Endelig kom det bra med regn! Jeg er jo vanligvis ikke den som setter pris på mye regn, men nå gjør jeg det – for nå er vekstsesongen i gang. Da er det greit å få litt vanning «gratis».

Men ikke for det: Jeg har lært og erfart at man kan bli lurt av regnet. Det skal MYE regn til før det monner noe – og særlig gjelder det å sjekke planter i krukker som har store blomster og bladverk – som hortensia. Da skal det mye og kraftig regn til, før noe som helst treffer jorda.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men uansett så er det grønt og fint og god vekst nå – både i terrassehagen, langs veier og stier – og på hytta.

Jeg kom hjem fra Kreta natt til søndag, og uka som nå snart har gått, har vært hektisk, som den pleier. Men den har vært fin!

Jeg har fått vært sammen med alle tre barnebarna – og vært i bursdag til minstemann som fylte 2 år denne uka. Stas – og helt utrolig hvor fort tida går.

I går kveld fikk vi vært på Grenland Friteater sin nye utendørsforestilling på Sundjordet: «En sommernatts drøm». De har bygget en scene og satt opp tre «amfier» rundt scenen som totalt rommet ca 200 publikummer. De hadde laget en skikkelig artig forestilling – med en blanding av både gammel tid og nåtid.

Rett og slett morsomt, så de som er så heldige å ha billetter til de kommende dagene kan bare glede seg! Grenland Friteater er bare  sååå kreative og gode på teater.

Men det er jo bare fredag, og i dag går ferden til hovedstaden. Bursdagsgaven til mormorungen skal realiseres. Det betyr togtur, en natt på Oslos høyeste hotell, besøk på Paradox museum – og mye, mye mer – før vi toger hjem i morra ettermiddag.

Vi gleder oss veldig – alle tre!

Agia Marina ligger ca 10 km fra Chania by, så klart vi måtte ta en tur dit en kveld!

Vi ble anbefalt å ta buss – og det var det tydeligvis mange andre også som pleide å gjøre, for da bussen (leddbuss!) kom, var den allerede full. Men full buss og bare ståplasser var ingen hindring. De fleste av de ca 20 som stod og venta på vårt busstopp fikk presset seg inn – og der stod vi som sild i tønne fram til endestasjonen i Chania by.

Og det rareste var vel da jeg leste på skiltet foran i bussen: Plass til 55 sittende og 84 stående!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det som også var imponerende, var at det var en billettør om bord! Han fikk presset seg fram mellom alle passasjerene og så ut til å ha full kontroll. I tillegg ropte han opp busstoppestedene. Men det gikk bra – begge veier – og kostet kun 2 euro pr person pr vei.

Da vi kom fram til endestasjonen, gikk vi i flokk nedover mot havna – og gjennom en fin, stor handlegate. Det ble en del stopp underveis, kan du si – men ikke all verdens med shopping.

Middag spiste vi i havna, der det var nok å se på – og nok av folk. Litt uvant var det nok for undertegnede at det var en del tigging rundt omkring – både av gamle og av små barn…

På vei mot bussen hjem ble et stopp i gamlebyen hvor vi bestilte 4 jordbær-daiqri. Nydelige!

Oppsummert: En nydelig by!

I dag, onsdag, skulle vi få reingjøring av huset kl 10 og bestemte oss for å ta en båttur. Vi hadde sett at de tilbød 2-timers «speedboat»- båtturer rundt øya like på utsida her.

Som sagt, så gjort. Båthavna lå bare ca 1 km fra huset vårt – og dermed en fin spasertur.
Båten var helt ok – med mannskap på to. Vi var kanskje 15-16 personer ombord. Underveis skulle vi ta to stopp hvor vi kunne snorkle hvis vi ville.

Det var meldt 28 grader i dag, så en tur på vannet  i litt bris var helt perfekt. Øya Thodorou er en nasjonalpark det ikke er lov til å gå i land på – med unntak av noen timer en dag pr år: 8.juni. Da feires øyas «navnedag» og turister og lokalbefolkning kan gå i land.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ellers i året voktes øya av en oppsynsmann som også sørger for at geitestammen på ca 100 dyr der ute, får mat og vann.

Disse geitene er nemlig årsaken til at øya er blitt en nasjonalpark. De er blitt fraktet dit fra fjellene på Kreta, der geitestammen var i ferd med å bli utrydda.

En annen turistattraksjon utenfor øya er et militærfly fra 2.verdenskrig. Det ligger på 5 meters dyp og siden vannet er så klart, sees det lett fra overflaten. Det var også spesielt å se.

