Kan ikke klage

Ferielivet går sin gang. Heldigvis betyr det også at noen daglige rutiner har satt seg: Daglig trening eller tur før frokost, sein frokost på terrassen, scrolling av nyheter og aviser, litt tid på solseng, lesing, lunsj, litt barnebarn, happy hour, solseng, middag – og tidlig kvelden.

Båthavna på Anfi

Det eneste som kan ødelegge mitt gode feriehumør, er dårlige Trump-nyheter på morningen – og dem har det vært altfor mange av! Hvem kan få stoppet den mannen?

En tidlig morgen på terrassen. Venter på soloppgang.

Vi bor – som sikkert mange husker – på Anfi del Mar, mellom Arguineguín og Puerto Rico. Her har vi feriert i 24 år og etter hvert blitt fornøyde eiere av fem faste ferieuker (som ofte blir seks).

Anfi Beach

Det som også er fint her, er at våre barn og barnebarn gjerne kommer hvert år. Sønnen er her mest, men også Datter (unntatt i år). -Og uten å overdrive kan jeg si at alle koser seg like mye – som oss.

Farmorungen består beundrer det fine «sandslottet» på vei til Patalavaca.

Men de er ikke de eneste familiemedlemmene som dukker opp. Både Mellomsøster og Bror kommer denne veien i år, og det samme gjør både niese og nevø med familier. Stas!

Klar for utetrening

Etter at vi fikk all bagasjen for en drøy uke siden, har alt vært på stell. Vi har byttet leilighet en gang, og skal også bytte på lørdag. Det er etter eget ønske – og fordi vi på den måten får flere uker ut av dem vi opprinnelig eier. Det er fordi vi da bytter oss «ned» – fra 1-soveroms til studio.

I dag var jeg på «langtur» til «Sukkertoppen» (for dem som er lokalkjente. Puerto Rico «i det fjerne».

Været har vært upåklagelig- med sol og varmt på dagen – men litt kjølig på morgen og kveld. Jeg har til gode å bade i basseng, men har badet i sjøen hver dag – og sjøen holder 21 grader. I år tok jeg med egen sjøtemperatur- måler;)

Anfi-stranda en tidlig morgen

Gran Canaria er vel ikke det mest spennende reisemålet vi er på, men det er trygt og godt, grei reisevei hjemmefra – og fint vinterklima ift hjemme. Og når man kan treffe på kjente og kjære samtidig, er dette en god plass å tilbringe noen vinteruker.

 

Bagasje er ikke oppskrytt

Jeg var litt «oppesen» for noen dager siden, og tenkte at det ble null stress at ikke bagasjen vår kom fram samtidig med oss. Vel, det var på fredag. I dag, mandag, var jeg ikke like «oppesen».

Det verste var vel egentlig at jeg manglet joggesko og treningstøy. Jeg hadde pakket håndbagasje for et ekstra døgn (men ikke for fire) og tenkte at dette ville gå bra. Men i går begynte det røyne på. Da ble det tur i butikkene for å prøve å kjøpe joggesko, sokker og en shorts. Det å komme seg på tur oppi åsene her, var noe av det jeg gledet meg

Mannen fikk sin koffert på søndag, så han var veldig fornøyd.

Mannen hadde i tillegg en STOR håndbagasje

 

Hvite sko er ikke det lureste å få tak i, men det eneste som var tilgjengelig..

Men uansett fikk jeg kjøpt et par ting – bla joggesko!

Fornøyd!

Og i dag, i 17-tida, kom altså kofferten min til Anfi. Det var deilig!

 

Endelig!

Nå kan ferien begynne!

På vei til middag i kveld

 

«Bagasje er oppskrytt» ble jeg fortalt

Det var en morsom kommentar jeg fikk i går, da jeg meldte at vi var kommet trygt fram til Las Palmas – uten bagasje.

Morgensola kommer opp over havet utenfor Bahia Feliz hvor vi har tilbrakt denne første natta på Gran Canaria.

