I går kveld var jeg ganske så fornøyd – selv med ganske så slitne og trøtte bein. -Akkurat sånn man skal være etter 32 km og 42 000 skritt.

Min venninne, Gro, har sagt noen ganger at hun ville ta meg med på kyststien i Vestfold – og at den er vel så fin som den langs Bamblekysten i Telemark som jeg kjenner best.

Og siden værmeldinga for fredagen var veldig bra, avtalte vi å ta turen da.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Gro hadde opplegget klart: Vi skulle møtes på Porsgrunnsbrua kl 0850, ta tog fra Porsgrunn til Larvik 0916 og buss fra Larvik som var i Stavern kl 0955. Raskere til Stavern hadde vi knapt kommet med bil – og hadde vi måttet ha en bil i begge ender.

Vi startet fra Fredriksvern verft i Stavern sånn ca kl 10. Der var det påskepynt, sol – og ganske så deilig. Vi trasket i vei på blåmerka løype inn i skogen, ut på svabergene, over myrer og over strender.

Vi passerte 7-8 campingplasser og like mange båthavner. Utpå formiddagen ble det imidlertid litt overskya, og da vi skulle ta første rast, kom det til og med noen regndrypp.

Men skyene forsvant sakte men sikkert, og da sola var framme, kunne vi til og med kjenne at den varmet litt. For jeg må innrømme at det til tider var surt, for vi gikk i ganske så sterk «motvind» (fra sørvest) hele veien.

Vi hadde totalt to stopp på den 7 timer lange turen. På stopp nr 2 var det skikkelig deilig i solveggen. Da var klokka blitt 14.

Jeg var også ganske fornøyd med både påkledning og sekk, for jeg er ikke av dem som pleier å dra så ofte på tur med så mye «utstyr». Som regel er det bare en vannflaske jeg er utstyrt med.

Blåmerkinga var stort sett lett å se, selv om vi enkelte steder leita litt.

Det var rett og slett vakkert langs hele den 32 km løypa.

Vi kom fram til Helgeroa på ettermiddagen ca kl 17. Det må jeg innrømme var deilig. Da hadde vi valgt å gå over åsen «bak» Nevlunghavn for å slippe unna den verste vinden ytterst ved havet.

Gro sin plan for oss var at vi skulle ta bussen fra Helgeroa enten kl 1636 (den rakk vi ikke) eller 1736 til Larvik og så tog hjem til Porsgrunn. Siden vi kom midt mellom de to bussavgangene var det nydelig da vi oppdaget at Sydvesten var åpen! Der bestilte vi to øl og satte oss utendørs.

Jeg lærte forresten enda en ting på denne turen, og det var at det gikk an å bestille reisa både med tog og buss i Vy-appen – som EN reise («Porsgrunn – Stavern») Genialt! Og billigere.

I Porsgrunn var det bare «å strene» de 1,5 km hjem til Porselen – og der var det badekaret som frista mest.

Var det en tur som kan anbefales videre? Definitivt!