Jeg har hatt ringblomster på hytta de siste årene. Et par ganger har jeg sådd dem fra pose, men de fleste gangene har de sådd seg selv.

I år tror jeg at jeg supplerte fra frøpose.

Det som er viktig er å plukke bort de visne blomstene – og altså frøene – slik at ringblomsten får nok næring nok til å blomstre og ikke bare til å sette frø.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Frøene slipper jeg bare oppi potta, og det er disse som gjør at ringblomstene kommer neste år og blir på en måte «flerårig».

Ett år prøvde jeg å gjøre det «ordentlig». Da jeg samlet jeg mange av frøene og oppbevarte til neste år for å plante. Men tror du det ble blomster? Neida. – Bare av dem jeg hadde sluppet rett i potta året før;)

Sånn går no dagan.

I dag er det akkurat to uker siden jeg kom hjem fra Kroatia (og snart på tide å dra av gårde igjen;) På den ene siden synes jeg at jeg har vært hjemme en evighet – men på den andre siden: Hvor blir dagene av?

Jeg har fått gjort mye, da – og det liker jeg. Jeg hadde mye å ta igjen i «hagene mine» som befinner seg både på hytta i Bamble og hjemme på terrassen.

Men takket være «vår herre» som har skjenket oss masse regn – og gode hjelpere – har det gått fint både her og både der. Jeg vet jo at jeg lager meg litt ekstra stress når jeg planter over alt der jeg er, men jeg klarer ikke å la være – foreløpig.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Og så har jeg fått vært en del sammen med barnebarna. Det er rart, det der. På den ene siden gleder jeg meg alltid til å «ha fri», reise bort og gjøre hva jeg vil – men på den andre siden savner jeg barnebarna omtrent på dag 2 borte fra dem. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn.

Da jeg planla dette året (ja, jeg liker å planlegge), hadde jeg lyst til å fly litt mindre, reise litt mindre fram og tilbake. Jeg hadde lyst til å være lengre perioder i Kroatia.

Nå ble jo året veldig spesielt ved at vi både måtte reise hjem raskt, da jeg ødela meg på sykkel – og enda raskere, da Mannen brakk leggen.

Men begge gangene dro jeg ned igjen – aleine. Sist gang skulle jeg være der i 20 dager, men dro altså hjem etter 16. Da lengta jeg hjem.

Og heldigvis er det kort vei fra Kroatia og hjem! Særlig i «sesongen», som regnes fra april til oktober (altfor kort, spør du meg). Da går det direktefly til Split fra Oslo. Det er den raskeste veien for oss som skal ut på Brac.

Så med tanke på neste år vurderer jeg å droppe å forhåndsbestille flybilletter, men bare «ta det som det kommer» – selv om det kan bli litt dyrere (men det gjør det også å kjøpe ny billett når hjemreisa ikke passer;)

Det lages mange rare ord – og dette er ett av dem. «Kjølig ferie»… ? Det kan vel være greit for en dag eller to, men de fleste jeg kjenner setter pris på litt varme når det tross alt er sommer? Men det er vel et triks for å selge Norges-ferie, da – selv om de som drar til Nord-Norge denne sommeren, neppe får kjølt seg ned.

Når det er sagt må jeg innrømme at det skal bli greit å komme hjem til litt lavere temperaturer nå. Enkelte dager på Brac har vært heftige, selv om det går greit å tilpasse seg. Dagtemperaturen har ikke overskredet 33 grader, og det har kun vært en natt jeg har slitt med å sove pga varmen. Men så er det også første gang jeg har måttet ty til aircondition i leiligheten. Det pleier å holde med god lufting.

Nå gleder jeg meg til å komme hjem litt. – Som ei jeg kjenner godt skrev: «Sosiale folk trenger andre» og ønsket meg god tur hjem. Det var godt sagt og helt sant (selv om jeg ikke har vært mer enn 8-9 dager aleine).

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Turen hjemover startet med 0745-ferja fra Supetar, flybuss til flyplassen og SAS-fly direkte til Oslo kl 1135.

Men siden alt «gikk på skinner» i dag tidlig, kom jeg to timer før flyavgang til flyplassen. Split flyplass er ny og fin, men har svært få tilbud inne i avgangshallen etter at du har passert sikkerhetskontrollen.

