Denne uka er jeg på jentetur – hvis man kan si det om en gjeng med damer på 50+? Vi ble mammaer samtidig i 1989 og har holdt sammen siden da. Annethvert år arrangeres det tur for penger vi sparer hver måned, men denne gang er det fire år siden sist – og enda flere år siden jeg var med.

Men nå har jeg jo ferie hele året og kan lettere reise av gårde på en ukestur uten dårlig samvittighet for å ta av familiens ferie.

Denne gang er vi altså i Spania, nærmere bestemt i El Campello – en by med 27.000 fastboende – og maaange ferieleiligheter hvorav de fleste ser ut til å være tomme nå.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og siden El Campello fortsatt venter på at turistsesongen skal sette inn for fullt, er det kanskje derfor en del restauranter langs strandpromenaden er stengt og stranda mangler solsenger. Vi har sett noen skilt om åpningsdato 1.juni. Er ikke det veldig seint, da?

Men når vi er en jentegjeng på fem klarer vi oss fint med det som er av tilbud- og med strandmadrasser kjøpt i billigbutikken på hjørnet (Det er bare å børste sanda ut av alt vi har hatt med oss når vi kommer hjem). Vi har en fin toppleilighet med tre soverom og to bad funnet på Finn – og utsatt leleieavtale i to år pga koronan. Her har vi det kjempefint.

Været er nydeleg – 25-26 grader i lufta (minst!) – og 23-24 i vannet. Helt topp!

I går tok vi det lille toget som går langs kyststripa her fra Alicante til Benidorm. Vi gikk av i Vila Joiosa. Det som kjennetegner den byen er alle de fargerike husa i skråningene rundt byen og på strandpromenaden.
 

»Time flies when you`re having fun» – og nå er det bare to hele dager igjen til hjemreisa.

I dag har jeg lyst til å legge ved en del bilder jeg har tatt de siste dagene. Noen av dem har jeg måttet sette sammen – for at det ikke skulle bli altfor mange. 

Jeg kom til Brac på lørdag, og det er bare helt nydelig her. Nå er det god temp – 18-19 på morningen og kvelden, 24-25 på dagen – og 21 grader i vannet de to siste dagene. Håper det varer, for neste uke kommer det noen som skal bo i leiligheten – som ikke har vært her før. Det hadde jo vært stas hvis de fikk oppleve Brac i stabilt, godt vær.

Sommerturistene har begynt å komme – men få bader. De tror det er kaldt i vannet. Jeg kunne derfor ikke dy meg da jeg spiste lunsj i går og hørte damen ved nabobordet si til kelneren da han spurte om hun hadde badet – at «nei, det er jo altfor kaldt – bare 14-15 grader!» Jeg skjønte de var svenske, så da jeg skulle gå gikk jeg forbi bordet deres, dro opp badetermometeret fra veska og sa på norsk at «Dere burde prøve vannet. Det holder 21 grader». Da ble de overrasket.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Årsaken til at det er så grønt her nå, er selvsagt fordi de av og til kommer en regnbyge eller to. Det har vært mye regn i våres og relativt kjølig. Påsken var ganske kald og vindfull, syns jeg – selv om det også da var enkeltdager med 20+.

Formen er på topp, så mine treningsturer på morningen går som smurt. Jeg nyter hvert minutt jeg kan gå opp de bratteste bakkene uten å måtte hive etter pusten. Og luktene underveis er bare vidunderlig.

For et par dager siden fikk jeg vite at min svigerfar var død. Min første tanke var selvsagt å reise hjem. Men Mannen mente at det var det ingen grunn til, så da ble jeg værende. Svigerfar ble 90 år og hadde hatt et godt liv helt fram til de siste par årene. Da var han lite mobil – mye fordi han gradvis mistet synet. Det at det skjedde raskt på slutten var nok det beste for han.

Og hvis jeg kan be om noe, så vær så snill å ikke kondoler i kommentarfeltet på Facebook. La det være mellom oss;)
 

Men uansett gjør man seg noen tanker om livet når noen blir borte. Det tror jeg vi har godt av.

Jeg landa i Split kl 10 i går og tok flybussen til havna, som jeg pleier. Da jeg kom dit hadde jeg litt tid til ferja skulle gå, så jeg gikk i retning Riva`n (hadde planer om en liten tur på Zara).

