Jeg har klargjort bed og krukker for våren. Litt gjorde jeg for et par uker siden, og resten gjorde jeg innimellom regnbygene nå i påska.
Som jeg skreiv om forrige gang har jeg brukt en del skjellsand i bed og krukker, i håp om å drenere jorda bedre. I tillegg har jeg fylt opp med jord og med kugjødselkompost. I slutten av april skal det plantes både blomster og grønnsaker.
I tillegg har jeg som nevnt kjøpt noen dyre settepoteter i år. De skulle stå i dagslys i 10-12 dager (det kommer nok til å kli litt lengre, men…), og de satte jeg også klart innenfor et vindu på hytta i dag.
Så får vi se.
Jeg har også et par fine rhododendroer på hytta. Den siste kjøpte jeg i fjor, og den ser heldigvis ut til å ha klart seg fint gjennom vinteren.
Det har ikke vært så mange solgløttene fram til nå, så da er det om å gjøre å gjøre det trivelig inne.
Og det har vi jammen hatt! I tillegg har vi hatt noen fine sammenkomster med søskengjengen min – minus de to som foretrakk sydlige breddegrader i år.
Det ble ikke bare en middag sammen, men to. Veldig hyggelig! Det blir liksom mere ro over dagene og kveldene når det er slikt vær som nå – og desto hyggeligere å være sammen inne i godt lag.
Det har blitt noen turer også, og i dag la jeg veien mot Valle – en tur på ca 10 km.
Den beste veien dit er selvsagt kyststien, men ikke i dag. Da måtte jeg gått i gummistøvler og brukt kanskje dobbelt så lang tid som jeg brukte. I stedet kunne jeg gå tørr i joggesko og på den gruslagte veiskuldra det meste av veien.
På Valle var alt åpent – både matbutikken, isbaren, kles- og interiørbutikken og restauranten. Mannen hadde også et ærend til Valle, og siden han tok bilen, ble det bil hjem igjen.
Men før det ble det både tid til lunsj på restauranten der (Tapas) og innkjøp av en lampe vi trengte til stua på hytta. Den som hang der hadde Mannen nemlig klart å knuse da han holdt på med oppussinga.
Men vi ble begge fornøyde med ny lampe, da!
I morgen, søndag, drar vi nok hjem igjen. Den siste værmeldinga sier riktignok at det er en liten mulighet litt solgløtt, men siden vi snart drar til «den andre hytta vår», blir det greit å treffe unger og barnebarn som også blir å treffes hjemme nå på slutten av påska.
Men alt-i-alt altså: En fin-fin påske selv med litt trist vær.
I år hadde vi bestemt oss for å være hjemme i påska. Det er faktisk så lenge siden forrige gang at jeg ikke husker når det var.
Pga skoleferien og litt lettere også for en skoleleder å ta seg fri, har liksom påsken alltid vært en tid som ga anledning til å reise bort. Men nå når vi kan reise når vi vil, satset vi på en hjemmepåske i år.
Men fytti for et vær og for en værmelding! Og heller ikke lysning i sikte…
Vi dro ut på hytta på Ivarsand i går. Da var det heldigvis oppholdsvær, og jeg fikk både vasket litt innendørs og fyrt opp litt kvist og kvast utendørs. På kvelden koste vi oss inne – i nyoppussa stuedel. Mannen har jobba iherdig med «prosjekt bytte gulv», men som ble både «riv kledning og maleprosjekt». Resultatet er blitt kjempebra!
Etter at vi endte opp med familiehytta aleine har vi begynt å sette vårt eget preg på den – både utvendig og innvendig – og det er jo gøy.
Men altså: Været!? Jeg kjemper hardt med «bestille-flyreise-genet» mitt hver gang jeg sjekker værmeldinga… For ikke å snakke om da jeg våknet opp i dag tidlig og det lavet ned av snø.
Men vi kan vel egentlig ikke klage. Vi er ikke «stuck», og vi har ikke leid oss dyr påskehytte eller hotell. Vi har derimot kort vei hjem (10 min gange og 30 min med bil), så vi kan bare reise litt fram og tilbake når vi vil.
For hjemme er byen åpen og påskeklar. Kan være fint, det og;)
I går kveld var jeg ganske så fornøyd – selv med ganske så slitne og trøtte bein. -Akkurat sånn man skal være etter 32 km og 42 000 skritt.
Min venninne, Gro, har sagt noen ganger at hun ville ta meg med på kyststien i Vestfold – og at den er vel så fin som den langs Bamblekysten i Telemark som jeg kjenner best.
Og siden værmeldinga for fredagen var veldig bra, avtalte vi å ta turen da.
Gro hadde opplegget klart: Vi skulle møtes på Porsgrunnsbrua kl 0850, ta tog fra Porsgrunn til Larvik 0916 og buss fra Larvik som var i Stavern kl 0955. Raskere til Stavern hadde vi knapt kommet med bil – og hadde vi måttet ha en bil i begge ender.
Vi startet fra Fredriksvern verft i Stavern sånn ca kl 10. Der var det påskepynt, sol – og ganske så deilig. Vi trasket i vei på blåmerka løype inn i skogen, ut på svabergene, over myrer og over strender.
Vi passerte 7-8 campingplasser og like mange båthavner. Utpå formiddagen ble det imidlertid litt overskya, og da vi skulle ta første rast, kom det til og med noen regndrypp.
Men skyene forsvant sakte men sikkert, og da sola var framme, kunne vi til og med kjenne at den varmet litt. For jeg må innrømme at det til tider var surt, for vi gikk i ganske så sterk «motvind» (fra sørvest) hele veien.
