I går deltok jeg på «Funkygene-challenge» i Valhall i Oslo. Dette var altså bursdagsgaveoverraskelsen fra Datter til sin mor.

Men jeg klarte det! Det betyr at jeg fullførte 104 minutter med beinhard sirkel-/stasjonstrening på sju forskjellige stasjoner – uten de store «nederlagene».

Det var i alt 1500 deltakere – 95% jenter – delt i fire puljer, som deltok. Som du ser av innholdet var det kjente trenere som var på hver stasjon – som roeren Olav Tufte og brytetrenerne Stig Andre Berge og Fritz Aanes (fra Hodet i klemme, der sistnevnte definitivt ikke var min favoritt). I tillegg var Jørgine, mannen Morten og mora hennes også coacher på en stasjon brødrene hennes – og en god gjeng til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men altså: Det var kjempegøy! Og kjempeslitsomt! Men etter å ha gjennomført kjentes det skikkelig bra.

Jeg må nemlig innrømme at jeg hadde gruet meg ganske mye, og jeg sa til Mannen før jeg dro, at dette hadde jeg aldri meldt meg på sjøl….

Men nå har jeg «gjort det» – og det kjennes bra.

Mannen hadde spandert hotell på oss, så vi fikk kost oss litt i sola på ettermiddagen.

Så alt i alt en veldig hyggelig Mor-Datter- tur og -opplevelse – og definitivt noe jeg kunne gjort igjen.

I går måtte jeg bare ta en tur ut til Bamblekysten – litt for å sjekke ut følelsen av å være der igjen – men også for å sjekke ut hvordan det var å være der nå når utetemperaturen viste 10 grader og det blåste nordavind.

Men selvfølgelig var det deilig der ute! Det var grønt på bakken, blå tepper med «gjenglemte» hageblomster (som jeg ikke husker hva heter) og selvsagt blåveis og hvitveis.

På terrassen foran var det også nydelig – og påskeliljene jeg satte i krukker for en måned siden, blomstret villig vekk.

Det var til og med deilig og varmt i sola – og både sokker og genser måtte av. Egentlig vet jeg jo at nordavind er det beste på hytta – for den merker vi ikke – og de 10 gradene kjentes minst som 20 i sola.

Siden jeg kom hjem for snart en uke siden har jeg fundert på hvordan jeg skulle få «pressa inn» en tur til til Supetar før jeg skal ned igjen til pinse. Men etter å ha vært den turen på hytta i går, tenker jeg det går an å være hjemme noen uker også – uten å lide særlig nød;)

Dessuten er det fint i Porsgrunn også – der brua ved Jonas B er gjort sommerklar med herlig blomsterpynt og sommerfugler.

Avslutningsvis i dag vil jeg nevne at jeg et svært spent på morgendagen….. Da er det bursdagsgava fra Datter som skal effektueres. Hva det er? Det tør jeg nesten ikke si. Enda…. Men kanskje det blir en blogg til i løpet av helga;)

Må si det ble en stor overgang å komme hjem denne gangen! Nesten som å komme hjem fra Gran Canaria i februar….

Jeg landet riktignok i solskinn og 17 grader på Gardermoen lørdag ettermiddag (etter en smertefri og rask flytur på 2,5 timer), men innen jeg kom til Porsgrunn, var det skyet over og begynt å bli kjølig.

Og skyet må det sies å ha vært siden – og veldig vått og kaldt. I dag var det vel nummeret før snø her, og på nyhetene kunne jeg høre om trafikkaos på snødekte veier ganske så nær. 25.april?!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nok klaging på været, for det er mange fine ting med det å være hjemme også – og det handler ikke minst om gjensynsgleden med barnebarna. Selv om det ikke er lenge siden jeg har sett noen av dem, varmet det et mormor- og farmorhjerte at alle tre viste at de var glade for å se meg igjen.

Og i morgen fyller en av de fineste guttene jeg vet, 7 år! Da er det faktisk vesentlig at mormor er hjemme – og det er jeg jo.

I morgen er det hjem – igjen. Hvem skulle trodd jeg hadde vært her i mer enn tre uker?

Vel, når jeg tenker meg litt tilbake – bla på ukesbesøkene jeg har hatt, skjønner jeg det jo;)

Men greia er vel at jeg trives så usigelig godt her, at når hjemreisedagen kommer, har jeg ikke lyst til å dra herfra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg må virkelig ta meg selv i nakken og tenke på dem jeg så gjerne vil se når jeg kommer hjem. – og det er jo heldigvis en del, da.

Det har vært tre uker med ymse vær – fra bare 6 grader på morningen, til 20 grader – og fra sol til regn – og fra mye vind til helt vindstille.

Men denne siste uka har det vært et tydelig værskille, så nå går det mot sommer. Dagene har vært helt nydelige, jeg har kunnet sitte på terrassen og ta morgenkaffe’n i sola og solnedgangen på kvelden, har solt meg på stranda og badet i havet flere ganger.

Temperaturen målte jeg til 19,5 grader i dag! Herlig!

Det er egentlig fem uker til jeg skal hit neste gang, men jeg har allerede sett på muligheten for å ta en tur «midt-i-mellom».

Det finnes bare muligheter – og jeg har jo fri!

I kveld var det så deilig at jeg tok en tur ned i havna. Det må jeg innrømme at jeg ikke har gjort i løpet av de tre ukene jeg nå har vært på øya.

Hvorfor ikke, lurer du kanskje? Vel, det er vel rett og slett fordi jeg – og «vi», da vi var alle-mann-alle her, valgte å spise lunsj ute og middag i leiligheten. Da ble vi også værende i leiligheten på kveldene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men i kveld tok jeg altså en tur ut i det nydelige været før sola gikk ned litt før kl 20. Jeg gikk ned i havna, satte meg på en av de lokale barene og tok et glass vin.

Det sydet av folk i kveld – og det var gøy å se. Det var kommet – og kom fortsatt – seilbåter inn til havna for å ligge over, og da blir det alltid litt ekstra liv. Det er også artig å se dem legge til kais, for det er ikke alltid det går like smertefritt;)

Det blir liksom litt sånn, at når du «bor» i en liten havneby er det gøy å følge med på det som skjer. Et tydelig tegn på at sommersesongen er i gang, er når seilbåtene kommer og legger til kai samtidig som antallet turister øker. Gøy!

Jeg kjøpte jo sykkel i fjor høst. Selv om jeg fortsatt har joggeturer på morningen som «pri 1» og ellers syns det er mest hensiktsmessig å gå de korte avstandene som er fra leiligheten og ned i havna, butikkene og på stranda, syntes jeg sykkel var «kjekt å ha».

Jeg gledet meg til å ta fram sykkelen nå, og fikk første anledning i dag. Så etter joggeturen i dag tidlig, syklet jeg fra Supetar til Sutivan og litt til – totalt va 10 km en vei – og tilbake på ettermiddagen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var nydelig vær: Vindstille og 19-20 grader. Jeg storkoste meg!

Jeg hadde nesten glemt hvor nydelig det var å ferdes langs havet i sakte tempo – og se det blågrønne havet mot hvite steiner.

Idag var det som i går: Nydelig sol her ute og tydelig mørkt og regn på fastlandet. Men i dag kom det aldri noe regn her slik det gjorde i går ettermiddag.

Idag fristet det også med en dukkert. Nydelig!

Det var ikke mer enn 17,5 i vannet – men det var helt greit når det var stekende hett på land.

Ikke så mye å klage over i dag, nei!

I dag tidlig dro familiegjeng nr 2 hjem. De tok tidlig ferje for å slippe stress.

Det er nemlig litt vanskelig å beregne tid til flyplassen nå, bla pga omkjøring og stengte veier til selve flyplassen. Dessuten er det skikkelig «trøkk» for å komme inn og ut av Split by – selv i lavsesong som det er nå.

Men heldigvis våkna han lille skjønne tidlig, og det ble null stress for den lille familien.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I skrivende stund er de nok vel hjemme – etter en forhåpentligvis like trivelig uke for dem som fir meg.

Men nå er jeg altså aleine igjen. Mannen valgte jo å reise hjem med gjeng nr 1, primært (sa han) for å få satt koggen på vannet mens den fortsatt hadde sjans til å flyte. Han om den;)

Her har det i hvert fall vært en herlig dag. Etter å ha stått opp tidlig med gjengen og fulgt dem ned til ferja, ble formiddagen brukt til vask og bytt av sengetøy og reingjøring. Må gjøres, det og! I tillegg vasket jeg fire etasjer med trappeoppgang. Ikke hverdagskost, det;)

Etterpå ble det joggetur på en av rundene mine – og lunsj i havna.
– Vel fortjent, syns jeg.

Det var et fascinerende vær i ettermiddag – som etter hvert også førte til noen regndrypp her og litt torden.

Men før det fikk jeg meg en times tid på bystranda. Deilig! Nå skal de fire siste dagene nytes:)

Da jeg for mange år siden begynte å feriere i Kroatia, la jeg merke til alle steinhaugene. Hva skulle all steinen brukes til?

Først la jeg merke til de store, runde steinhaugene og tenkte det kunne være et slags «vind-le» for arbeiderne i olivenlunden. En slags «borg med tak»? Det var i grunnen ganske riktig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men det er mange steinhauger – over alt. Jeg måtte jo selvsagt spørre noen – om hva all steinen skulle brukes til (ut over det jeg sjøl kunne se – feks gjerder mm).  Dem jeg spurte, skjønte egentlig ikke spørsmålet mitt.

Steinene blir nemlig ryddet bort for å kunne plante i det lille jordsmonnet som finnes – for det er steiner overalt.

Da er det kjekt at steinene samtidig kan brukes til noe «fornuftig», som hus og gjerder.

Men tilbake til hyttene. I Supetar nær der vi bor, har en landeier funnet på å bygge hytter (tror jeg de er da) som likner på de gamle steinhusene som ble bygget på markene og i olivenlundene før.

De er heller ikke ulike «jurtene» som bla brukes i Mongolia, i Gobi-ørkenen, og som jeg faktisk har overnattet i sjøl en gang for mange år siden – bare at de er laget av et slags stoff.

Har ikke sett noen folk rundt disse «hyttene» enda, men kanskje neste gang?

Hyttene er laget av stein – den hvite Brac-steinen som de er så stolte av her og som er en stor «eksportartikkel».

På det siste bildet i dag har jeg tatt med en stor Brac-stein som har fått hedersplass i den nye havna i Supetar.

Det som er så fint med å være i Kroatia i april-mai, er at det er så nydelig blomstring. Jeg er i tillegg en som aldri blir lei av å se nettopp det.

Jeg syns det er fascinerende å følge med på alt som skjer i «vekstverdenen» fra vår til høst.

Til og med grøftekantene er vakre nå for tida, når man er helt «utsulta» på grønt og uteblomster. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uansett om jeg løper eller går må jeg stoppe opp for å ta bilder langs løypa – og da er det jo en fordel at jeg for det meste er på tur aleine.

Og det å gå langs en vei som denne over her, er jo bare pur lykke.

Det er helt merkelig, syns jeg, at ei lita skilpadde kan grave seg ned i et blomsterbed på høsten og komme fram igjen på våren.

Det syns i hvert fall jeg – som ikke har greie på skilpadder.

Denne skilpadda – som en god del av dem jeg deler bilder med er blitt like opptatte av som meg – ble overlatt til seg selv, da eieren som bodde i etasjen under oss, reiste hjem til Finland like før pandemien i 2020. Han er blitt syk og har ikke kommet tilbake siden da. Skilpadda hadde han tatt meg seg i bilen fra Finland et par år tidligere.

Da han dro i desember 2020, satte han skilpadda ut i urtebeddet vi har laget foran inngangen, og der gravde skilpadda seg etterhvert ned. Viste det seg – for på våren var plutselig skilpadda der igjen.
Fra da av i 2021 har jeg pleid å mate den med salatblader, eplebiter og litt agurk når vi er her. Det har jeg lest skal være bra. Jeg har også fylt skåler med vann. Naboen i 2.gir den også litt mat, heldigvis, for jeg er jo ikke sååå mye her.,.

Da vi var her i oktober i fjor, la vi merke til at han plutselig ble borte. Hadde han gravd seg ned? Eller hadde naboene tatt han inn? Det visste vi ikke. Han var ikke å se i januar, da vi var her – og heller ikke da jeg kom 30.mars.
Men altså plutselig, 12.april, kom han fram fra jorda i blomsterbedet.

Utrolig, spør du meg. -6 måneder nedgravd uten mat og drikke?

Nå har han fått både salatblader, blitt dusja og fått vann, men foreløpig spiser han lite og holder seg ganske i ro.

Men han får altså godt stell;)