Vi er kommet hjem nå. Men jeg måtte bare dele noen bilder og litt tekst fra det siste døgnet vi hadde Bangkok før vi dro hjem.

Vi dro fra Phuket til Bangkok seint mandag kveld, fordi opprinnelig plan var å reise hjem fra Bangkok midnatt mandag.

Den planen ble imidlertid endret, fordi jeg fikk tak i bonus-businessbilletter med Thai Airways til midnatt tirsdag. Og siden de var verdt å vente på, betydde det en ekstra natt og en hel, lang dag i Bangkok.

Problem? Not. Vi var jo nå blitt litt kjent i ett område i byen, og syns det området var veldig greit: Sukhumvit. I byen med 6 mill innbyggere er det umulig å bli kjent i mer ett begrensa område av gangen, tenker jeg.

Men i stedet for å velge samme hotell – «Hotell Salil», som også var kjempefint og grei pris – valgte vi «Radisson Blu Plaza», også i Sukhumvit, som kostet omtrent det samme.

Og siden vi skulle være der en hel dag, var det viktig at hotellet hadde svømmebasseng og ellers bra «venteområder».

Det viste seg at hotellet var helt supert! Luksus, var det – til en pris av under 1000 kr natta. Rommet var stort og med «stuedel». Badet lekkert – og frokosten var eksepsjonell! Det var tilbud om mat fra alle verdenshjørner.

Bassengområdet på 6.etasje var lekkert – men altså: Baren på taket i 30.etasje! Der var det helt fantastisk utsikt over hele byen!

Vi fikk beholde rommet helt til kl 18 – kostnadsfritt! Så dette hotellet i Bangkok kan vi lett anbefale til andre som skulle finne på å dra dit.

Rett i nærheten var det dessuten et vanvittig stort kjøpesenter:Terminal 21. Vi hadde ikke shoppa noe som helst på turen fram til da – og siden vi hadde tenkt å kjøpe et par småting til barnebarna, passet det bra.

Kjøpesenteret var imponerende! Det var bygd opp som en «flyplass» med internasjonale stedsnavn på hver etasje («terminaler»).

Vi fant noe småtteri til ungene og dro fornøyde derfra etter en relativ kort handlerunde.

På kvelden dro vi ut til flyplassen og boardet flyet rundt midnatt. Opplevelsen av å fly business er bare «helt rått», syns jeg.
Både når det gjelder serveringa (4-retters middag med valg av viner og frokostvalg på morningen – på hvite duker…) – og det at du kan sove skjermet, liggende rett ut på det som blir en seng. Fantastisk!

Vi fløy via København og landet i Oslo omtrent når vi skulle. Heiv oss på et tog til Porsgrunn og var hjemme i 14-tida – nøyaktig 24 timer etter at vi dro fra hotellet i Bangkok.

Litt «tidsforirra» er vi nok, men alt-i-alt er det verdt et par ulemper. Turen til Thailand har virkelig vært en flott opplevelse.

Jeg må bare skrive litt om Loy Krathong – for det var en begivenhet det var gøy å oppleve.

Vi ante ikke hva det var, da vi meldte oss på et arrangement som skulle foregå på hotellet mellom kl 15 og 17 på søndag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men da måtte jeg jo Google litt – og fant ut at Loy Krathong feires over hele Thailand hvert år i slutten av november, når det er fullmåne.

Feiringen handler om at du da skal kunne sende alle dine sorger og bekymringer til «vannguden». Det gjør du i form av å bygge en liten «flåte» bestående av nydelige blomster og lys – og sende den ut på vannet.

Som regel sendes de nydelige flåtene ut på elver og innsjøer – ikke ut på havet fra en strand, for da kommer de bare inn igjen.

De skal settes på vannet når det er mørkt,  og når det er gjort, skal man altså tenke fine ting om framtida – for da er alle bekymringer sendt av gårde.

Før feiringen søndag ble hotellområdene pyntet opp med flagg, vimpler og mye annet. På selve dagen fikk jeg være med på «flåteverksted» og fikk laget meg min første blomsterflåte. Den satte vi på vannet om kvelden.

På kvelden var det underholdning med dansere og musikk – og alle var kledd i de fineste drakter.

Middagen ble også spesiell den kvelden – med stivpyntede bord med hvite duker og blomster – og en vanvittig innholdsrik og vakker middagsbuffet.