Vi pleier da ofte å sette oss på den store, luftige kafeen i etasjen over sikkerhetskontrollen – eller som jeg gjorde i dag: Gikk ned til det jeg kaller «flyplasstranda».

Den ligger bare 750 meter fra terminalen, og har i tillegg til en fin strand, også et par kafeer.

– Helt perfekt, spør du meg – og da rakk jeg jo også å skrive en blogg;)

Det er i hvert fall min erfaring. Det er ikke alt som fungerer; det er ikke alt som «er på stell» som vi pleier å si det hjemme.

Jeg opplever av og til at folk (=nordmenn som kommer hit en sjelden gang) bli litt irriterte når ting ikke fungerer – feks når du ikke får brukt kortet og må betale med cash, når køen er evig lang når du skal pante noen flasker, når den lille byen ikke er synkronisert når det gjelder betaling av solsenger – og når biffen eller fisken er altfor dyr på en restaurant (som bare skummer fløten av sommergjestene) – og når bilkøen til ferja er hinsides lang og skaper kaos over hele den lille byen. Eller at folk ikke skjønner engelsk.
Og sikkert mye mer.

Sånt kan man selvsagt forstå. Men for meg er alle disse «raritetene» noe jeg setter så umåtelig pris på. Det gjør at Kroatia for meg framstår som et sjarmerende land som jeg trives i – hver gang.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Alt er ikke på stell! Det er ikke alt jeg heller er like fornøyd med, men det har sin sjarm. Som hvis du havner i pantekøen bak han som lever av å samle flasker – eller hvis du har sirlig sortert søpla di og opplever at alt blir kasta bak på den samme lille søppelbilen. Jeg fortsetter sorteringa for det – og håper en dag…. Eller hvis du la deg på Bystranda nesten aleine, og innen ettermiddagen er der, har du skravlende kroatiske familier 5 cm fra håndkleet ditt – på hver side. Eller når du får alle brev og regninger på kroatisk og ikke skjønner en dri….

Eller når nabodama på 80+ humper ut på en av sine daglige krykketurer og snakker til deg på kroatisk. Masse! Og du smiler og sier noen høflighetsfraser på engelsk og hun smiler og skravler tilbake og alt er greit. Det er sjarm, det.

Det er Kroatia det – og det er derfor jeg er så glad i å være her. Alt er ikke perfekt – men det behøver det heller ikke å være.

Tenk litt på det, hvis du velger å legge turen hitover.

For å ta griseflaksen først. I dag tidlig dro jeg av gårde på tur – som jeg har gjort hver dag siden jeg kom (minus avreisedagen til mormorungegjengen). Det betyr ut i 9-tida på en 6-9 km tur rundt i omegn hvor vi bor. Som regel løper jeg i «bortoverbakker» og går i bratte oppoverbakker – som det er en del av på mine turer.

Så også i dag – og i dag var det varmt (30+). Derfor bestemte jeg meg for å ta veien nedom havna først, bla for å ta noen bilder av en idyllisk veistubb jeg kom til tilfeldig forbi her forleden dag.

Fra veistubben gikk jeg videre oppover i åsen der jeg ofte går. Jeg stoppet for å ta noen bilder og filmer, for utsikten er så fin der oppefra.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Etter 6,5 km i 32 graders varme var jeg hjemme igjen. Etter dusj og frokost oppdaget jeg plutselig at Mastercardet mitt ikke var i telefonetuiet?! Hæh!? Jeg sjekket rumpetaska jeg hadde hatt med på turen, men ingenting… Da måtte jeg rett og slett ut for å leite – før jeg stoppet kortet fra bruk.

Jeg begynte å gå motsatt vei av der jeg hadde gått, noe som betydde 1,5 km rett oppover. Jeg ble ikke mindre svett nå enn da, for å si det sånn. Men belønningen fikk jeg på toppen av åsen, for utrolig nok fant jeg kortet mitt liggende nedi det brune gresset. Det hadde falt ut da jeg hoppet ned fra et steingjerde etter å ha tatt en fin liten filmsnutt fra omgivelsene.

-Helt utrolig flaks, spør du meg!