Etter å ha hatt en times snorklestopp i bukta ved oppsynsmannen, var det innover igjen – til lunsj og en solseng.

Og sånn går no dagan på Kreta.

Ja, det går an å være på jentetur – selv om noen av oss har passert 60 (og vel så det -dvs meg;).

Dette er mammaklubben på tur – og i år har vi 35-årsjubileum!

Vi dro på tur sist lørdag og sjekket inn i huset vi hadde leid lørdag kveld. Huset – Villa Theasis- er kjempefint – med 3 etasjer, 4 soverom, 5 bad, hage og svømmebasseng. Hvis det skal plukkes på noe, er det kanskje at det er litt trangt – ute.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

De har plassert fire hus tett i tett og bygget i høyden. Men det er deilig med god plass og egne soverom til noen heldige av oss;)

Fra huset har vi gangavstand til «alt» – dvs strender, restauranter, supermarkeder og klesbutikker. – dvs alt som er viktig på jentetur.

Dagene går med til skravling, gode måltiders, bading  og soling.

Vannet holder minst 23-24 grader og er kjempedeilig! Vannet er klart – og fristende. Dag- og nattetemperaturen er høy! Vi nyter de varme kveldene – som man finner på steder som dette.

For meg som liker litt trening og turer på morningen, er også Agia Marina perfekt. Man kan både løpe milevis på stranda – og komme seg opp i høyden og i bakker. Det siste er ingen selvfølge på plasser som dette!

Vi skal være her en hel uke og er fortsatt ikke halvveis – så vi har mange gode dager i vente.

I går dro jeg ut på hytta vår for å plante litt mer og vanne litt – men også for å kjenne på og hente litt sommerfølelse og stillhet.

Mannen valgte å bli hjemme, for han skulle på jobb i dag.

Det ble en fantastisk ettermiddag, kveld og morgen!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Helt stille, bare småfugler som hørtes (nei, ingen måker for de befinner seg jo i Porsgrunn og andre byområder, dessverre – og laget et h… spetakkel for tida).

Og som dere som har lest litt på bloggene mine, så har dere forstått at jeg liker «egentid». Jeg koser meg aleine – innimellom.

Jeg er vel nesten blitt avhengig av slik egentid.

Men i morgen er det 17.mai og «familietid». Og lørdag drar jeg på en ukes jentetur med mammaklubben. Vi har 35-års jubileum!

Så jeg tror jeg til syvende og sist får passe doser med litt av hvert!

Neida, det er jo bare onsdag, men allikavel – som vi sier i Grenland. Jeg hadde jo ikke tenkt på at det bare var 4 vanlige dager – da jeg la inn kun en uke mellom Kroatia og jentetur til Kreta.Jeg hadde heller ikke tenkt på at akkurat det med 17.mai, krever jo litt ekstra –  i hvert fall av husmora.

Men i hvert fall så la jeg inn et ekstra gear på søndag, da jeg var kommet hjem, og har fått gjort det meste jeg hadde planlagt.

Først stod barnebarna på dagsorden, og de har jeg heldigvis fått både sett og vært  litt sammen med.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Så var det «hagearbeid». Jeg starta på hytta på søndag, men der så heldigvis det meste av det jeg hadde planta, greit ut (takk Mannen, for vanning). Men det skulle gjøres klart for litt mere planter.

Mandag var det terrassen hjemme som stod for tur. Der måtte (ja, virkelig!) alle glassene vaskes både utvendig og i innvendig. Tidligere år har jeg pleid å vaske dem på «vanlig måte» – dvs med såpevann, klut og nal, men Mannens forslag var å bruke hageslangen.

Som sagt, så gjort. Han spyla, jeg spruta på noe vaskemiddel, skura over med oppvaskbørste, og han spyla til slutt. Helt perfekt! Og så mye lettere!

Så var det ompotting av det store potter. Det fikk jeg også hjelp til, heldigvis. Det er er en tung jobb, når en «buskvekst» har grodd seg fast i ei potte i 10 år… Men det ordnet seg.

Og så var det litt forefallende husarbeid, brødbaking, vindusvask – og selvsagt trening.

Så da jeg kom ut på hytta i ettermiddag (etter en tur innom kirkegården, bare for å konstantere at dit må jeg innom i morra også), var det usigelig deilig.

Ikke fordi jeg akkurat satte meg ned da jeg kom ut, men fordi det var så utrolig stille og fint her ute. Da faller liksom alt på plass – og jeg vet at alt ordner seg.