Før vi dro fra hotellet vårt i går ettermiddag, gikk vi til en nabo-strandrestaurant og spiste lunsj. Der skulle de feire Loy Krathong i går, mandag, og var i full gang med blomsterbinding.

Altså skjer feiringen på litt ulike tidspunkt rundt i Thailand – men alle er rundt fullmånetid i slutten av november.

Fint skikk, ikke sant?

Vi har to dager igjen her nå – og ett døgn i Bangkok, før vi reiser hjem midnatt tirsdag.

Det har vært gode dager.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er vår første tur til Thailand – men blir det flere? Det virker som om det er like vanlig for nordmenn å dra hit som til Kanariøyene? Litt rart egentlig, siden det er så lang reise.

I fjor i november var vi på Zanzibar. Mannen og jeg diskuterer… Hvor likte vi oss best? For dere som kjenner oss godt, er det vel ingen overraskelse at vi har ulik oppfatning;) Jeg holder en knapp på Zanzibar, mens Mannen mener Thailand. Han mener det et flere ting å finne på her, og det er jeg vel enig i.

Uansett drar vi nok ikke tilbake til noen av stedene med det aller første;)

I dag deler jeg noen bilder fra Khao Lak og tsunami-minnestedet. Vi tok taxi – på lasteplanet av en pickup – som er en helt vanlig måte å frakte folk på her.

Vi ville gjerne se «Sunami memorial sight». Vi hadde lest om en politibåt som hadde blitt kastet 2 km opp på land av bølgene i 2004 og som fortsatt stod på stedet den landa.

De har laget et «museum» og en «park» rundt området – med mange bilder og informasjon om sunamien og hvordan og hvor den rammet i 2004.

Veldig spesielt og tankevekkende – at folk bare syns sumami- bølgene var spennende – og tok bilder – helt til de selv ble tatt i de 10 meters høye bølgene.

Men hotellene ved vannkanten er blitt bygd opp igjen og turistene har kommet tilbake. Livet nytes på strender og i basseng.
Men de er nok litt bedre forberedt hvis det skulle skje igjen – bla med skilting om «evacuation routes» og «assembly-places» flere steder langs strendene og på hoteller.

Og for oss bærer det hjemover snart – til vinteren. – I hvert fall for en liten stund;)

I resepsjonen på hotellet vårt kan vi booke diverse utflukter. Vi hadde lyst til å oppleve snorkling i krystallblått hav mens vi var her, så da valgte vi å ta en dagstur til Similan Islands med et firma som kaller seg «Wow Andaman».

Andaman er navnet på havet utenfor vestkysten av Thailand, men samtidig er Andamanhavet en del av Det indiske hav. Øyene Similan ligger nær grensa mellom Thailand og India, men tilhører altså Thailand.

«Similan» betyr «ni øyer», og selv om to nye øyer er innlemmet i øygruppa i nyere tid, er navnet beholdt. Alle øyene er blitt nasjonalparkområder, og det er strenge regler for bruk av øyene.

På tre av øyene er det helt forbudt å gå i land, fordi det er skilpadder der som legger egg. De andre øyene er åpne for turister fra november til april – men da er det også ganske strengt.

Mannskapet på vår båt var nøye med å instruere oss om hvor vi kunne gå og hvor vi kunne snorkle. Vi måtte verken mate eller ta på dyr vi så – til lands og til vanns. Vi måtte ikke komme nær korallrevene. Alkohol er forbudt.

Høres det strengt ut? Vi syns i hvert fall det var kjempebra at de var så nøye og opptatte av å verne naturen og dyrene sine.

Nok om det.

Vi ble hentet på hotellet 0645, fikk frokost på «brygga» der båtene gikk fra, og så dro vi av gårde – 72 km rett til havs. Båten hadde 3×250 hk og plass til 30 passasjerer. Turen ut til den første øya tok 1 time 15 minutter.

Vi hadde fullt program hele dagen: Først var det bading på en nydelig, kritthvit strand med krystallblått hav (og 27-28 grader i vannet).

Så var det snorkling (i alt tre ganger!), mer bading, medbrakt lunsj på land, tur opp til et utsiktspunkt på øy nr 8.

Vi besøkte i alt 4 øyer, men var kun i land på 2 av dem. På de andre snorkla vi.

