Jeg fikk seks fine dager sammen med mormorungegjengen før de dro hjemover i dag. Der er noe spesielt å kunne være på ferie sammen. Da er skuldrene senket for alle, og ingen plikter kaller.
Apropos plikter…Jeg skjønner at jeg et litt bortskjemt når det gjelder «oppvartning» på ferie. Da tenker jeg ikke på å bli oppvartet selv, men at jeg slipper å drive med matlaging eller servering til «ungene». De er nemlig vant til å stelle seg selv når vi er sammen. De shopper og lager sin egen mat – både her i Kroatia og på hytta i Bamble. Det syns jeg er helt supert!
Men noen lunsjer ble det – og en middag.
For selvsagt spiser vi noen måltider sammen ute når vi er på ferie. Det hører med. For vår del er det oftest lunsj vi spiser ute, men Datter var flink og smurte ofte nister denne gang. Lurt!
Grunnen til at det er blitt «sjølberging» hos oss, tror jeg handler om at vi er vant til å ha det sånn. Ungene – og vi – har feriert sammen med min søskenflokk og familie siden de nesten ble født – og da stelte alle for seg selv. Vi delte og merket hyller i kjøleskap og matskap. På den måten tror jeg det gikk så smertefritt å feriere fire familier sammen og samtidig i så mange år.
Nok om det.
Idag dro mormorungegjengen hjem. De har vært her på Brac i 10 dager, så de fikk (heldigvis) noen dager aleine før jeg kom.
Både unger og voksne vet jeg har kost seg, men det har også vært varmt. Ofte er det sånn her at temperaturen går litt i bølger – og de varmeste dagene var før jeg kom.
Siden jeg kom har temperaturen ligget på 30-32 om dagen, og mellom 24-26 om natta. Det har vært helt greit. Vi har kun brukt aircondition litt på kveldene, og ellers klart oss med naturlig gjennomtrekk og vifter på soverommene. Men selvsagt kan det av og til oppleves varmt når man skal sove.
Dagene har gått i bading – og atter bading. Parasoll har vært nødvendig på stranda, og lunsjen er blitt inntatt i skyggen.
Nå går jeg inn i en «aleine-fase», og overgangen fra fullt kjør til aleinetid er alltid stor.
Det kjennes litt tomt ut akkurat nå, men det kommer sikkert til å gå greit – etter hvert.
