frifrajobbrestenavlivet

Dagens fredagsvær er meldt, så ingen overraskelse. Men likevel… Det blåser og regner noe innmari på Bamblekysten – og bare 15 grader på morrakvisten. 26.juli….

I går kveld var jeg en tur hjemom – så jeg kunne jo valgt å tilbringe regnværsdagen hjemme, men det gjorde jeg altså ikke.
Men jeg høstet to potetplanter igjen! Potetene var av ymse størrelse – men noen var store som bakepoteter!

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Grunnen til at jeg tok veien hjem i går var at jeg hadde en MR-time til tommelen min. Den er fortsatt ikke god, og heldigvis ville plast-kirurgen ta en ny sjekk på om det kunne være noe feil likevel. Så får vi se… Krysser fingrene..

Ellers har uka vært fin. Vi har hatt en kjempekoselig båttur med søskengjengen til Havparadiset i Hafsund og konsert med Jan Eggum. Når været klaffer på en sånn kveld, blir bare alt helt topp.

Farmorungen har kommet hjem fra mer enn to uker i Kroatia – og i går dro mormorungene av gårde samme vei. På tirsdag var alle tre samlet på hytta. Det var stas.

Nå er det stille for Mannen og meg. Men jeg tenker at det skal bli fint med en helt rolig dag.

Våknet til nyheter i dag – som jeg ofte pleier – om enn litt seint;) Selvsagt handlet det meste om Biden som endelig har tatt til vettet og trukket seg, men så kom det: «Det var 28 grader i Bodø i går kveld, søndag». – 28 grader!?

Det har riktignok vært varmt og fint her i nedre Telemark denne helga, men likevel!? Det må være «mot normalt» dette sommerværet vi har hatt rundt omkring? Jeg må feks innrømme at jeg aldri før har satt på varmeovnen i hytta i juli… Men det har jeg måttet gjøre i år – og flere ganger.

Men uansett har jeg ikke noe å klage over – egentlig. Mannen, derimot, har nok det – men det gjør han ikke. Han var til 6-ukerskontroll på sykehuset på fredag – og fikk ny time om 6 uker… Men han kan nå begynne å belaste beinet litt. – Tålmodighet er en dyd, sies det – og den får vi testa litt denne sommeren.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

I dag er vi en tur hjemme. Vi var nemlig på en herlig konsert med nevø Emil i går, i Brekkeparken i Skien. Det var en nydelig sommerkveld, faktisk – og konserten passet perfekt.

Men i dag er det litt mer høst her. Det var meldt, så ingen overraskelse. Når det tørker opp litt, drar vi utover på hytta igjen – og i morgen er det meldt litt sommer igjen.

Nei, nå må jeg slutte å være så negativ… Emil minnet oss på hvor viktig det er å være positiv og litt takknemlig i går. Det er en viktig påminning til self – alltid.

Som nyslått egenerklært potetbonde må jeg tenke nytt. Hva kan jeg bruke poteter til – annet enn å koke, lage potetstappe eller steke potetbåter? Jeg kommer jo mest sannsynlig til å høste noen kilo.

På sosiale medier finner man så mangt – og denne gang var det «mackanskost» som hadde publisert en oppskrift på Instagram, der han laget en pai der poteter dannet paibunnen. Den har jeg tatt utgangspunkt i i dag!

Jeg kokte først 8-900 gram poteter. De ble knust med et glass i en paiform som jeg først hadde smurt med litt olje. Så krydret jeg potetformen med salt og pepper – og forstekte i ovnen ca 15 min på 225 grader.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Imens blandet jeg 4 dl melk med 4 egg og litt grassløk fra hagen. Da potetenformen var ferdig forhåndsstekt hadde jeg oppi

– 150-200 gram små tomater delt i to

– 200 gram smårettskinke

– 200 gram revet ost

Så slo jeg over eggeblandingen og blandet litt forsiktig med en gaffel, så alt ble dekket.

Inn i ovnen på 220 grader i 20-25 minutter – og voila: Ferdig stekt, nydelig pai!

Og det blir ikke siste gang;)

Og jeg har høstet de første potetene! Det var gøy. Jeg plukket 1,2 kg poteter i potetsekken (fra 4 el 5 settepoteter) – noen passe store og noen ganske små. Men veldig fine – og ingen «skurver» av noe slag. Gleder meg til å teste dem.

Livet i juli leves for det meste på hytta – blant familie og barnebarn. Det er jo derfor jeg er hjemme i juli! Det er i hvert fall ikke pga det norske sommerværet – selv om sommeren har glimtet til innimellom. Da blir vi glade.

Dagene har gått fort – til tross for mye «venting». Mest venter vi på at Mannen sitt brukne bein skal gro. Men han har kommet seg ut på hytta – og både opp lia og ned på brygga og i båten.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Mormorungene har vært her ute det meste av tida, og det er kjempekos. Farmorungen er i Kroatia med sine – og har det godt og varmt. Neste uke bytter de plass.