Det var utrolig fascinerende å snorkle blant store og små fargerike «gullfisker» og de nydeligste koraller og sjøanemoner. Dessverre har jeg ikke ordnet meg så jeg kan ta bilder under vann, så det får bli neste gang;)

På ettermiddagen dro vi tilbake til utgangspunktet – men på veien hjem kjørte vi igjennom et voldsomt regnvær. Alle ble søkk våte – men siden alle satt stort sett i badetøy (og redningsvest), så det gikk bra (med unntak av hun som prøvde å slå opp en paraply inne i båten i 30 knops fart;). Det gikk ikke så bra;)

Alt i alt en flott opplevelse der alle forventninger ble oppfylt.

Tenkte å skrive litt om stedet vi bor på.

Hotellet består av i alt 177 lave bungalower hovedsakelig med ett soverom – men også med to. Det er ikke fullt, men en god del folk. Høysesongen starter nå.

Vi har noe som heter «Premier Villa». De ligger på nedre del av anlegget, nærmest stranda og bassengområdene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Bungslowene er romslige – ca 60 kvadrat, og jeg tror alle 1-soveroms har den størrelsen.

Foran «huset» er det en liten terrasse med to stoler, bord og en bred solseng. Huset vårt ligger i enden av en «gate», og vi har ingen sjøutsikt (men det er svært kort vei til stranda).

Det er tre restauranter på anlegget: En til frokost og en der vi spiser buffet-lunsj og -middag (hvis vi vil). I tillegg er det en biffrestaurant, der vi som har «all inclusive» har 30% på mat. Der har vi foreløpig ikke vært, for maten vi blir tilbudt på buffetene har vært mer enn god nok.

Det er ikke alle som har «All inclusive». Resortet opererer med ulike farger på band rundt armen, og først trodde vi det handlet om hvilken måltidspakke du hadde. Da vi spurte om det, var det feil. Fargen på bandet viste hvilket land du kom fra (rødt, blått eller grønt) – og pakke. Vi har rødt, og det har visst dem som kommer fra Storbritannia eller Frankrike. Og det passer jo bra, siden turen er booket gjennom Voyage Prive.

Flest er det her fra Tyskland og Australia, har vi funnet ut. Det er ingen andre fra Norge, men vi har observert et par svensker og dansker.

Det er 5 svømmebassenger her, boblebad og mere. Det er fint å svømme – og aldri for mange i bassenget på en gang.

Vanligvis foretrekker jeg havet når vi er slike plasser – MEN her har vi oppdaget at det er noe som stikker i havet! Vi kjente det første ettermiddagen og skjønte egentlig ingen ting. Men vi kjente det hver gang vi badet – og særlig ille var det på ettermiddagen.

Så da måtte jeg jo Google da…. «What stings in the ocean in Phuket area?» Og da fikk jeg svar: Det er noe som kalles «sjølus» som ofte kommer av ørsmå partikler av maneiter eller «jellyfish». De er ikke farlige, men svært ubehagelige når det er mange av dem – og det skjer oftest på ettermiddagen. De finnes visst kun på vestkysten av Thailand i Phuketområdet.

Det blir ikke noen bitt eller merker forøvrig etter dem – men det er lurt å ta en rask dusj etter bading. Så det gjør vi! Da blir stikkinga borte med en gang.

Og noen ganger kjenner vi ikke noe stikk. Som i dag;) Men jeg må innrømme at det er blitt mye bassengbading- og -svømming denne gang..

Omgivelsene rundt her skrev jeg litt om i går, men det er altså kort vei til mye – unntatt til sentrum av Khao Lak. Dit er det 12 km, men hotellet kjører shuttlebuss t/r hver ettermiddag, hvis man vil dit.

Vi har kjørt gjennom det sentrumet et par ganger nå, og det er ikke så fristende å dra dit i denne varmen, når man kan være her. Sentrumet består av massevis av restauranter og butikker på hver side av veien som går nordover. Men vil man shoppe eller spise, er mulighetene mange.

Men vi foretrekker å være her.

Tvert i mot, vil jeg si. Det er nydelig når det kommer noen skyer foran sola – og regnbyger er helt ok.

Før vi dro var vi litt bekymra – og pakka med oss hver vår paraply. Helt unødvendig! Her finnes det paraplyer over alt – just in case. For det kan komme ei skur – en sjelden gang.

Men altså. Det har omtrent ikke kommet et regndrypp. De sier november og desember kan være litt regnfylte, men det har vi ikke merket. Her har det vært 27-28 grader gjennom natten – og 31-33 gjennom dagen («feels like 35-36»).

