Nå er tida kommet for å «spise oss ut» av kjøleskapet. Vi skal tross alt reise igjen om tre dager! Da handler det om å spise opp det vi har – og ikke falle for fristelsen til å kjøpe noe mer. -Å kaste mat, er uansett ikke noe alternativ for meg.

Så i går ble det grateng! Da fant jeg fram en blomkål, en halv rødløk, en pose frosne, små tomater, noen skiver krydra salami, 3/4 boks creme fraîche, resten av en rømmeboks – og revet ost. Da fikk jeg brukt opp både en (litt muggen på utsida) parmesanost og litt vanlig gulost.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt blanda jeg sammen i et ildfast fat, inn i ovnen 20 min på 200 grader – og vips: Så ble det en deilig, sunn middag for (minst) to!

Nå er jeg inne i min sjette uke med ganske hard styrketrening for beina. Det vil si at det ble kun trening med strikk i Kroatia, men jeg gjorde de øvelsene jeg kunne, jevnt og trutt – stort sett annenhver dag.

Hjemme har jeg fortsatt på SATS og ikke skulket treningsopplegget en dag. Kneet mitt er blitt såå mye bedre og jeg kan gå både raskt og ganske så normalt igjen.

Fysioterapeuten ga meg fem ulike styrkeøvelser for bein (ettbeins benpress, knebøy med vektstang, ettbens leg-extension, bulgarsk utfall og liggende ett-bens leg- curl i apparat), samt 10-15 min oppvarming på sykkel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ikke særlig mye erfaring fra trening på apparater, så jeg måtte få hjelp av Mannen da jeg skulle i gang. Men etter det har det gått fint, og jeg har rett og slett blitt fornøyd med å måtte trene på denne måten. Jeg vet jo at jeg har veldig godt av styrketrening!

Så fra forrige uke har jeg lagt på fem øvelser for overkropp også.

Jeg tror jo ikke at min «nesten avrevne indre menisk» hæler seg selv på grunn av treningen, men i følge fysioterapeuten skal altså økte muskler rundt kneet gjøre at jeg mest sannsynlig slipper operasjon.

Jeg har trua!

I dag ble det hjemreisedag igjen – for meg. Mannen dro på lørdag.

Jeg hadde jo egentlig en plan om å være her på Brac lengre tid av gangen –  og dermed ikke behøve å fly så mye. Jeg gledet meg også til å finne den roen i meg sjøl, som bare skapes over en viss tid.

Men sånn er det foreløpig ikke blitt. Jeg prøvde i fjor – å bestille ned- og hjemturer med flere ukers intervaller – opp til seks uker, tror jeg. Men hva skjedde? Jo, jeg måtte avbestille, booke om – og bestille t/r innimellom en «langtidsreise».

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvorfor? Jo, av den enkle forklaring at familie og venner befinner seg hjemme. «All forskning tilsier» at for å ha et godt liv, må man pleie kontakten med dem. Og jeg kjente på savnet.

Særlig er jeg som farmor og mormor opptatt av å pleie kontakten med barnebarna – mens de fortsatt har tid til å være sammen med med oss. Jeg ser jo allerede nå, at når de begynner på skolen endrer mye seg. Da er det venner og fritidsaktiviteter som gjelder.
Og i dag begynte «snuppa vår» på skolen.

Men jeg håper jo at de skal finne farmor/mormor og farfar/bestefar sine feriesteder så attraktive at de vil besøke oss der i skoleferier. Kanskje?

Men i dag, mandag, er jeg altså på vei hjem. Det ble en tidlig ferje i dag, fordi jeg var redd for både ferjekaos og kø i trafikken ut til flyplassen. Men alt gikk helt strøkent og jeg endte opp med å ha veldig god tid.

Det ble derfor også tid til en tur ned på kafeen nede på «flyplasstranda». Det er en utrolig fin start på hjemreisa!

Resten av reisa har også gått strøkent – og nå krysser jeg bare fingrene for tog – og buss for tog – og tog igjen, bringer meg hjem til Porsgrunn uten noen «viderverdigheter».

Foreløpig har jeg trua!

Og hjemme venter i tillegg til familien, både bryllup til niesa, lokalrevy, mammaklubb, vennetreff og mere til!
Tenker de to ukene jeg skal være hjemme kommer til å fly som en vind!