På hytta går livet stort sett sin vante gang. Jeg prøver å få meg en treningstur de fleste morgener – og ofte kan det bli en bærtur på ettermiddagen.

Jeg bare elsker rørte bær og rømme på hjemmelaga surdeigsbrød – og behøver ikke ha annet pålegg i kjøleskapet. Først var det de norske jordbærene som ble brukt, så kom markjordbærene – og nå et det bringebær og blåbær. Jeg har grunnen aldri sett flere bær enn i år!

Det har også blitt en del bading – om ikke hver dag, så nesten. Det hjelper å være litt varm før man hopper uti;)

Jeg er heller ikke så værsjuk lenger. Jeg tåler en regnværsdag eller to uten å måtte reise hjem. Det tror jeg er fordi jeg har så mye sommer  ellers i året, og behøver ikke «mase så mye» med sola i juli. Det er viktigere å ha fokus på å kunne være sammen med de menneskene jeg setter mest pris på.

Det er nesten ikke til å tro! For en sommerdag! Jeg kom ut på hytta i 14-tida i dag og har rukket å bade tre ganger.

Siste gangen måtte jeg bare måle temperaturen i vannet. -23 grader! Jeg flyttet måler’n både hit og dit, men den ville ikke noe lavere. -Fantastisk! Jeg husker ikke sist gang det var 23 grader i vannet på Bamblekysten  og du virkelig hadde lyst til å ta en lang svømmetur… Men sånn var det i dag – og akkurat det gjorde jeg.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Noe jeg også gjorde – og det er mange år siden sist – var å ta fram SUP-brettet mitt. Det var blikkstille på vannet og bare sååå fristende å padle. Egentlig trodde jeg ikke det var mulig, fordi jeg visste at det var flere år siden det var pumpet noe luft inn i deti brettet. Jeg tenkte derfor det fikk holde at jeg satt på det og padlet. Men så måtte jeg jo prøve å stå  – og det gikk fint! Med relativt lite luft krever det god balanse – og det har jeg heldigvis. Så det ble en tur på en halvtimes tid – både bort til svoger som var på vei til butikken – og bort til Ivarsand. Deilig! Det blir nok mer padling i sommer – på mitt «en-finne- SUP- brett».

Ellers har jeg hatt noen fine dager på hytta med mormorungen på 5; bare hun og jeg. I helga var 8-åringen her, men nå var det altså søstra sin tur («ellers blir det urettferdig».)

Jeg la bort alle andre gjøremål og bare koste meg med henne. Det er jo sånn en mormor jeg ønsker å være – og heldigvis får jeg det til innimellom. Det handler vel bare om å bestemme seg for det – for tid til å gjøre «alt det andre» bør jeg jo ha nok av.

Lurte du på hvordan det går med Mannen? Jo, han fikk på en mindre gips i går og blir nok etterhvert mye mer mobil. Men foreløpig holder han seg i mer eller mindre ro i heimen – og jeg drar litt til å fra.

Og sånn blir nok denne sommeren. Heldig for oss at vi har «den ene hytta» kun et par mil unna. Den andre er jo litt lengre vekk…

Med det skiftende været som har vært hjemme til nå i juni, vokser det noe voldsomt overalt! Det har jo ikke vært lenge sol, før det har kommet ei regnskur – eller tre – og det liker jo plantene.

Og heldigvis at vi kom hjem fra Kroatia tidligere enn beregna, så vi fikk slått av vanningsanlegget på terrassen hjemme («Ikke så gærnt at det ikke er godt for noe» osv)

Og mens jeg holder på med litt forskjellig både på hytta og hjemme, holder Mannen seg mest i ro. Vi er vel enige om at det er de lengste to uker ever – i påvente av beskjed om beinet har begynt å gro… Beskjeden kommer på onsdag, så det blir spennende.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Denne «busken» vokser i Supetar og rundt på øya Brac. Jeg har sett på den mange ganger, for den har så nydelige blomster!

Noe annet som også er spesielt med den, er at den gjerne vokser rett ut fra en sprekk i veggen eller i gata. Samme sted hvert år. Og den blir selvsagt aldri vanna, bla fordi den vokser så høyt opp på veggen og den har ingen jord rundt seg. Den vokser vilt – og da i et klima med svært begrensede mengder regn i vekstsesongen.

I dag, da jeg på vei til ferja for å ta turen hjemover, passerte den spesielle busken med de vakre blomstene, måtte jeg bare ta noen bilder. De la jeg ut på Instagram, og dermed kom de jo også på Facebook.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Og der var det ei som jeg kjenner som kommenterte at dette er jo kapers! Hva!? Kapers!? Det hadde jeg ingen anelse om. Jeg måtte derfor Google «kapers» og helt riktig, der kom disse blomstene opp på Wikipedia og var kapers. Utrolig! De har fascinert meg i mange år. Gøy!

Jeg må innrømme at det har ikke blitt så mange sykkelturer her (eller hjemme), siden jeg skada meg i april.