Så var det skogbrann. I formiddag har det begynt å brenne inne på fastlandet i retning Split og Solin (for de som er lokalkjente). Det er veldig spesielt å se det brenne sånn. Det brenner minst på to steder slik det ser ut herfra. Håper de får slukket dem i løpet av natten – selv om oddsa er litt dårlig akkurat nå. Det er fryktelig tørt, varmt, litt vind – og lite regn i sikte.

Til slutt litt om hjemlengselen. I helga har barnebarna vært på hytta og søskengjengen og Mannen vært sammen der ute. Og jeg?  Her aleine!?
Da begynte jeg å kjenne på hjemlengsel – og heldigvis er det jo sånn at akkurat det er det lett å gjøre noe med. Egentlig skulle jeg hjem 18.august, men nå drar jeg hjem på torsdag 15.august i steden. Da får jeg litt mere «handlingsrom»;)

Jeg (og forhåpentligvis VI) skal tross alt ned hit igjen allerede 1.september;)

Jammen trår de til med «internasjonal filmfestival» i år også! Eller «internasjonal»? Litt usikker på akkurat det.

I Supetar har de en fast utendørskino nede ved havna, som brukes stort sett hele året. Den er altså hovedscenen for festivalen.

I tillegg har de rigget til festivalkafe i parken og andre arrangementer.

Annonsørinnhold

Stort høstsalg: Nå kupper du høstfavorittene på salg

Festivalen går fra onsdag til lørdag, og på lørdag kveld fra omtrent midnatt, arrangeres det «Beach party» på bystranda.

I og med at vår leilighet ligger litt høyt, har vi utsikt til (og kan høre) det meste som skjer. Natt til torsdag bråvåknet jeg derfor  i 01-tida av det jeg vil kalle «roping». Det hørtes ut som om det var like utenfor leiligheten. Jeg måtte opp for å se, men jo nærmere jeg kom verandadøra (som alltid står «pip åpen»), skjønte jeg at «ropinga» kom fra utekinoen. Det var en rapper kjent fra flere band i Split-området, som hadde gått på scenen med sin «konsert» like før midnatt; Lyden bar høyt opp og utover hele byen.

Det var bare å forsøke å sove igjen, for det ville jo ikke vare evig;)

Men har jeg deltatt på noen av arrangementene, lurer du kanskje på? Nei, jeg har ikke det. Enda… Filmene er litt ukjente for meg (men det betyr ikke at de ikke kan være internasjonalt kjente), og er muligens dubbet på kroatisk.

Men jeg syns det er veldig gøy når det skjer noe i havna – så det må jeg følge med på!

Da vi først kom til Kroatia i 2010, syns vi selvsagt at det var utrolig mange fine, gamle steinhus, steinlegging på veier og torg og steingjerder.

Men etterhvert begynte vi å legge merke til alle steinhaugene? Hva var de til?

Jeg husker jeg spurte megleren vår om alle disse steinhaugene i 2015. Han var en ung mann – og skjønte ikke spørsmålet mitt. Steinhauger?

Annonsørinnhold

Stort høstsalg: Nå kupper du høstfavorittene på salg

Så da måtte jeg jo Google litt, og etter hvert ble det også ganske logisk:

De fleste steinhaugene er ikke til noen ting. De er der kun fordi noen har hatt behov for å rydde grunnen for å kunne plante oliventrær eller annet som trenger litt jord for å vokse. Siden jorda/grunnen er sååå full av stein, har de kastet steinene i en haug.

Men noen av haugene ble laget som en mongolsk jurt, og ble nok brukt for arbeidere feks i olivenlundene til å søke ly i eller muligens sove i. Og mange av steinene er brukt til å bygge gjerder og annet med.

Uansett er i hvert fall vår vurdering at de er utrolig flinke med stein i Kroatia. De har utrolige dyktige «steinarbeidere» som gjør de fineste arbeidene med stein.

De bruker også spesielle  steiner som de finner, som ornamenter på portstolper!

Og vi har også lært at den spesielle hvite Brac-steinen er brukt på Det hvite hus i Washington DC. Det er de stolte av – og har grunn til det.

‏Jeg fikk seks fine dager sammen med mormorungegjengen før de dro hjemover i dag. Der er noe spesielt å kunne være på ferie sammen. Da er skuldrene senket for alle, og ingen plikter kaller.