Jeg har skrevet om det før, men her på Brac er det altså en plante som vokser opp «av ingenting» – på vegger og på fortau og veier.

Blomsten den får på vårparten er bare helt nydelig – og jeg lurte lenge på hva denne planta – som verken trengte jord eller vann – var.

Så viste det seg at det var kapers! Kapers er en grønnsak ?) som brukes mye her i Kroatia, men lite hjemme.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det jeg forbinder kapers med er før «i gamle dager», når jeg bestilte «biff tartar» på restaurant (hakka karbonadedeig, rå løk, eggeplomme – OG kapers). Da visste jeg nok ikke hva de grønne små «greiene» var, bare at de smakte godt til biff tartar – som jeg av og til spiste før.

Men det som er greia nå, er at den planta ikke slutter å fascinere meg! Nå er den uten blomster, men med grønne «frukter».

Så da jeg passerte flere av kapers-plantene i dag, måtte jeg bare gå av sykkelen og ta noen bilder.

Jeg har ikke som mål «å gni det inn» – men siden jeg har sett at det kan bli en liten smak av hetebølge hjemme denne helga, går det jo an å si det: Noen ganger er livet best i vannkanten.

Og jeg klager i hvert fall ikke på varmen – selv om nyhetene snakker hver dag om hetebølgen i Europa. Tror heller ikke særlig mange er interessert i å høre om det. Men vi har faktisk ingen ting å klage over heller.

Det som er tingen, når termometetet kryper over 32-33 grader, er å se hvilken vei vinden blåser og finne et sted der det både er skygge og litt vind. Da er varmen 0 problem. Og hvis du i tillegg har ferie, ingen spesielle oppgaver som haster og kan leve livet litt seint og gå litt seint, er heller ikke varmen noe problem.

Og i tillegg handler det om å finne vannkanten og bade regelmessig. Jeg målte forøvrig temperaturen i vannet da jeg kom (25 grader) og i dag: 28 grader. Helt nydelig.

Vi tilbringer ettermiddagen på stranda og går gjerne ikke opp i leiligheten før i 18-tida, og da er det bare å nyte den svale brisen på terrassen – og solnedgangen. Skal jeg klage på noe? Da må det være at sola går tidligere ned her på sommeren – og kl 20 er den borte. Da er det bare de nydelige rødfargede skyene igjen.

Vi pleier sjeldent å gå ned igjen for å spise middag. Lunsjen inntas seint, solnedgangen på terrassen må nytes – og plutselig er klokka blitt  nærmere 21. Det er for seint å spise middag for oss – hvis vi ikke har bestemt det på forhånd.

Som i går kveld. Da hadde vi bestilt bord på Punta, som er en av yndlingsrestaurantene våre her i Supetar og der vi spiser desidert mest. Men ganske sjeldent på kvelden.

Men i går altså! For en solnedgang – i vannkanten – og for en middag! Jeg spiste andebryst og mannen lammegryte. Fantastisk! Så var det å sykle 1,5 km for å komme hjem – i et mylder av folk!

Det viste seg at det var et band som spilte i havna og massevis av folk som danset og koste seg. Skikkelig stemning!

Glad vi fikk det med oss.

Som nevnt ble sykkelen min endelig fikset. – Ikke fordi jeg egentlig er så glad i å sykle, men fordi det blir jeg anbefalt å sykle nå for tida.

Men når det er sagt, så er det utrolig deilig å sykle når det er varmt! Og faktisk ganske mye deiligere enn å løpe. I hvert fall når det er 30+.

Men det blir ikke sånn som Yr melder altså. I går meldte de om den varmeste dagen ever (for oss): 39 grader. Men så varmt ble det ikke – og heller ikke i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det går helt fint å være 30++, bare man tar livet med ro. Og det er vi gode til – bare vi får trent litt om morra’n.

Særlig merker vi det nede på ferjekaia, siden det er den eneste bilferjeforbindelsen mellom Brac og fastlandet. Både fredag, lørdag og søndag har det vært helt «syke» bilkøer til ferja. Vi lurer på hvor mange ferjeavganger hver og en må stå over?

