Det ferieres på Gran Canaria

Da er familien fulltallige på Gran Canaria – med to barn, to svigerbarn og tre barnebarn. Heldige er vi som kan feriere sammen på denne måten – og midt på vinteren, utenom ferien. Det er ikke gitt at vi kan gjøre dette hvert år – og i år som i fjor – hang ferien i en tynn tråd når det nærmet seg.

Fra Hjerteøya og inn mot Puerto Anfi

Men nå er siste del av gjengen her. Heldigvis har apoteket (eller noen) utviklet gode (?) produkter for ørene for dem som har har hatt øreverk og «må» bade.

Men altså: Uten bading på Gran Canaria er jo rett og slett ferien mislykket for to små barn som har gledet seg «et helt halvt år» til å komme hit å bade.

Anfi del Mar er et perfekt sted å ha med seg barn og barnebarn. Stadig møter vi på generasjoner som er på tur sammen. Det er nok fordi leilighetene er godt egnet til å være flere sammen.

Utsikt fra leiligheten – mot vest

Jeg har skrevet om det før, men det som er fint her – og som vi har valgt å være med på – er et poengsystem, som gjør at du kan bytte inn leilighetsukene du har «kjøpt» inn i større eller mindre leiligheter avhengig av hva du til enhver tid trenger.

Utsikt fra leiligheten mot øst

Så denne uka, når vi er 6 voksne, 2 barn og en baby, har vi behov for en tresoveroms leilighet med soveplass også i stua. En slik uke har vi kjøpt for å benytte hvert år – men når vi ikke trenger den, kan vi bytte den inn i feks 3 uker i studioleilighet eller 1-soveromsleilighet.

Det gir oss bra fleksibilitet. Syns vi.

I tillegg har vi to faste uker i en 1-soveromsleilighet.

Gøy med fotball

Yr viser ganske så dårlig vær på værmeldingen, men her har det altså vært bra.

Vi koser oss – allemann alle.

Gode venner tar farvel for denne gang

Det er rart, det der. Noen venner treffer man kun en gang i året og har det veldig fint med mens man er sammen. Da er det alltid vemodig å si «treffes neste år» når førstemann reiser hjem.

For neste år virker så lenge til – men vi vet jo at tida går fort – og egentlig fortere enn man ønsker når man har nådd «skjels år og alder»!
Og hvem vet om «neste år», forresten…..
Men vi reiser etter hvert hjem begge to med særs gode minner – blant annet om hennes fine bryllup tidligere i uka.


Siden gårsdagen var siste kveld på Anfi hadde vi en nydelig middag sammen på Øya. Der var det ny bryllupsfeiring – på et eget område (kun med hvite forheng rundt) hele ettermiddagen og kvelden.  Jeg tok et bilde av de fine bordene før gjestene kom.
Sånn kan det også gjøres her! Det viste seg forresten at de også var norske;)

Og da vi var ferdige med vår nydelige fiskemiddag, danset bryllupsgjestene fortsatt. Brudeparet også;)

Nydelige kvelder.

På søndag reiser brudeparet hjem til Bodø, og da vil jeg tro det vanker en oppmerksomhet eller tre på det fine paret.

Fine, er de!
Fra den velfriserte og velstelte hagen på Hjerteøya – med statuen av Bjørn Lyng i bakgrunnen.

Men vår ferie fortsetter og i dag kommer resten av gjengen vår.
Det er vi mere enn klare for:)

 

Er det rart vi trives?

Nå har vi vært på Gran Canaria en uke – og på Anfi siden lørdag. Det har vært nydelig vær og godt badevann (21 grader) siden vi kom.

Bildet er tatt i «brattbakken» fra stranda og opp til Monte – en bakke vi bruker mye til trening;)

Vi bor sammen med Sønnen og co og koser oss glugg. Det er fint å bli bedre kjent med han lille – som også ser ut til å stortrives her.

På lørdag kommer Datter og gjengen – dvs hvis alle blir friske. De har slitt med halsbetennelser, forkjølelse og tannverk til det siste, men nå krysser vi bare fingrene for at det verste er over.

Her ligger i hvert fall både det ene og det andre barnebassenget – med og uten sklier – klare og venter på dem. -Og det er god plass!

Utsikt fra leiligheten vår på Monte i dag, torsdag 26.2. Seilbåtene ligger standby i havna.

Vi har relativt rolige dager – bortsett fra trening, da – som må til – hver dag;) Denne gang har jeg også deltatt på et par gruppetreningsøkter (Tabata og pilates) som er kommet i gang for fullt etter pandemipausene – i tillegg til turene i fjellet. Det er greit med litt variasjon i treninga når man skal være så lenge;)

Kunstverk i fjellet

Og hver morgen nytes soloppgangen over Patalavaca og Arguineguin – så også idag.