‏Noen følger med på snap’ene mine om skilpaddene. Det er litt artig – og det er ganske artig hvordan de klarer å bo i et urtebed – hele året.

For det kan være kaldt i Kroatia om vinteren! I hvert fall noen dager – og i hvert fall ned mot null grader.

Den eldste skilpadda er finsk. Ja, faktisk så ble den med en finne som var vår nabo i huset i Supetar i mange år. Men i løpet av 2020 ble han (finnen) såpass dårlig form (og det hadde skjedd en del andre ting) at han kjørte hjem til Finland seinhøstes 2020.

Da han dro hjem, satte han skilpadda i urtebeddet. Det beddet hadde vi laga sammen, og jeg hadde planta urtene.
Jeg vet ikke om han egentlig ba noen om å mate skilpadda (ikke meg i hvert fall). Jeg var ikke så mye her da, fordi jeg fortsatt var i full jobb.

Men da vi kom i 2021 en gang, så jeg plutselig skilpadda i urtebeddet – uten noe særskilt mat eller vann.

Jeg måtte Google litt og fant ut at skilpadder trenger både mat (feks salatblader og annet «vegetarisk») og vann. Me fix. Men vi dro jo hjem igjen, og da la igjen litt salat til naboene for å gi til padda.

Våren 2022 så jeg ikke noe skilpadde – men plutselig dukket den opp av jorda – sånn i april en gang, da vi var der i forbindelse med påska. Utrolig! Så leste  jeg at skilpadder pleier å grave seg ned og tilbringe vinteren under bakken.

Og i fjor skjedde det samme. Men plutselig kom det to små skilpadder til! What? Naboene – som måtte ha satt de der – brydde seg ikke all verdens om mat eller vann, men naboen fortalte at hun hadde en venninne med skilpadder som hadde fått skilpaddeunger i år! Og sønnen, på da 6 år, ville jo så gjerne ha et par små skilpadder med hjem.
Så de ble også satt i beddet.

Det samme skjedde: Jeg mata dem hver dag når jeg var der (og det begynte jo å bli ganske ofte) – og venner jeg hadde på besøk, gjorde det samme.

Da høsten kom i 2023 – seint i oktober – var de fortsatt i beddet, men plutselig en dag var de borte. Igjen.

Vi var tilbake i slutten av desember, og ingen skilpadder i beddet. Jeg lurte jeg litt på de to minste…. Kunne de grave seg ned også?

Men da vi kom tilbake i april i år, var de der igjen – i hvert fall den store og en av de små. Jeg har faktisk ikke fått spurt naboene om de muligens har gitt bort den ene? Inntil jeg får svar på det, velger jeg å tro at en av de to små har fått et nytt hjem.

Litt koselig er det, i hvert fall

.

Som nevnt kom jeg til Kroatia og Split lørdag formiddag. Lørdager i Split er ekstremt busie og fullt av folk. Så også sist lørdag.

‎Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta en tur på en helt vanlig hverdag; tirsdag? Så tenkt, så gjort.

Men fytti så mye folk! Jeg så det med en gang jeg gikk av ferja, men da jeg begynte å nærme meg Riva’n, skjønte jeg at dette umulig kunne være en «normal» tirsdag.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Og det var det heller ikke. Det var faktisk en hel uke til endes at de feiret «Split-dagene» – men konserter, idrettsarrangementer, boder, utstillinger og markeder. Hele Riva-området (havneområdet) var fullt, men det var også alle andre torv og streder. Og tirsdagen var visst hovedfeiringsdagen.

Det var selvsagt gøy å se alt livet overalt, men for en som bare hadde tenkt seg en liten rusletur i Split, var det litt i overkant mye folk.

Men det som er litt morsomt, er at det underbygger det jeg har hørt, nemlig at kroatere er «gørrgode» på feiring – av små og store begivenheter. Denne gang var det «The fiest of Saint Domnius» som er Split sin beskytter – hele uka til endes.

Jeg prøvde å gå litt mot enden av byområdet, like under Marjan- området. Der var det litt roligere.

På meg ble det en lunsj, en treleke til minstemann hjemme, en kaktus til terrassen – i tillegg til umåtelig mye (rart) å se på – før ferja hjem kl 1630.

Men en koselig ettermiddag, det var det.