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så har jeg lyst til å skrive noe om Thai-massage. Ved innsjekk på hotellet fikk vi 4 kuponger med gratis massage. Det måtte jo benyttes! Massasje er jo så dyrt, at jeg knapt nok har prøvd det hjemme (men i Kroatia). Men gratis!? Klart jeg måtte prøve!

Men Thai-massasje er ikke som andre massasjer. Det er virkelig strekk, tøy og bøy…

Men nå har jeg hatt to runder, og det føles godt!

I dag tok vi en tur på stranda – først en tur til høyre før lunsj og så en litt lengre tur til venstre etter lunsj.

Du kan gå milevis i hver retning på strendene her – hvis du er heldig med tidevannet. Hvis ikke, går det gjerne en trapp og en vei parallelt med stranda.

Det er restauranter og hotell over alt! Vi trodde vi kom til et øde sted, men det har vi definitivt ikke gjort.

Det er også ganske morsomt å møte på disse skiltene:)

Massasje er det overalt, men vask av klær? Og taxi? Vi snakker nede på stranda – langt fra det meste, slik det ser ut.

Altså: Vi trives – i det vi går inn i inn i uke nr 2😉

Hvilken film, lurer du kanskje? Det gjorde vi også. Svaret er «The man with the Golden Gun» spilt inn i 1974.

Ikke husker jeg den filmen, men jeg kan jo tenke meg at det skjedde noe spektakulært rundt den rare, høye øya, som oversatt til norsk kalles «Krabbeøyet». Det fordi den er smalest nederst og bredest øverst, forklarte guiden vår, Sai.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Anyway. I dag hadde vi altså bestilt en dagsutflukt. Vi ble plukket opp ved hotellet kl 0730 og var tilbake 1730.

Vi ble et turfølge på 9 personer fra 5 hoteller! Vi var de første som ble plukket opp, så det tok litt tid å få samlet alle.

Etter et par timer kom vi fram til pieren og Longtailbåten som skulle frakte oss utover.

Det tok 45 min å kjøre ut til «James Bond-øya», og på veien ut stoppet vi for å se noen 3000 år gamle hulemalerier på et fjellparti. Tegningene var laget limestone og skulle forestille bla en delfin.

Ute på øya – som var veldig kommersialisert – kom vi samtidig med ganske så mange andre. Det var ikke så lett å legge til i dag, men med drevne båtførere går det meste.

Vi dro videre fra James Bond inn til et veldig interessant sted: «The floating village». Der bor det ca160 familier bestående av fiskere. De er alle muslimer og har sitt opphav fra Indonesia. Konene driver «småbutikker»og kafeer der – bla der vi spiste en nydelig lunsj.

Innbyggerne på dette stedet, som etterhvert ble fastboende (etter først å ha etablert seg i hytter på påler ved å sette ned et flagg), har blitt værende. De har barnehage og skoler opp til ungene blir 15 år. Da drar de inn til fastlandet.

Da vi var der i dag gikk vi forbi flere av «klasserommene» og så at ungene hadde sin hvilepause. Eller kanskje «sovepause» er et bedre ord? Litt spesielt var det i hvert fall.

Ungene her ute starter i barnehage/skole når de er 3 år – og går her altså til de blir 15.

Det var et veldig spesielt landskap det vi var på tur i dag. Det var høye, bratte «fjell» som stakk opp fra vannet. Vi ble fortalt om jordskjelv med påfølgende lavautbrudd som også satte sitt preg på landskapet.

Jeg kunne tatt med at vi på vei inn til land var på kanotur i grotte – eller at vi var innom et grottetempel med både buddhaer og apekatter, men jeg stopper her.

Som jeg skrev for et par dager siden, er det egentlig greit med en aktivitet pr dag. Ikke fordi det er spesielt krevende å være på flere, men fordi inntrykkene må få sette seg og noen ganger bearbeides.

I morgen et det tirsdag – og da har vi foreløpig ingen planer.

Vi har vært her i halvannet døgn og tror vi har kommet til et bra sted. Foreløpig har vi ikke bestilt noen utflukter, men det kommer!