Men samtidig sier noen av restaurantfolka her at det har vært færre turister på øya i sommer? Og særlig færre norske? Vi har begynt «å lytte» og må innrømme at vi nesten ikke hører norske stemmer, men samtidig syns vi det er veldig mange her? Vi vet ikke. Det kommer vel en statistikk etter hvert;) Folk «syns» jo så mye rart.

Uansett sammenlikner vi Supetar med Kragerø: Utrolig mye folk i ferien, men « deilig og stille» når hovedferien i juli og august er over – og en helt annen ro på høsten og vinteren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag oppdaget vi forresten at det var en del «ståhei» nede på bystranda (Acapulco) hvor vi pleier å bade. Vi hadde nettopp vært der nede og tatt morgenbad og svømming og var ferdig med frokost på terrassen, da Mannen – som liker å sitte her med kikkert – oppdaget en som svømte mellom noen båter på vei inn mot bystranda. Samtidig så vi en brannbil på den ene pieren og mange folk som samlet seg.

Mannen syklet ned, mens jeg så at brannbilen kjørte sirener og sprutet vann ut mot han som svømte inn på stranda. På den ene pieren tente de bengalske lys!

Det viste seg at det var en kar som hadde svømt fra Split og ut! Han hadde brukt litt mer enn 5 timer og hadde hatt 4 følgebåter. Hensikten var visst å sette fokus på svømmeglede for barn og unge – og reint Adriaterhav. Jeg følger Supetar kommune på Facebook, og der er det informasjon og oppdateringer om det meste;)

Ellers har vi ikke overraskende vil jeg tro, gode dager. Gradestokken kryper over 30 grader hver dag og stadig litt høyere – men uansett ikke så høyt som Yr melder, heldigvis.
Vi har unngått aircondition i leiligheten til nå – og kjører kun vifter når vi skal sove.
Man vender seg til varme – som alt annet;) Og vi koser oss.

Siden mai, da vi var her sist, har sykkelen min vært på felgen – og ikke bare en, men tre ganger!

Sykkelreparatøren (=Mannen) har fått tak i ny slange tre ganger, men hver gang har dekket punktert på nytt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle tre gangene har det vært sånn at det har sett helt greit ut (selv om han aldri har funnet årsaken til punkteringa) – og jeg har sykla av gårde. Så, gjerne – etter lunsj – og et godt stykke unna leiligheten og jeg skulle sykle hjem igjen, har dekket vært flatt.
Det har vært ganske så slitsomt å delvis trille, delvis bære, sykkelen hjem.

I dag skulle han gjøre et nytt forsøk og kjørte av gårde de til Berica for å kjøpe slange for siste gang. Neste gang skulle det bli selve dekket – eller nytt hjul.

Han tok dekket opp på terrassen for nok en gang kjenne etter om han fant noe spist i dekket som kunne forårsake den gjentatte punkteringa. Han fant ikke noe – og vi var vel enige om at vi fikk bare prøve ny slange en siste gang.

Så spurte jeg om jeg kunne sjekke dekket? Han sa at det ikke var noen vits – og at jeg bare kom til å bli veldig møkkete – men jeg kunne jo alltids prøve.

Det tok meg nøyaktig 2 sek (selvsagt litt flaks der) å oppdage en stikke/torne som stod i dekket. Det var så vidt Mannen trodde sine egne  øyne.

Den nye slangen ble satt inn – og selvsagt var jeg veldig spent på om vi virkelig hadde funnet årsaken til punkteringene.
Men det hadde vi – og sykkelen er nå fiksa. Endelig.

Som jeg skreiv i forrige blogg, er leiligheten på Brac det stedet hvor jeg finner absolutt mest ro. Kanskje er det fordi jeg ikke har alle «forpliktelser» rundt meg her – eller kanskje er det fordi jeg også er her ofte aleine og av den grunn ikke kan gjøre noe annet enn å ta livet med ro.

Men akkurat nå kjennes hvilepulsen både på godt og vondt.På godt fordi jeg lengtet så usigelig til bare å sitte på terrassen i Supetar, drikke morgenkaffen i en time eller tre og bare glo utover havet, høre kirkeklokkene og se på båtlivet og sola som går ned i vest når det blir kveld.

