Det er rart, det der. Noen venner treffer man kun en gang i året og har det veldig fint med mens man er sammen. Da er det alltid vemodig å si «treffes neste år» når førstemann reiser hjem.
For neste år virker så lenge til – men vi vet jo at tida går fort – og egentlig fortere enn man ønsker når man har nådd «skjels år og alder»!
Og hvem vet om «neste år», forresten…..
Men vi reiser etter hvert hjem begge to med særs gode minner – blant annet om hennes fine bryllup tidligere i uka.
Siden gårsdagen var siste kveld på Anfi hadde vi en nydelig middag sammen på Øya. Der var det ny bryllupsfeiring – på et eget område (kun med hvite forheng rundt) hele ettermiddagen og kvelden. Jeg tok et bilde av de fine bordene før gjestene kom.
Sånn kan det også gjøres her! Det viste seg forresten at de også var norske;)
Og da vi var ferdige med vår nydelige fiskemiddag, danset bryllupsgjestene fortsatt. Brudeparet også;)
På søndag reiser brudeparet hjem til Bodø, og da vil jeg tro det vanker en oppmerksomhet eller tre på det fine paret.
Men vår ferie fortsetter og i dag kommer resten av gjengen vår.
Det er vi mere enn klare for:)