Apropos plikter…Jeg skjønner at jeg et litt bortskjemt når det gjelder «oppvartning» på ferie. Da tenker jeg ikke på å bli oppvartet selv, men at jeg slipper å drive med matlaging eller servering til «ungene». De er nemlig vant til å stelle seg selv når vi er sammen. De shopper og lager sin egen mat – både her i Kroatia og på hytta i Bamble. Det syns jeg er helt supert!

Men noen lunsjer ble det – og en middag.

Annonsørinnhold

Stort høstsalg: Nå kupper du høstfavorittene på salg

For selvsagt spiser vi noen måltider sammen ute når vi er på ferie. Det hører med.  For vår del er det oftest lunsj vi spiser ute, men Datter var flink og smurte ofte nister denne gang. Lurt!

Grunnen til at det er blitt «sjølberging» hos oss, tror jeg handler om at vi er vant til å ha det sånn.  Ungene – og vi – har feriert sammen med min søskenflokk og familie siden de nesten ble født – og da stelte alle for seg selv. Vi delte og merket hyller i kjøleskap og matskap. På den måten tror jeg det gikk så smertefritt å feriere fire familier sammen og samtidig i så mange år.

Nok om det.

Idag dro mormorungegjengen hjem. De har vært her på Brac i 10 dager, så de fikk (heldigvis) noen dager aleine før jeg kom.

Både unger og voksne vet jeg har kost seg, men det har også vært varmt. Ofte er det sånn her at temperaturen går litt i bølger – og de varmeste dagene var før jeg kom.

Siden jeg kom har temperaturen ligget på 30-32 om dagen, og mellom 24-26 om natta. Det har vært helt greit. Vi har kun brukt aircondition litt på kveldene, og ellers klart oss med naturlig gjennomtrekk og vifter på soverommene. Men selvsagt kan det av og til oppleves varmt når man skal sove.

Dagene har gått i bading – og atter bading. Parasoll har vært nødvendig på stranda, og lunsjen er blitt inntatt i skyggen.

Nå går jeg inn i en «aleine-fase», og overgangen fra fullt kjør til aleinetid er alltid stor.

Det kjennes litt tomt ut akkurat nå, men det kommer sikkert til å gå greit – etter hvert.

Kan ikke tenke meg noen annen plass jeg slapper bedre av enn her på øya Brac. Det er liksom ikke så mye annet å gjøre. Riktig trener jeg, steller litt med planter, gjør litt vanlig husarbeid (minst mulig) og litt andre «vanlige ting», men likevel. Her lever jeg nok det pensjonistlivet jeg drømte om.

Denne gangen kom jeg ned til mormorungegjengen min. Mannen måtte jo avbestille og bli hjemme, og da var det ekstra hyggelig å komme ned til disse her. Gjengen har nå vært her en uke, og vi har fortsatt noen dager igjen sammen før de drar hjem på mandag.

Og her er det bading som gjelder! Med 27 grader i vannet og 30 i lufta (++) handler det om å plaske i vannet hele dagen.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Det vil si noen formiddager har både jeg – og de før jeg kom, tatt det veldig med ro i leiligheten, på terrassen. Der er det alltid litt bris og fin skygge. Det blir alltids nok timer til bading uansett.

Øya «oversvømmes» av turister akkurat nå, og flere kommer vel når søreuropeerne begynner på sin hovedferie i august. Men her i Supetar er det akkurat passe med folk. Jeg snakket med ei dame som er lokal og driver en klesbutikk i havna, og hun sa det egentlig ikke hadde vært så mye folk i byen i sommer – men likevel ekstremt mange som hadde kommet over med ferjene fra Split. Ferjene kommer 14 ganger pr dag nå i høgsesongen. Hun sa at «alle» lurte i grunnen på hvor alle folkene ble av etter at de var kommet i land?

Og så snakket vi om at mange folk – også turister – kanskje har litt dårligere råd enn før? Dermed handler de kanskje litt mere på Lidl, Konzum og Tommy’s og lager litt mere mat der de bor, spiser litt mindre på restaurant og handler litt færre klær? Kanskje…. I hvert fall trodde «min lokale dame» at det kunne være sånn – og hadde stor forståelse for det.

Vi koser oss i varmen – men setter pris på at temperaturen kryper ned på 20-tallet på natta.

Men klages det? Overhode ikke. Det er jo dette vi har drømt om – når ullgenseren og fleeceteppene har måttet på tidligere i sommer.