Noen sa det var «halve flyet» fra Kastrup til Las Palmas som ankom uten bagasje. Vi stod og ventet ganske så lenge ved bagasjebåndet etter at det først hadde stoppet opp etter 10-15 minutter. Det er jo ganske vanlig, tenkte vi, at bagasjen er litt sein og at den kommer i ulike puljer. Men bandet stoppet helt opp, og da det kom i gang igjen, stod det fra Zürich og ikke København på skiltet.

Øverst oppe i dette hotellet («Orquidea») har vi bodd i natt.

Da hadde jeg også begynt å legge merke til en økende kø utenfor «lost luggage»-skranken like bak meg. Jeg gikk bort og fikk da høre at «halve flyets bagasje» stod igjen i København. Damen i skranken kunne visst heller ikke hjelpe noen og hadde stengt luka og i stedet hengt opp en plakat med SAS-logo og en QR-kode som skulle skannes. Det er det ikke alle som fikk til….
Men heldigvis fikk jeg ordnet det og rapporterte bagasjen savnet og hvor vi ønsket den levert. Verre var det med ei eldre dame fra København, som skulle på en ukes cruise ut fra Las Palmas i går ettermiddag og manglet nå «alt». Hun hadde ikke tatt høyde for at noe slikt kunne skje. Hun fikk heller ikke til å scanne noe som helst, så jeg er usikker på hvordan det gikk med henne.

I SAS-appen går det forresten an å se hva som har skjedd med bagasjen underveis, og da så jeg jo at den aldri var blitt lastet opp på flyet på Kastrup.

Vi fant en artig liten bar i går kveld.

Men vi klarer oss! Vi hadde begge pakket for et døgn ekstra, dersom noe slikt skulle skje. Jeg er litt usikker på hvorfor vi gjorde det akkurat nå, fordi det har aldri skjedd oss før, i alle de årene vi har reist til Las Palmas, at vi ikke har fått bagasjen.

Men vi hadde både toalettsaker (også fordi vi overnattet på Gardermoen før vi fløy), shorts, t-skjorte, sandaler, ladere -og badetøy (jeg) og ekstra kjole (jeg).

Alt på stell!

Så hvis bare bagasjen vår kommer i løpet av denne dagen eller morgendagen, skal dette gå fint – uten bruk av verken forsikring eller SAS.

Shorts, topp og sandaler på plass!

Nå tar vi en liten pause fra vinteren

Det har vært en fin periode hjemme. – Fin, fordi det har vært mye familie- og vennetid, fin fordi det har vært en trivelig jul- og nyttårsfeiring – og fin fordi det har vært mye bra vær!

Det kom noen tåkedotter foran sola og over ælva i går, torsdag 8.januar.

Men nå i januar er det blitt veldig kaldt! Og mye kaldere enn jeg liker. Jeg har aldri vært glad i å gå i ulltøy under vanlige klær, men opplever nå at dersom jeg ikke har tatt på meg ull, fryser jeg.

Lua må på!

Jeg er også blitt mere «frysen» innendørs – og selv med 22-23 graders innetemperatur, må helst både ullsokker og ullgenser på.

Kaldt på porselen brygge på vei til trening

Det har derfor blitt langt færre km og skritt enn jeg liker – og jeg er såå takknemlig for bare noen hundre meter til treningssenteret.

Frostrøyken ligger over Porsgrunnsælva og under Porsgrunnsbrua.

Men nå blir det andre boller, for i dag drar vi til varmere strøk. Igjen. Akkurat som i fjor – og hvert år siden jeg ble pensjonist i 2021 (!) tilbringes 5-6 uker på Gran Canaria i januar-februar.

Man trenger ikke alltid så bratte bakker eller mye snø for å ha det gøy.

Ikke det mest spennende reisemålet i verden, vil noen sikkert si – men fytti som vi koser oss der disse vinterukene. Gleder oss!

Men fint  i Porsgrunn hele året!