Men da jeg nærmet meg Riva`n så jeg at der var det veeldig mye folk og lyd. Jeg så også et stort stillase, der det stod en kar og filmet. Ut fra høyttalere kom det lyd som fra en gudstjeneste – med tale og sang. Var det fra kirken eller katedralen? 
 

Jeg prøvde å gå i retning Zara, men det var vanskelig å forsere menneskemassen. Det var tusenvis! Og mange var kledd i festdrakter? Og hele veien var det salgsboder. Ved enden av Riva`n var det rigget en stor utendørsscene der det foregikk en gudstjeneste. Det var denne som hørtes over det hele.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kom meg til slutt bort til gågata som går fra havna og opp til Zara, men da var jeg bare blitt kjempenysgjerrig på hva dette egentlig var. Etter en kort tur på Zara (og 0 kjøp) gikk jeg til Rådhusplassen («folkets plass») og tok en lunsj. Der spurte jeg kelneren om de feiret noe i dag? Han pekte på katedralen ved Diokletian-palasset der det hang et kroatisk flagg og så de feiret St Domnius eller St Duje som regnes som grunnleggeren av katedralen i Split. St Duje ble halshugget i år 304 E Kristus og ligger i et mausoleum ved Diokletian-palasset. Jeg måtte selvsagt Google «Saint Duje» og har funnet ut at han ble halshogget av keiser Diocletian sammen med sju andre kristne – fordi de hadde prøvd å kristne Dalmatia. De blir nå sett på som martyrer, og 7.mai er Saint Dujes fødselsdag. Den feires stort hvert år.

Så hvert år feires 7.mai med stor festivitas, og jeg leser at det er den største feiringa de har i Split gjennom året. Det er gjerne en fridag, de har stort opptog gjennom byen og skoler er stengt (men butikker er altså åpne). Feiringa foregår hele dagen og avsluttes med fyrverkeri – som jeg kunne fint hatt sett fra leiligheten på Brac (hvis jeg ikke hadde lagt meg kl 21).

Siden jeg var her i Supetar for to uker siden, har sommeren virkelig inntatt øya. Det er godt over 20 grader i lufta og tempen i vannet nærmer seg 20 (målte 19 i dag). Så nå har jeg tenkt å kose meg her en hel uke. 

I dag har vi begge mormorungene på overnatting. Vi henta dem litt tidlig i barnehagen for å ha litt tid sammen på ettermiddagen. Det er så deilig nå når vi kan bruke arealet på terrassen i tillegg til arealet inne. Det gir litt flere muligheter. 

I tillegg til hyttebygging ute, er det fortsatt lego/duplokassa som er mest populært. Vi har ikke investert i særlig mange leker, men de vi har setter de i gang å leke med med en gang de kommer inn døra. Og vi får sjeldent spørsmål om TV eller IPad. Det syns jeg er litt gøy.

Men det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om i dag, er trening. Eller min erfaring med trening gjennom denne vinteren. Jeg har skrevet om det før, at jeg har blitt litt hekta på Memento-appen. Den er utviklet ved NTNU og har fokus på betydningen av høy puls. Det skal være forskningsmessig underbygget at dersom du klarer å holde et snitt på 100 PAI  (eller mer) oppnår du en helsegevinst. PAI betyr Personal Activity Intelligence.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det startet visst i Roma i 2016 på verdens største kongress for hjerteforskere. En av foredragsholderne var en norsk professor ved NTNU. Han la fram banebrytende forskning om treningens effekt for helsa. Han snakket da om PAI – «algoritmen som forenkler og forlenger livet».

Selve appen ble presentert i 2021 – og jeg lastet den ned i november etter tips fra noen venner. PAI baserer seg på all fysisk aktivitet du har gjort de siste sju dagene. Registreringen går via pulsklokka – men det går også an å registrere manuelt. Dersom man har to-tre treningsøkter i uka med høy puls, får man «lett» et ukesnitt 100 PAI. Men dersom man går på flatmark eller i lett terreng en time hver dag hele uka, behøver man ikke nå 100 PAI. «Urettferdig»? Ja, muligens – men hele forskningen bak PAI handler om betydningen av innimellom å ha høy puls.