Vi hadde totalt to stopp på den 7 timer lange turen. På stopp nr 2 var det skikkelig deilig i solveggen. Da var klokka blitt 14.
Jeg var også ganske fornøyd med både påkledning og sekk, for jeg er ikke av dem som pleier å dra så ofte på tur med så mye «utstyr». Som regel er det bare en vannflaske jeg er utstyrt med.
Blåmerkinga var stort sett lett å se, selv om vi enkelte steder leita litt.
Det var rett og slett vakkert langs hele den 32 km løypa.
Vi kom fram til Helgeroa på ettermiddagen ca kl 17. Det må jeg innrømme var deilig. Da hadde vi valgt å gå over åsen «bak» Nevlunghavn for å slippe unna den verste vinden ytterst ved havet.
Gro sin plan for oss var at vi skulle ta bussen fra Helgeroa enten kl 1636 (den rakk vi ikke) eller 1736 til Larvik og så tog hjem til Porsgrunn. Siden vi kom midt mellom de to bussavgangene var det nydelig da vi oppdaget at Sydvesten var åpen! Der bestilte vi to øl og satte oss utendørs.
Jeg lærte forresten enda en ting på denne turen, og det var at det gikk an å bestille reisa både med tog og buss i Vy-appen – som EN reise («Porsgrunn – Stavern») Genialt! Og billigere.
I Porsgrunn var det bare «å strene» de 1,5 km hjem til Porselen – og der var det badekaret som frista mest.
Var det en tur som kan anbefales videre? Definitivt!
I dag har jeg kjøpt de dyreste potetene – ever: Kr 249 for 2,5 kg!
Litt tullete? Muligens…. Det vil i hvert fall vise seg, fordi jeg kjøpte settepoteter. For dere som har lest bloggen min over tid, husker dere muligens at jeg prøvde å sette poteter i fjor også. Da fant jeg noen gamle poteter i kjøleskapet på hytta som hadde overvintret – og som hadde groer.
Og det ble faktisk noen poteter, og det var gøy. Det jeg imidlertid har lest i ettertid, er at jeg bør bruke ordentlige settepoteter for å unngå å bruke poteter med mulige sykdommer. Så da jeg så at blomsterbutikken i Langesund avertere settepoteter, kjørte jeg ut dit og fikk med en eske hjem.
Disse her skal ligge litt tid i dagslys (tar av lokket) i 10-12 grader før de kan plantes når faren for frost er over – ca 1.mai.
Siden dette slaget var «tidligpoteter» kan det hende vi får nyte poteter fra egen avling i sommerferien på hytta. Og kanskje blir det så god avling at innkjøpet kan lønne seg?
Jeg syns det har vært noen kalde og gufne dager i det siste, men humøret stiger når jeg kan ta på meg arbeidshansker og holde på med noe utendørs.
Derfor ble jeg så glad da jeg hørte «hageguruen» Finn Schjøll si at så fort tælen i bakken var borte, var det bare å starte gjødsling og klipping av planter. Før var det jo ikke sånn… Da husker jeg at rådet var å ikke klippe blomster og busker før langt utpå våren. Tidliggjødsling var også feil.
Et annet bra tips fikk jeg da jeg så på «Draumen om et småbruk» på NRK. Der brukte de skjellsand for å drenere og forbedre jorda. -Genialt, tenkte jeg – som har god tilgang til skjellsand OG har slitt med litt for kompakt jord i både i pottene på terrassen og i grønnsakshagen på hytta.
På søndag tok jeg derfor med meg en bærepose med skjellsand hjem fra hytta, og i dag var det nogenlunde vær, så det fristet å jobbe litt ute. Dessverre oppdaget jeg at to av de glaserte krukkene hadde sprukket i løpet vinteren, så da var det bare å krype til korset, finne fram kortet og dra til hagesenteret.
Jeg endte opp med med to potter i et holdbart materiale som muligens kalles «lettvektsement». Nå har jeg kjøpt meg ferdig på glaserte krukker, tror jeg – fordi risikoen er for stor for at de skal sprekke når vannet fryser om vinteren.
Og jeg har virkelig prøvd! Jeg har tom isolert med isopor langs hele kanten inni krukkene, men det hjelper altså ikke… Derfor må jeg bare innse at glaserte krukker – som jeg er så glad i – må byttes ut til fordel for noe mer holdbart. Men ikke plast! Og ikke isopor – enda…
Men de skal få lov til å sprekke helt først …. De er jo så fine…
Denne har vært min favoritt siden i sommer, da jeg «åpnet» mitt første granateple i Kroatia.
Via bloggen fikk jeg tips til hvordan jeg skulle åpne og ta i bruk eplet – og ikke minst hva de nydelige, dekorative frøene kunne brukes til.
I Kroatia hang det nemlig store granatepler på et tre hos en nabo som «aldri» er der (og dessuten hang eplene over på vår tomt;).
Et av tipsene jeg fikk var å bruke granateplefrø sammen med youghurt naturell. Siden jeg bruker mye av det siste, måtte jeg prøve den mixen. Det var kjempegodt! Det holder å bruke 1/3 eller 1/2 eple (hvis det er lite) til en porsjon.
Jeg fortsatte med denne frokosten etter jeg kom hjem – og jeg har fått tak i granatepler og youghurt på Anfi, da jeg var der. Jeg pleier å kjøpe eplene på Kiwi hvor de har kostet ca 20-30 kr pr kilo. Jeg sjekket pris i Asia-mat-butikker, og der var de faktisk dyrere.
Så hvis du liker youghurt naturell, prøv en slik mix. For meg er det blitt min «før-trenings-frokost» – og er helt perfekt, spør du meg.