 

Stilfullt bryllup i Sjømannskirken

I dag, på en tirsdag, har vi vært i bryllup. Det var en flott opplevelse fra start til slutt. Vi har aldri vært i Sjømannskirken i Arguineguin før, heller aldri spist vafler der som svært mange nordmenn gjør når de er på Gran Canaria. Men i dag fikk vi altså full pakke – og for en flott ramme rundt et bryllup!

Det var et vakkert par som giftet seg i dag (men de kom ikke på sykkel, altså;)

Kirken med den berømte vaffelkafeen ligger like ved strandpromenaden og Arguineguin, og i 2.etasje ligger det en pizza-restaurant. Det er alltid fullt av folk der.

Alltid mye folk

Paret som ble viet er to flotte, godt voksne mennesker som har bestemt seg for å leve resten av livet sammen – og som vet de vil klare det. De kjente hverandre da de var små og vokste opp i samme by nordpå, men så ble veiene skilt, og de traff hverandre ikke igjen før de begge var pensjonister. Gøy! Sånne valg står det respekt av.

Sjøl ble jeg kjent med bruden for mer enn 20 år siden, da vi begge kjøpte ukesandeler på Anfi del Mar. Siden den gang har vi hatt mye moro sammen.

Presten tente to lys for brudeparet – og mange andre lys «for dem som hadde det litt vanskelig», som han sa.

Presten var en uformell, fin fyr som holdt en akkurat passe høytidelig seremoni – og det var faktisk ganske mange i salen (som kunne ta ca 50?) Han kunne fortelle at på denne tirsdagen hadde de tre vielser i kirka, men at alle var forskjellige. Ved forrige vielse var det kun to unge mennesker der – og som hadde resten av familien på videoskjerm.

Nydelige vafler

Etter vielsen var det vafler og kaffe i kirkekafeen. Fordi det kom enda flere enn forventet, ble bordet utvidet – og det er selvsagt ikke noe stress for rause nordlendinger.

Nydelige tapas-retter, kaker og cava.

Så bar det «hjem» til Anfi, og til en nydelig lunsj på terrassen – en lunsj som bruden selv hadde stelt i stand.

Utenfor Sjømannskirka i dag

Bedre ramme rundt et bryllup enn det vi fikk oppleve i dag, finnes vel neppe. Tenker jeg;)

Klar for bryllup

Godt å være tilbake

Nå har vi sjekket inn på Anfi del Mar, som ligger mellom Arguineguin og Puerto Rico – og jeg kan gjerne bruke floskelen «det kjennes godt å komme hjem». For sånn føles det.

De fineste soloppgangene har vi her

Her har vi altså feriert årlig i 20-25 år, siden vi kjøpte den første ukesandelen ved anlegget. Da levde fortsatt entreprenøren og grunnleggeren Bjørn Lyng. Han bodde her hele året fram til han døde i 2006.

De vakreste og mest velstelte hagene

Timeshareanlegg er normalt ganske så «utskjelt», og spesielt «Lyng-anleggene» har fått mye pes i media – og særlig de siste par årene hvor deler av konsernet er satt under administrasjon. Det skjedde etter at Lyng døde og sønnene hans solgte første halve, så hele konsernet til andre, store eiere – hvor den ene forvaltet eiendommene sine svært dårlig.

Lun båthavn

Vi vet ikke helt hva som skjer framover, men det skal være noen store aktører som er interesserte i å drive Anfi framover. Men inntil det motsatte blir bevist, beholder jeg trua på at vi skal kunne reise hit i mange år framover og bruke ukene vi har kjøpt disposisjonsretten til.

Nok om det.

Nå har vi flyttet inn på Monte Anfi, sammen med Sønnen og familien. Det skal bli fint å bli enda bedre kjent med han 7,5-måndtingen – som etter en uke som sydenferier allerede stortrives.

 

 

Fint, som alltid

Men når det er sagt, er jeg jammen glad for at det ser ut til å bli en fin helg hjemme også – med snø, kuldegrader og sol. I hvert fall til over helga;)

Men Gran Canaria skuffer aldri. Som jeg har sagt før, er det ikke akkurat hit du reiser for å nyte det kulturelle eller nydelig natur. Selv om jeg har forstått at dersom du reiser litt inn i landet og opp i fjella, kan både den ene og den andre naturopplevelsen åpenbare seg.

Ut på tur

Men ikke akkurat her. Her er alt som det pleier – men omgivelsene her har også sin sjarm. Og oppi åsene her er det faktisk mye grønt, noe som betyr at det må ha kommet en del regn i desember. Det er ganske så fint, syns jeg.