Men på «vondt» fordi jeg for første gang på 10 år, ikke kan ta min daglige morgen løpe- eller gåtur i de fine åsene. Det har vært min morgenrutine i alle årene vi har vært her. Det samme har det jo vært på hytta i Bamble. Denne sommeren har på mange måter blitt en annerledes-sommer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men meniskskaden, som jeg fikk påvist på MR-bildet 25.juni, gjør at jeg må finne andre måter å holde meg i aktivitet på. Fysioterapeuten som ga meg et styrketreningsprogram for to ganger i uka, fortalte meg at jeg på ingen måte måtte gå så mange skritt som jeg pleide. Da ville jeg ødelegge for effekten av styrketreningen. Da jeg sa jeg «på en dårlig dag» gikk 10-14000 skritt, sa han at det var alt for mye.
Jeg har prøvd å redusere, men det har ikke vært så ikke lett.

Jeg prøvde å ro (på hytta), men fikk skikkelige skrubbsår i rumpa — på tross av tjukk pute å sitte på. Det måtte jeg derfor legge på is (eller heller «på sinksalve» en periode). Jeg har prøvd å svømme, men det gjorde også vondt i kneet (men må føles svømminga litt lettere, samt at jeg har lest av svømming skal være greit). Så svømming skal tas opp igjen!

Men i morgen kommer Mannen og da skal han fikse sykkelen min! Den ble forsøkt lappa sist vi var her – med tre mislykkede forsøk. Nå må selve dekket byttes (og ikke bare slangen). Sykling skal være bra – så det gleder jeg meg til!

Disse dagene har uansett været gode. Jeg har brukt god tid til kaffe på terrassen – og til øvelser for kneet med medbrakt strikk. Jeg gjør alt jeg kan for at det skal bli bra!

Jeg har spist god mat i havna – selv om jeg må innrømme at det blir mindre mat nå når jeg trener mindre (og bra er det). Det blir stort sett sein frokost og sein lunsj, og dermed holder det med to måltider om dagen.

Jeg har laget ingefærshot. Her er det bare gøy å gå i butikken å kjøpe ingefær, sitron og lime – selv om det tar litt tid å lage selve shot`n. -Men trening gjør mester!

Og så for dere som leser bloggen helt til enden: Mannen har fått en kjempepositiv beskjed på Ullevål i dag! Han slipper operasjon og kan kaste gipsen han har hatt i 14 måneder! Helt utrolig! Beinet har mot alle odds grodd seg sterkt nok til å fungere slik det er. Det var en utrolig positiv beskjed å få.

Så i morgen må det feires!

Så var jeg tilbake på Brac. Det virker lenge siden jeg var her sist – i slutten av mai.

Jeg har gledet meg. Dette er kanskje stedet jeg slapper mest av og finner mest ro.

Vi dro begge inn til Gardermoen i går kveld, mandag. Tog, buss-for-tog og tog igjen fra Asker til Gardermoen gikk som smurt – og planlagt.
Vi hadde funnet ut at hotellene på Gardermoen var langt billigere enn i byen, så vi valgte det nærmeste til flyplassen denne gang, nemlig Radisson Blu. Vanligvis velger vi Radisson kurs- og konferansesenter, men det ligger litt lengre unna og skilte bare en hundrelapp eller to.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

i dag tidlig dro Mannen med fly til København hvor han skulle treffe noen gamle arbeidskolleger, mens jeg dro til Split et par timer seinere. -God logistikk, med andre ord.

Treffet i København varer bare til onsdag, og det passet bra, for på torsdag hadde han fått en time til vurdering av det brukne beinet på Ullevål. Det blir spennende. På fredag flyr han denne veien. Huhei, hvor det går.

Det betyr for min del at jeg får noen dager aleine her i Supetar. Det kjennes godt – og jeg gleder meg til noen rolige dager.

Det ble bare en liten «hake» i dag, og det var at alle butikkene var stengt! Jeg hadde ikke fått med meg (noe jeg burde) at det var en slags nasjonaldag her, med feiring av 30-årsjubileet for avslutning av den siste krigen.

Det burde jeg visst.

Men med en middag i havna, knekkebrød og havregryn i skapet, bør jeg klare meg fint – minst til i morgen.