Som jeg skrev i går, tok vi fly til Phuket og kjørte derfra nordover til Khao Lak (som jeg har sett også skrives Khaolak;). I Khao Lak har vi booket et resort gjennom «Voyage Prive», et reiseselskap på nett som selger reiser til gode hotell og destinasjoner til det vi tror er gode priser;)

Vi har booket hotell gjennom dette selskapet flere ganger, og som regel tilbyr de også «det lille ekstra» – som oppgradert rom, vin og frukt på rommet – eller noe sånt. Så også her.

Dette er vår første reise til Thailand, så alt er nytt for oss. Myntenheten Baht er også noe å vende seg til. Men det vi i hvert fall har opplevd så langt er at det er et vakkert land med nydelige folk – og at vi får mye igjen for den norske krona – og det er jo fint – for oss.

Reisa hit booket vi for SAS-poeng og brukte Star Alliance- fly – som både EvaAir og ThaiAir er en del av. SAS går jo ut av Star Alliance om et års tid og inn i Skyteam (sammen med bla KLM). Det blir sikkert greit, det og. Poengene tjener vi opp stor sett gjennom bruk av Mastercard og handling på Kiwi (for å si det veldig enkelt;) Men det er ikke så langt unna sannheten. Vi har noen flyreiser med SAS også, men ikke på langt nær nok til å kjøpe flyreiser for;).

Oppholdet på Beyond Resort Khao Lak er «all inclusive». Vi er fortsatt litt usikre på hva det «inklusive» egentlig betyr, men foreløpig har vi i hvert fall fått vin og øl inkludert i måltidene (som også er inkludert). Det går også an å bestille drinker, men vi er usikre på når:) Det er ikke så farlig, for vi foretrekker hvitvin og øl, vi to.

Litt om Phuket:

Flyplassen er der – litt nord for selve Phuket by. Byen er heller ikke så stor – ca 50.000 innbyggere. Phuket er også en øy, og totalt er det ca 90.000 innbyggere på hele øyet. På vei hit kjørte vi over ei bru. Det betyr at Khao Lak ikke ligger på øya Phuket – men nordover på fastlandet.

Khao Lak skal jeg skrive litt mere om litt seinere, men det som er viktig å vite er at dette området ble svært hardt rammet under sunamien i 2004. Hele områder ble lagt under vann og tusenvis av folk døde. Ca 4.000 nordmenn ferierte i forbindelse med jula i områder som ble rammet – og 84 døde.

Vi har sett at det er et «Sunami Memorial senter» ikke så langt herfra, som vi har tenkt å dra på.

Men nå er det ny dag – og vi får de hva dagen bringer.

Vi kom fram til Khao Lak i går ettermiddag – og rakk akkurat både et bad i havet OG den nydelige solnedgangen over Andamanhavet.

Her ser vi rett over til India – hvis vi hadde kunnet se så langt;)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Reisa gikk fint – og omtrent problemfritt. Vi hadde bestilt transport fra hotellet tidsnok til å rekke flyet kl 1150, og de insisterte på at vi burde dra kl 08 (18 km!!). Men vi gjorde som de sa – og kom til flyplassen 3,5 timer før flyavgang… Denne gangen tok bilturen bare 30 min.

Så ble Thaiair (Smile) en time forsinka, og dermed ble ventetida på flyplassen 4,5 timer…

Litt mer irriterende ble det da vi kom til Phuket, for der var ikke den forhåndsbestilte transporten klar. Heldigvis hadde jeg printet ut voucheren og fant transportøren (som ventet på noen andre). Men han kunne vise meg en Mail det «noen» hadde avbestilt transport til oss.

Men det ordnet seg. Vi «kjøpte» taxi der – og endte med å betale halvparten av det vi hadde avtalt å betale for hotelltransporten. Det er en veldig elegant måte du bestiller taxi på på flyplassen i Phuket, for der er det noen inne i ankomsthallen som både ordner bil og tar i mot betaling og med fast pris. Vi betalte bare 1800 Baht (Nkr 680) for de 8-9 mila ned til Khao Lak – og fikk en 7-seter aleine;)

På veien nordover fra flyplassen var det fin vei og mye å se langs veien. Jeg sammenlikner hele tiden med Zanzibar, der vi var i fjor på disse tider, for der var veiene knapt framkommelige. Her kjørte vi på asfalt og fine veier hele strekningen og svært lite trafikk.

Men det som slår oss, og særlig i Bangkok, er kontrastene mellom de ulike framkomstmidlene. I Bangkok så vi de lekreste og nyeste bilene – sammen med de mest bulkete, gamle pick-up’ene fulle av folk på lasteplanet! Og så mange mopeder med to på – uten hjelm! Og gjerne med et barn foran eller mellom to voksne…

Men nå er vi altså på Beyond Resort i Khao Lak og skal nyte dagen. Skriver nok mer om det i morgen.