Grønt!

Radisson-hotellet har også innfridd. Rommet har vært kjempefint, terrassen ved havet helt topp, frokosten upåklagelig – og «hagen» med bassengområder og restaurant er veldig bra. På ettermiddagen og kvelden har noen spilt nydelig, sart (levende) musikk i hagen rundt restauranten. Vi har kunnet sitte på terrassen og høre på det.

Hotellhagen

Vi er fortsatt glad for at vi ikke dro til Las Palmas. Der har det kommet mye regn og vært surt, mens i Arguineguin-området ligger temperaturen på 20-22 grader, vært sol, men også noen skyer. I dag tidlig var det også litt disig og mye vind – og egentlig ganske surt oppi «fjella».

Men finværet kom, og det har vært en nydelig dag.

Solnedgangen i kveld, fredag, fra terrassen på Radisson.

I morgen sjekker vi ut her og inn på Anfi. Der skal vi bo en uke med farmorungen og co. De har allerede vært her en uke, så vi har selvfølgelig fått truffet han; skjønningen.

 

Da lar vi vinter være vinter for en stund

Vi har «alltid» reist til Gran Canaria på vinteren, men etter at jeg sluttet å jobbe i 2021, er vi her stadig lengre av gangen. Denne gang skal jeg faktisk være i 5,5 uker! Jeg gleder meg så! Mannen orker bare kun 3 av dem, men han om det.

Utsikt fra glassheisen på Radisson-hotellet

Vi kjørte innover mot Oslo og Gardermoen grytidlig i dag. Det var et grisevær, men vi kom velberga fram (selv om jeg tvilte en stund, da vi lå etter to brøytebiler som kjørte 40 km/t i flere mil). Jeg liker aller best å ta tog til Gardermoen, hvis det passer sånn, men denne gang hadde Mannen behov for bil når han lander seint på kvelden og skal hjem. Derfor ble det bil.

Heldigvis rakk vi flyet…

I år hadde vi planlagt å dra tre dager til Las Palmas først, for så å dra til Anfi på lørdag. Men sånn ble det ikke. Det var meldt såpass dårlig vær (= regn og 17-18 grader) i Las Palmas da vi skulle dit, at vi valgte å dra på «godsida» av øya i steden. Jeg rakk akkurat å booke om til SAS-hotellet i Arguineguin innen fristen for avbestilling gikk ut.

Hagen på hotellet

Men det er veldig rart, det der – at det skal være så forskjellig vær rundt omkring på den lille øya midt uti havet. Det skjønner jeg faktisk ikke – men sånn er det i hvert fall.

Fra heisen i retning Anfi

Og da vi landet i Las Palmas kom det faktisk noen regndråper, og i retning Las Palmas by var det skikkelig mørkt. Vi var da veldig glade for å kunne kjøre i motsatt retning og i retning blå himmel.

Patalavaca i kveldssol

Tror det skal bli helt greit å slå ihjel noen dager her før vi sjekker inn på Anfi på lørdag. Dessuten er «fjellene» like bak! Helt perfekt altså!

Fornøyd

Men tur får det bli i morgen – for nå har vi tenkt å åpne en flaske med bobler – og så er det middag og tidlig kvelden.
Vi er jo tross alt pensjonister;)

Da tenker jeg det får være greit med regn og slaps

Nå passer det i grunnen helt perfekt å pakke kofferten og ferda sørover. Makan til vær!

Ikke det at reisa kommer plutselig og pga det dårlige (men dessverre helt normale) vinterværet på denne kanten av landet. Nei, den har selvsagt vært planlagt lenge – men er ikke mindre perfekt timet for det.

Nå er jeg skikkelig drittlei av regn, snø og is – om hverandre. Framover blir det morgenturer i shorts, svømmeturer i havet, nydelige kvelder på terrassen – og ikke minst kvalitetstid med barn og barnebarn:)

Glad jeg har gode og varme gummistøvler

I morgen tidlig drar vi nemlig til Gran Canaria og Anfi del Mar. Der har vi alt man kan drømme om på ett sted – og mere til.

Det gleder jeg meg ustyrlig til – hver gang;)

Bildet er tatt fra booking.com

 

Det hostes og nyses på alle kanter

Nå er det jammen vanskelig å unngå å bli smitta av noe! Da må man nok isolere seg i eget hjem, vil jeg tro – og det har jeg jo ikke tenkt. Den siste tida har alle barnebarna – og barna – hatt «et eller annet», og det ser ut at den ene «sykdommen» følger den andre.

