Min lengste og fineste dagstur – hittil

I går kveld var jeg ganske så fornøyd – selv med ganske så slitne og trøtte bein. -Akkurat sånn man skal være etter 32 km og 42 000 skritt.

Gro i bra driv over svabergene.

Min venninne, Gro, har sagt noen ganger at hun ville ta meg med på kyststien i Vestfold – og at den er vel så fin som den langs Bamblekysten i Telemark som jeg kjenner best.

Og siden værmeldinga for fredagen var veldig bra, avtalte vi å ta turen da.

Vi passerte noen fantastiske svaberg

Gro hadde opplegget klart: Vi skulle møtes på Porsgrunnsbrua kl 0850, ta tog fra Porsgrunn til Larvik 0916 og buss fra Larvik som var i Stavern kl 0955. Raskere til Stavern hadde vi knapt kommet med bil – og hadde vi måttet ha en bil i begge ender.

På Fredriksvern verft hadde barnehagene i Stavern påskepyntet hele området!

Vi startet fra Fredriksvern verft i Stavern sånn ca kl 10. Der var det påskepynt, sol – og ganske så deilig. Vi trasket i vei på blåmerka løype inn i skogen, ut på svabergene, over myrer og over strender.

Kjærstranda var en av campingplassen

Vi passerte 7-8 campingplasser og like mange båthavner. Utpå formiddagen ble det imidlertid litt overskya, og da vi skulle ta første rast, kom det til og med noen regndrypp.

Flotte områder som fristet både til sol og bad – om sommeren;)

Men skyene forsvant sakte men sikkert, og da sola var framme, kunne vi til og med kjenne at den varmet litt. For jeg må innrømme at det til tider var surt, for vi gikk i ganske så sterk «motvind» (fra sørvest) hele veien.

Her var det laget en fin gangvei helt ytterst

Vi hadde totalt to stopp på den 7 timer lange turen. På stopp nr 2 var det skikkelig deilig i solveggen. Da var klokka blitt 14.

Her var det deilig.

Jeg var også ganske fornøyd med både påkledning og sekk, for jeg er ikke av dem som pleier å dra så ofte på tur med så mye «utstyr». Som regel er det bare en vannflaske jeg er utstyrt med.

Her kunne jakka tas av.

Blåmerkinga var stort sett lett å se, selv om vi enkelte steder leita litt.

Her er et av opplysningsskiltene underveis.

Det var rett og slett vakkert langs hele den 32 km løypa.


Vi kom fram til Helgeroa på ettermiddagen ca kl 17. Det må jeg innrømme var deilig. Da hadde vi valgt å gå over åsen «bak» Nevlunghavn for å slippe unna den verste vinden ytterst ved havet.


Gro sin plan for oss var at vi skulle ta bussen fra Helgeroa enten kl 1636 (den rakk vi ikke) eller 1736 til Larvik og så tog hjem til Porsgrunn. Siden vi kom midt mellom de to bussavgangene var det nydelig da vi oppdaget at Sydvesten var åpen! Der bestilte vi to øl og satte oss utendørs.

Jeg lærte forresten enda en ting på denne turen, og det var at det gikk an å bestille reisa både med tog og buss i Vy-appen – som EN reise («Porsgrunn – Stavern») Genialt! Og billigere.

I Porsgrunn var det bare «å strene» de 1,5 km hjem til Porselen – og der var det badekaret som frista mest.

Var det en tur som kan anbefales videre? Definitivt!

Denne steinen knytter det seg et sagn til.
7 kommentarer
      1. Absolutt – selv om det var litt kaldt å sitte utendørs😉 Men det måtte vi jo😉

    1. Takk for tips med tog og buss. Høres ut som en kjempetur. Spreke damer! Jeg må nok dele i to, men det går også an. Mangler fortsatt Stavern – Nevlunghavn. Vakkert i Vestfold også!

      1. Ja, det var helt topp med buss og tog, så det bør du prøve! Og det går fint an å gå deler av veien;)

    2. Jeg har gått deler av denne kyststien, men ikke hele på en gang. Det var jo sprekt! Kanskje jeg skal forsøke det neste gang? 🤗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg