Det er helt merkelig, syns jeg, at ei lita skilpadde kan grave seg ned i et blomsterbed på høsten og komme fram igjen på våren.
Det syns i hvert fall jeg – som ikke har greie på skilpadder.
Denne skilpadda – som en god del av dem jeg deler bilder med er blitt like opptatte av som meg – ble overlatt til seg selv, da eieren som bodde i etasjen under oss, reiste hjem til Finland like før pandemien i 2020. Han er blitt syk og har ikke kommet tilbake siden da. Skilpadda hadde han tatt meg seg i bilen fra Finland et par år tidligere.
Da han dro i desember 2020, satte han skilpadda ut i urtebeddet vi har laget foran inngangen, og der gravde skilpadda seg etterhvert ned. Viste det seg – for på våren var plutselig skilpadda der igjen.
Fra da av i 2021 har jeg pleid å mate den med salatblader, eplebiter og litt agurk når vi er her. Det har jeg lest skal være bra. Jeg har også fylt skåler med vann. Naboen i 2.gir den også litt mat, heldigvis, for jeg er jo ikke sååå mye her.,.
Da vi var her i oktober i fjor, la vi merke til at han plutselig ble borte. Hadde han gravd seg ned? Eller hadde naboene tatt han inn? Det visste vi ikke. Han var ikke å se i januar, da vi var her – og heller ikke da jeg kom 30.mars.
Men altså plutselig, 12.april, kom han fram fra jorda i blomsterbedet.
Utrolig, spør du meg. -6 måneder nedgravd uten mat og drikke?
Nå har han fått både salatblader, blitt dusja og fått vann, men foreløpig spiser han lite og holder seg ganske i ro.
Men han får altså godt stell;)