Og til med jeg har hosta og nyst og hatt litt feber… Jeg har nok slengt litt for mye med leppa og sagt at jeg «aldri blir syk».

Sola prøvde seg her en dag.

Heldigvis er det jo sånt som går over av seg selv – men er veldig irriterende når det står på. Det gjelder nok både for dem som er snørrete, vondt i halsen og har feber – og verst er det for de minste – men også for dem som ikke får kommet seg på jobb.

Det har jo ikke vært så mange dagene etter nyttår, men vi har i hvert fall fått stilt opp litt. Håper jeg.

To fine små på overnatting

Dagene etter vi kom hjem fra Kroatia på onsdag, har gått «i hundre». Ikke det at jeg har stressa så veldig, men dagene har vært fulle, og da går tida fort. Vi har hatt begge mormorungene på overnatting, vært på middag og på konsert.

Hyttebygging er gøy!

I går var vi nemlig på «Broderlig aften» med Didrik og Emil på Ælvespeilet. Det var 9.gangen de hadde denne konserten, men tre år siden forrige gang pga pandemien. Mye har likevel skjedd på disse tre årene, og guttene virker tryggere på scenen – både musikalsk og ellers – enn noen gang før. Og for en konsert! Det var virkelig en «gåsehudopplevelse» med et stort spekter av musikk servert.

Og neste år har de 10-årsjubileum! Det bare må jeg få med meg.

Til tross for host og nys har den daglige treningen gått som den pleier. En vanlig uke for meg er treningssenter fem av dagene (og gjerne en tur) og de siste to med litt lange gåturer ute. På den måten klarer jeg stort sett å fylle opp «treningssirkelen» min på klokka. Jeg har sjøl satt mål om minimum 30 minutter trening pr dag, 700 kcal brukt på treningsaktiviteter og 12 timer oppreist.

Som du ser av bildet under her har jeg pr i dag klart å fylle sirkelen 358 av 365 dager siste år, og jeg har i snitt 119 treningsminutter hver dag. Ikke for å skryte, men det er jeg ganske fornøyd med.

I dag ble det forresten ikke noe tur ute i sørpa, men en god tur på mølla i stedet. Jeg prøvde først å løpe, men da kom hostekulene, så da senka jeg farten til gåfart og hevet mølla til 8% stigning i steden. Det funket bra – i en time og ti minutter.

Litt snørrepapir og Fisherman’s friend måtte til

Så var det hjem å lage bursdagsmiddag til favorittdattera vår som ble 34 år i dag. I dag var det dessverre hennes tur til å føle seg «uggen», så da var det fint å kunne ta en tur hjem til mamma og pappa for å få litt stell og litt avlastning. Trur eg;)

Den fineste dattera

Fint i Split🤩

Vi tok 1430-ferja inn til Split i går. Det blåste ganske heftig fra nord da vi gikk ombord, men det merktes lite på overfarten som gikk helt smooth.

Tårnet på den kjente kirken i Split

Vi sjekket inn på Adriana hotell midt på på Riva’n, et gammelt ærverdig hotell med fin restaurant både inne og ute på Riva’n. Rommet var helt ok og servicen upåklagelig.

Adriana hotell – fra booking.com

Før vi tok ferja over tok jeg meg en fin tur langs havet i Supetar. Det er en av mine faste runder når jeg er her.

Jeg hadde en fin tur på stien langs kysten i Supetar på formiddagen.

Vi skulle spise middag i Split, men valgte ikke Adriana, men en restaurant som het Corto Maltese som  vi tilfeldig kom over i ei bakgate i gamlebyen. Men hvordan er det ikke noen ganger? Ofte er det enkle og nære ofte det beste – og denne restauranten var rett og slett kjempetrivelig og med nydelig mat og vin.

Her er info på TripAdvisor

På vei tilbake til hotellet gikk vi en tur innom de gamle kirkeruinene og kvartalene rundt det diokletianske palasset. Det er litt fint å tusle rundt her uten så mange folk, for hvis det er et sted det er skikkelig «pakket» i sesongen, så er det her.

God plass en tirsdags kveld tidlig i januar

Men vi skulle tidlig inn og tidlig ut i dag tidlig for å rekke fly til Zagreb kl 0650. Mannen jobbet veldig med å få bestilt en uber-taxi til oss, men måtte til slutt gi opp. Heldigvis kunne de fikse taxi på hotellet og da var jo alt greit.

Mange artige plakater i restauranten

Så nå er oppdrag «sjekk leilighet» er utført – og det er bare å glede seg til neste gang;)

Og siden jeg har en del både oppdrag og avtaler hjemme de nærmeste dagene, lover jeg at det skal bli stille fra min side  – i hvert fall til jeg har noe å skrive om;)