I går var vi på tur med Longtailbåt på elva som går rundt Bangkok: Chao Phraya. Vi hadde ikke forhåndsbooket noe, så vi spurte på hotellet vårt, Salil, om de hadde forslag til hvor vi burde ta båt fra – som ikke var så langt fra hotellet.
Han på hotellet hadde selvsagt et forslag og sa vi burde dra med bil som han kunne bestille, fra hotellet kl 08. Vi syns det var litt tidlig, men pga trafikken mente han det var lurt.

Og jammen var det lurt! Enten kjørte sjåføren vår noen omveier (han ringte og styra på noe voldsomt, når han ikke så nyheter på TV-skjermen på dashbordet), eller så tok det virkelig nesten halvannen time å kjøre 8,8 km!? Uansett fikk vi mye kjøring for pengene, for han skulle bare ha 300 Baht (ca 100 Nkr).

Men vi kom fram, fant pieren og booket en halvannen times båttur «i shared boat» sammen med 7-8 andre.

Vi måtte ta på noen gamle, altfor-store redningsvester da vi startet, og så ga båtføreren nesten full gass på den åpne motoren (på nesten fri eksos) over det første, litt åpne strekket. Båtene har helt flat bunn, og motoren har propellen på en lang stang, slik at begge deler stikker minst mulig i vannet. Det virkelig gikk så det sprutet!

Første stopp var i en sluse! Det var gørrvarmt inne i slusa uten noe vind eller fart på båten, men der fikk vi oppfordring om å ta av vestene – og det gjorde vi. Det hjalp.

Etter slusa kom vi inn i noen av de mange vannveiene/kanalene som går rundt i Bangkok by. Det er både industri (liten og stor) og folk som bor i vannkanten. Det var templer, det var fine bolighus  – og det var slum.

Det var nydelig natur og grønt – og det var søppel og skrot – om hverandre. Men det var utrolig interessant, god lufting – og vi koste oss.

Etter nøyaktig 1,5 timer var vi tilbake på brygga.

I og med at vi ikke hadde anelse om hvor vi befant oss ift hotellet, og det fristet utrolig lite å  bestille en taxi tilbake, bestemte vi oss for å sjekke ut «Skytrain». Vi hadde sett at det gikk et tog over veibanen der vi hadde vært og like ved der vi bodde, og det var også et togstopp like ved havna, der vi kom inn med båten.
Men så er det noe med språket, da? Klarer vi å gjøre oss forstått og kjøpe riktig billett? Kommer vi oss på riktig tog og riktig vei?

Vi tok i hvert fall sjansen, for vi fant ut på hotell-nøkkelkortomslaget vårt, hvilken stasjon som var nærmest hotellet. Den viste vi i billettluka. Vi fikk to billetter til den totale sum av 94 Baht (30 Nkr) og et navn på de to endestasjonene vi skulle se etter.

Og vi klarte det! Vi kom oss hjem på 25 minutter! Den er jo helt elegant, den banen, og er langt å foretrekke før bil.
Det var bare en «skjærings» underveis, og det var da Mannen puttet hotell-nøkkelkortet sitt inn i billettautomaten da vi skulle av…. Han kom seg selvfølgelig ikke ut og prøvde å forklare at automaten hadde slukt billetten hans! De som passet på, skjønte vel at hos han der var det lite å hente, så de slapp han ut.

Da han kom ut av stasjonen fant han billetten sin i lomma. Han hadde puttet inn hotellkortet! Han prøvde først å være morsom og sa det var Mastercardet som var blitt slukt, men jeg syns ikke det var så morsomt da, skal jeg innrømme….

Etter båtturen tilbrakte vi noen timer på hotellets bassengterasse. Det var ille varmt i går, så det var deilig. Dessuten holder det med en aktivitet pr dag, har vi funnet ut.

I dag går ferden videre til Phuket med fly, og så med bil til stedet vi skal på de nærmeste 10-11 dagene, nemlig Beyond Resort i Khao Lak.

Men vi kommer tilbake til Bangkok det siste døgnet av reisa vår. Da er det bra vi er blitt litt kjent her, tenker jeg. – En by med store kontraster – men med utrolige fine folk.