirsdag, og dagene har vi tilbrakt med å gjøre stort sett det vi pleier å gjøre når vi er her: Litt huslige sysler, Mannen har vaska og rydda i bil (nytt), jeg har vært på tur både langs kysten og oppi åsen.
Vi har tilbrakt mye tid på terrassen på formiddagen i skyggen og i nydelig bris – og gått ned for å bade i forbindelse med lunsj.
Så har vi spist middag i havna på to av de tre kveldene vi har vært her. Det er et yrende liv i juli og august. Gøy!
Nå bærer det altså hjemover – til litt familietreff, litt barnebarnpass – og litt mere ferie.
Om to uker reiser jeg denne veien igjen – først litt aleine, og så kommer bestefar med den eldste mormorungen. Det gleder vi oss masse til!
Men fram til da gleder jeg meg til å ha dagene hjemme.
Som noen kanskje husker, måtte vi kaste inn håndkleet mandag 12.juni og la den lille minicooperen stå igjen på verksted i Salzburg, Østerrike. Dit kom vi lørdag 10.juni etter å ha vært på veien bare noen få dager (fra 7.juni). Da hadde vi fått en feilmelding i displayet som sa det var noe feil med drivverket, og bilen gikk over i nødmodus.
Vi måtte vente i Salzburg til mandagen før å få satt bilen på et merkeverksted som kunne feilsøke. Da vi på mandags ettermiddag fikk vite at det var turboladeren, og at det ville ta omtrent en uke å reparere, bestemte vi oss for å fly ned til Split og ut til øya.
Vi måtte dra hjemover 21. juni, og da hadde vi nettopp fått beskjed om at bilen var ferdig reparert. Da rakk vi imidlertid ikke å hente den, og fikk lov til å ha bilen i garasjen på verkstedet i Salzburg fram til mandag 17.juli.
Søndag 16.juli dro vi derfor av gårde igjen. Vi hadde bestilt fly ut fra Gardermoen og hjem til Torp, så vår El-Golf ble parkert på Torp, og vi «toget» (tog-buss-tog) videre.
For å gjøre historien kort, opplevde vi nok en gang flyforsinkelser: Flyet fra Gardermoen (Eurowings) ble 2 timer forsinket til Hamburg, flyet til Salzburg måtte dra uten oss, det ble overnatting i Hamburg og nye fly mandag morgen (Hamburg-Frankfurt-Salzburg). Men vi landet i Salzburg kl 1015 mandag, så det var egentlig helt perfekt (og overnatting på Eurowings sin regning i stedet vår vår;)
Bilen var absolutt klar da vi kom, og vi kunne dra av gårde i retning sør kl 11. Det var supert å kunne kjøre av gårde i den lille røde bilen igjen! Men vi gruet oss litt til den meldte hetebølgen og temperaturer opp mot 40 grader….
Men bortsett fra en del vegarbeid med påfølgende stopp og kø, kom vi fram til Cricvenica i går kveld, mandag 17.7., hvor vi har overnattet.
Da hadde vi kjørt 43 mil – hovedsakelig på motorveier – men med en snittfart på 56 km/t pga vegarbeidet.
Uansett: Vi kom inn i nord-Croatia som planlagt – etter å kjørt fra Østerrike, inn i Slovenia og så Kroatia.
i dag går ferden helt til Split og så ferja «hjem» til Brac – ca 35 mil. Vi orker ikke noen ekstra omveier eller severdigheter, for «roadtrip» midt i juli er langt fra optimalt – for oss;)
Målet for denne turen var kun og få hentet bilen i Salzburg og få kjørt den til Supetar. Det ser det ut som vi klarer;)
For noen dager siden traff Mannen på en stor maxi-taxi på parkeringsplassen som tilhører Ivarsand hytte-og friområde. Han kjente tilfeldigvis sjåføren og spurte om han skulle hente noen? Neida, sa bussjåføren, dette var bussrute mellom Valle og Langesund som gikk 4 ganger pr dag i hele juli måned!
Hva? Bussrute ut hit og til både Rognstranda og Langesund i nord og Breviksstrand, Hafsund mm og Valle – og tilbake igjen! Så bra, tenkte vi – og jeg prøvde å finne ut noe om rutetider og priser.
Men det var ikke lett! Jeg prøvde først Bamble.kommune.no. Der var det en knapp som het «Sommer i Bamble», men der fant jeg bare i info om båttilbudet mellom Langesund og sørover i retning Jomfruland og Valle.
Kanskje nettbuss.no? Nei, ikke noe der heller. Så skrev jeg inn et spørsmål i Facebook-gruppa «Bamble i dag». Da fikk jeg raskt svar fra 3-4 stykker som viste til info fra nettsida «Visit Bamble» eller «Visit Telemark». Jeg søkte der sjøl, men fikk ikke napp på søket – men da hadde jeg uansett fått i info’n jeg var ute etter – via Facebook.
Onsdag denne uka tenkte jeg å benytte meg av busstilbudet – og gikk opp til parkeringa i god tid før kl 1820, når bussen skulle gå til Langesund. Jeg skulle på konsert. Bussen/maxi-taxien stod allerede ved bommen ned til Ivarsand, og jeg kunne gå ombord – som eneste passasjer.