Men i dag var det såpass varmt på formiddagen (nærmet seg 30 grader), og diverse «husmoroppgaver» som gjorde at jeg var litt seint ute på treningstur, at jeg valgte sykkelen, Dessuten hadde jeg «et oppdrag».

Det er alltid deilig med litt «vind i håret» (jeg hadde selvsagt hjelm) når det er så varmt.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Ferden gikk i retning Sutivan, som ligger ca 8-9 km «hjemmefra». Sutivan er en litt «søvnig», men koselig liten havneby. Det er en fin sykkelvei bort dit – delvis på asfalt og delvis på grus.

Jeg syklet ikke akkurat fort, så jeg brukte godt over en time på de 19 kilometerne fram og tilbake. Men det var deilig!

Men hva var «oppdraget» lurer du kanskje på? Jo, det var om mulig å finne en «Frelsesarmeen-boks» for å kvitte meg med en sekk med litt klær og sengetøy jeg hadde ryddet bort i leiligheten. I Supetar har de nemlig fjernet den som stod like nedenfor huset vårt.
Jeg har trålet gatene her for å finne en ny, men har ikke funnet noen. Har også spurt meg fore – og ingen vet – og jeg klarer bare ikke å kaste det i vanlig søppel…

Men i Sutivan fant jeg en! Men altså: Er det mulig!? Når jeg hadde syklet 8 km, måtte jeg jo bare legge fra meg posen min på utsida av boksen, så sånn sett ble jeg jo kvitt den – og så kan jeg jo håpe at noen ser den og har bruk for innholdet?

Da jeg kom hjem, fant jeg fram til en Facebook-side til Frelsesarmeen i Kroatia og sendte dem en melding, der jeg skreiv hva jeg mente – og ga dem noen gode råd;)

Så får vi se om det skjer noe! (Har foreløpig ikke hørt noe;)

Hjemme igjen var det bare å pakke badesekken og ta seg en tur ned på Punta-piren for litt lunsj og et bad eller tre.

Og sånn går no dagan her – og straks er det hjem.

Mannen hadde likt seg her nå – med fotballkamper på storskjerm absolutt over alt! Selv jeg som ikke er filla interessert (unntatt når mormorungen spiller), blir fascinert.

I går – før Croatia skulle spille første kampen kl 18, runget allsangen over den lille byen. Og jeg overdriver ikke! Jeg var fortsatt på stranda da, men hørte synginga.

Men da jeg begynte å gå bortover havna og forbi alle barene og restaurantene med storskjermer, var det blitt bemerkelsesverdig stille. Ikke en lyd…Og da jeg så scoringene på skjermen, skjønte jeg jo hvorfor. Det forble stille i havna resten av den kvelden – hvis jeg ser bort fra at det spilte et veldig bra band der etter hvert. Men det var ikke for å feire den tapte fotballkampen… Så patriotiske som kroaterne er når det gjelder fotball, tror jeg nok det tapet verker skikkelig.

Så får vi se hvordan det går med Kroatia etter hvert. Jeg er jo blitt litt patriotisk etter hvert, jeg også – og heier på dem.

Ellers går dagene som smurt – og det går heldigvis greit hjemme også.  Når man eier sin egen leilighet er det liksom alltid nok å gjøre – og det liker jeg. Jeg har brukt dagene – dvs formiddagene – til å vaske gang, pusse vinduer, vaske sengetøy, reingjøre «gjesteavdelingen», pusse og olje bord på verandaen osv osv.

Om en uke kommer nemlig en av niesene mine med to venninner og skal være her en uke. Etter dem kommer Sønnen og familien og med noen venner. Og etter dem kommer Datter og familien.

Da må jo alt være klart! Jeg rakk ikke noe særlig av disse forberedelsene forrige uke, naturlig nok.

Men jeg har også tid til å kose meg – og gjør det i fulle monn. Kan fortsatt ikke tenke meg noe bedre sted å være enn akkurat her.

Mannen og jeg dro ned til Brac for sånn cirka en uke siden. Vi skulle være her i to uker, så hjem til Bamblesommer.

Men det ble ikke akkurat sånn. På dag 2 her nede brakk nemlig Mannen beinet. Det beste ble etter hvert å få han hjem. Vi dro derfor hjemover på søndag.

Da Mannen ble utskrevet fra sykehuset på tirsdag, avtalte vi at jeg skulle få reise ned til Supetar noen dager,

Som sagt, så gjort, så da kjøleskap og brødboks var fylt opp – og med sport på tv fra morgen til kveld i dager og uker framover. – dro jeg i retning Brac torsdag morgen.

Hvis alt går bra hjemme, blir jeg til onsdag neste uke – når vi opprinnelig skulle hjem.

Det kommer til å bli en «annerledessommer» så det kjennes greit å være her å lade noen batterier.

Det tror jeg skal gå fint, for bedre plass enn akkurat her akkurat nå, kan jeg ikke tenke meg, Så får jeg heller leve med at noen heller syns jeg burde vært hjemme.