Som nevnt har jeg de siste to-tre ukene vært ganske ute av form og ikke orket noe særlig i det hele tatt. Jeg har hostet og nyst, hatt feber og vært tungpustet. Selv trappene opp til vår leilighet i 2.etasje har vært tunge å gå. Men denne uka har formen kommet gradvis tilbake. Etter den første dagen med en times tur rundt Skipperåsen og lysløypa – med god puls og uten hvilepauser – turde jeg åpne Memento-appen min. Der hadde jeg ligget på et snitt på 34 PAI de siste dagene (ikkje bra). Men bare etter tre dager med gode turer i oppoverbakker, kommer både formen og PAI-ene tilbake igjen. Og hvis dere ser på bildet under her (som er fra i dag), ser dere hvor få PAI jeg får for å gå med lav puls og hvor mange jeg får ved høy puls. Registreringen er fra en tur opp til Årdalsåsen – brukte totalt 63 minutter – samt alt annet jeg har gått i løpet av dagen. Vanligvis denne vinteren har jeg ligget på et snitt på 200 PAI eller mer.

Kanskje for spesielt interesserte, men da har jeg i hvert fall skrevet litt om hvordan jeg blir motivert til å trene med høy puls – og kanskje en og annen blir fristet til å prøve appen? Du kan lese mer om PAI på memento-active.no

Avslutningvis i dag legger jeg ved et bilde av koggen vår. «Prosjekt sjøsetting av en kogg» er ikke for amatører. Den ble satt på vannet 1.mai – og lakk noe vanvittig! I begynnelsen var Mannen «stand by» ved pumpene, men nå begynner det å hjelpe (men fortsatt ligger den på grunna, for sikkerhets skyld).

Når vårsola er der, er det fristende å plante litt. Gartnerrådene går vel ut på å ikke plante ut noe særlig før etter 17.mai, men hvem kan vente sååå lenge? Ikke jeg vaffal.

Men gjennom et langt «planteliv» har jeg selvsagt erfart at nattefrosten kom likevel, og knopper eller stiklinger gikk dukken. Men i dag snakker vi 1.mai og i går planta jeg ut grønnkål og satte spanske margueritter i potter. Så får vi se om det går.

Grønnkålen prøvde jeg første gang i fjor, og det ble suksess. De kan du jo høste langt utover. Riktignok fant rådyra fram til grønnkålen i fjor og begynte å forsyne seg, men det var heldigvis langt uti sesongen. Jeg er likevel spent på om de kommer tilbake i år (på hytta).

Hjemme begynner det også å spire i pottene, og det er gøy. Her handler det om å ha is i magen til ganske langt uti mai, for å gi alle vekstene en sjanse til å vise seg. Altfor mange ganger har jeg vært altfor utålmodig – og kjøpt nytt før de gamle har fått mulighet til å vokse. Det er både dumt – og dyrt. Ikke minst gjelder dette hortensiane – som bruker lang tid på å bestemme seg for om de vil komme – og lang tid på å vokse seg grønne og kanskje etter hvert få blomster. Da må man ta et valg om man vil la de få den tida – eller om man vil kjøpe en ny, fullt utvokst hortensia. De er jo fine da – og jeg pleier å kjøpe (minst) en ny hvert år – men spare på de gamle og ta dem feks med på hytta.

Jeg syns også det er gøy med den fine grønne bregna jeg har tatt med meg hjem fra vegkanten på hytta og plantet i ei potte hjemme. Den kommer fin og grønn hvert år og er noe av det jeg setter mest pris på på terrassen tidlig vår. Tror det har med den fine grønnfargen å gjøre.

 I uka som har gått har mye handlet om 6-åringen som hadde bursdag. 

Det har både vært voksenbursdag og barnebursdag – og mormor og bestefar var så heldige å få «passe» lillesøster mens barnebursdagen pågikk. Det er ikke så ofte vi er sammen med henne aleine, så det var kos.

I går var det overraskelsesselskap for min Mellomsøster som snart fyller 60 år. Datteren hadde ønske om å overraske mor med å invitere alle «jentene» i familien til en «førbursdag» på en av restaurantene i by`n. Det ble en kjempekoselig kveld – og i den forbindelse må jeg legge ut et bilde av kaken tantungen min hadde fått bestilt fra #Grannyskaker. Oppdraget hadde vært å lage noe med en robåt, fordi søstra mi er så glad i å ro på ælva og har kjøpt seg egen robåt til det formålet. 
Kaka ble bare kjempekul – og var i tillegg kjempegod! Fire lag glutenfri sjokoladekake!
 

Ellers satser jeg på en uke der jeg skal bli kvitt resten av forkjølelsen min og få energien tilbake. Har hangla et par uker nå – men det har jeg skjønt at jeg ikke har vært aleine om. Og det er jo alltid en trøst.