Sjåføren av bussen, ei hyggelig dame, kunne faktisk fortelle at jeg var første passasjer fra Ivarsand i år! Hun fortalte også at hun hadde kjørt uten passasjerer fra Langesund til Valle, så jeg var førstemann på i dag. Turen t/R Langesund tok 3 timer, og det var ganske vanlig at hun kjørte tom buss – to runder pr dag.
Er det mulig? Hun fortalte videre at det hendte hun fikk tlf fra folk som lurte på hvorfor denne bussruta var hemmelig? Den er jo helt ypperlig for å ta for å gå deler av kyststien Langesund – Valle, eller feks på konserter, som jeg skulle, eller til ett eller flere av restauranttilbudene vi har i dette området om sommeren.
Som mangeårig kommunepolitiker hvor jeg har vært med på å prioritere bevilgninger til små og store prosjekter, syns jeg det er utrolig trist å oppdage noe sånt som dette. Et slikt busstilbud må koste mye penger – og det hører også med til historien at jeg fikk vite av «bussdama» at dette var tredje året med et slikt tilbud!! Hadde kommunen i det minste spandert et fysisk oppslag på de stedene bussen stopper – samt litt info på egen nettside!?
Sjøl har jeg nå markedsført busstilbudet i kanalene jeg har – som feks velforeningen på hytteområdet «mitt», samt at jeg har sendt en mail til Bamble kommune (ingen respons foreløpig…)
Avslutningsvis på denne lange bloggen må jeg forte meg å si at jeg syns busstilbudet er helt genialt (det tok ca 25 min til Langesund), men det må markedsføres for å forsvare pengebruken!
De siste par ukene har det vært mulig å få det jeg forbinder med skikkelig god sommermat, nemlig sjølplukkede bær – sjølfiska krabber – og makrell.
Det finnes neppe noe bedre enn å sitte med tærne i tanga å spise krabber
– eller spise frokost bestående av brødskive (av egenprodusert surdeigsbrød, så klart;) med et godt lag med rømme og rørte bær.
Sesongen begynner gjerne med markjordbær, så blir det blåbær – og til slutt bringebær.
Eller det kan se ut som at alle tre bærslagene modnes omtrent samtidig i år. Det har vel noe med den lange varme- og tørkeperioden i juni for så å bli passelig med regn nå.
Det tar sin tid å plukke bær når du ikke bruker noe form for bærplukker, men det er definitivt verdt det!
Ellers er vi jo blitt velsignet med (særlig) et par regnværsdager nå. Datter og den minste mormorungen har tatt en tur hjem, mens for eldstemann var det uaktuelt å dra fra hytta.
Da er det bedre å være på hytta å leke med hyttekompisen – og å spille Gris med mormor og bestefar. Kortspill er heldigvis ikke gått av moten…
Det er utrolig deilig å oppleve gode, gammeldagse sommerdager.
Dagen i dag, lørdag 8. juli, har vært sånn. Da starter dagen med blå himmel, vindstille, god varme og sol.
Det er fullt av folk på Ivarsand – og det er et yrende badeliv.
Datter og mormorungene fikk tilbud om å være med fetterne og gjengen på båttur til Kragerø, så da ble vi aleine litt.
Da er det selvsagt fristende å bare kjenne på fred og ro – men på en så varm dag som denne, tok vi en koggtur i steden.
Først til Trosby for å handle litt på Joker’n, så til Havparadiset for litt mat – og så ble det en øytur.
Da vi var unge «for 100 år siden», men også da ungene var små (som også begynner å noen år siden;) var vi mye på øyene utenfor Ivarsand-Prisgrunn. Det er utrolig mange fine steder å gå i land – og med de deiligste svaberg.
Vi gikk i land på Østre Rauen i dag og fikk litt av den følelsen.
Så slang Mannen ut harpa på vei innover – og jammen ble det fisk! Så i dag hat det blitt makrell til frokost, blåskjell til lunsj – og snart blir det reker til kvelds.
Vi har fått vært en uke på hytta allerede, siden vi dro rett ut hit etter at vi kom hjem fra Kroatia.
Mesteparten av tida har vi vært sammen med mormorungene – og også fått vært litt med farmorungen.
Mormorungene skal tilbringe hele sommerferien sin på hytta og stortrives med det, ser det ut til. Det behøver ikke skje så mye – så lenge det går an å bade, leke litt, spille litt og plukke litt bær.
Vi har også hatt mormorungene her uten foreldrene – og det er ofte det enkleste. -Ikke fordi det ikke er både hektisk og litt slitsomt innimellom, men fordi ungene ofte er «enklere» når ikke foreldrene er til stede.
I hvert fall er det min erfaring – og etter det jeg har oppfattet, er det også en del andre besteforeldre som opplever det slik.
Været har skiftet litt – fra veldig varmt til ganske kaldt – og det har kommet litt etterlengtet regn.
Jeg tåler litt regn nå – bare det ikke blir værende (og best er det når det regner om natta og er oppholds på dagen;)