Først må jeg si tusen takk for alle hyggelige meldinger og kommentarer etter forrige blogg. Det varmer. Jeg var jo litt i tvil om det var greit å skrive som jeg gjorde – og søkte selvsagt råd. Men jeg ble fornøyd med det som ble. -Hun fortjente den ekstra oppmerksomheten og klappen på skuldra, Datter.

Jada. Kroatia igjen. Det hender jeg hører akkurat det. Det er sjeldent jeg hører «Skal dere på hytta igjen? (med særlig trykk på «igjen»)

Men sånn er det blitt – og sånn håper jeg det blir i mange år framover. Leiligheten her er blitt mitt «second home» – og hadde det ikke vært for «folka» hjemme, hadde jeg vært her myyye mer.

Denne gang skal jeg bare være en uke. Jeg hadde vel helt ærlig ikke trodd at jeg kom til å kunne reise hit nå, etter sykkelulykka og det at jeg ble forespeilet operasjon når jeg kom hjem. Det var kanskje litt av grunnen til at jeg glemte å stille et eneste kritisk spørsmål til legen hjemme som bare tok av gipsen og sa de ikke så noe brudd.. Da tenkte jeg bare: «Yes!» Jeg kan dra til Supetar 4.mai, som planen var.

Men jeg må innrømme at tommelen fortsatt gjør vondt når jeg skal klippe, skjære, skru av en kork, trykke på noe, kneppe knapper ol. Og den er litt hoven. Så jeg får se når denne uka er omme…

Men det helt nydelig her i Supetar nå, og jeg koser meg veldig. Denne gang er jeg helt aleine, og det syns jeg er deilig noen ganger. Jeg landa lørdag formiddag med fly fra Gardermoen via København til Split, så jeg har allerede vært her noen dager.

Siden vi dro hjem for tre uker siden, er det blitt enda mere blomstring og er «sprenggrønt» overalt – akkurat som hjemme. («Hvordan kan du reise vekk fra Norge om våren, det er jo så fint her?»)

Bildene jeg har brukt i dag håper jeg underbygger det. Og hvis du tar med at badetemperaturen i havet er 20-22 grader, og dagtemperaturen er på 21-25, så skjønner du at jeg har det helt greit.

Jeg syns jeg bruker aleinetida godt (selv om sønnen min pleier å si at jeg har den samme daglige rutina uansett hvor jeg er). Jeg står opp mellom 7 og 8, drikker minst to kopper kaffe, laster ned avisa, hører på NRK Telemark, koker et par egg, spiser youghurt eller frukt eller begge deler, er ute på tur, hjem for å dusje og spise litt til. Da er kanskje klokka blitt 12-ish. Da tar jeg en tur i butikken eller gjør litt husarbeid, før jeg tusler nedover mot havna og strender og etterhvert lunsj – og en tur på stranda etterpå.

Så er det hjem igjen i 17-18-tida, går sjeldent ned igjen når jeg er aleine. Da blir det event litt matlaging i leiligheten, litt Mail, litt bloggskriving, litt TV på IPad – og så er det natta 22-2230.

Et herlig, enkelt liv.

Jeg er så stolt, for i går løp Datter sitt livs løp, vil jeg påstå: 88 km – 3500 høydemeter –  gjennom fem bymarker, tre kommuner og to byer – og i mer enn 16 sammenhengende timer!

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs gjennom dagen i går, for hva hvis hun ikke klarte det? Ville hun gå i den berømte kjelleren? Jeg syns jo hun hadde meldt seg på et i overkant langt løp og oppfordret henne før løpet, til å ikke oppleve det som et nederlag, dersom hun måtte gi seg underveis – og heller gi seg – enn å holde ut/på for lenge….. Hun er jo så sta (som sin mor, kanskje?).

Men altså: Hun klarte det – og det med glans! Og det er nesten ikke til å tro. For de av dere som kjenner oss godt, vet at livet hennes ikke har vært en dans på roser. Hun har ikke alltid vært i løpeform, for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Livet på kanten varte noen år – men når hun først bestemte seg for en annen retning, har det bare gått en vei: Oppover.

I dag bruker hun erfaringa si yrkesmessig – og gjør etter det jeg har forstått en god jobb der.

Så da jeg tilfeldigvis så overskriften på mitt forrige blogginnlegg: «Hvis du havner under bussen, ikke bli liggende». Og: «Skaff deg heller din egen buss og bli sjåfør på den», så passer jo det perfekt på «dotter mi». Hun er et godt eksempel på at det går an å komme så langt man vil, selv om man har ligget nede.

Det er sjåfør på egen buss hun har blitt.