Som jeg skreiv i forrige blogg, er leiligheten på Brac det stedet hvor jeg finner absolutt mest ro. Kanskje er det fordi jeg ikke har alle «forpliktelser» rundt meg her – eller kanskje er det fordi jeg også er her ofte aleine og av den grunn ikke kan gjøre noe annet enn å ta livet med ro.
Men akkurat nå kjennes hvilepulsen både på godt og vondt.På godt fordi jeg lengtet så usigelig til bare å sitte på terrassen i Supetar, drikke morgenkaffen i en time eller tre og bare glo utover havet, høre kirkeklokkene og se på båtlivet og sola som går ned i vest når det blir kveld.
Men på «vondt» fordi jeg for første gang på 10 år, ikke kan ta min daglige morgen løpe- eller gåtur i de fine åsene. Det har vært min morgenrutine i alle årene vi har vært her. Det samme har det jo vært på hytta i Bamble. Denne sommeren har på mange måter blitt en annerledes-sommer.
Men meniskskaden, som jeg fikk påvist på MR-bildet 25.juni, gjør at jeg må finne andre måter å holde meg i aktivitet på. Fysioterapeuten som ga meg et styrketreningsprogram for to ganger i uka, fortalte meg at jeg på ingen måte måtte gå så mange skritt som jeg pleide. Da ville jeg ødelegge for effekten av styrketreningen. Da jeg sa jeg «på en dårlig dag» gikk 10-14000 skritt, sa han at det var alt for mye.
Jeg har prøvd å redusere, men det har ikke vært så ikke lett.
Jeg prøvde å ro (på hytta), men fikk skikkelige skrubbsår i rumpa — på tross av tjukk pute å sitte på. Det måtte jeg derfor legge på is (eller heller «på sinksalve» en periode). Jeg har prøvd å svømme, men det gjorde også vondt i kneet (men må føles svømminga litt lettere, samt at jeg har lest av svømming skal være greit). Så svømming skal tas opp igjen!
Men i morgen kommer Mannen og da skal han fikse sykkelen min! Den ble forsøkt lappa sist vi var her – med tre mislykkede forsøk. Nå må selve dekket byttes (og ikke bare slangen). Sykling skal være bra – så det gleder jeg meg til!
Disse dagene har uansett været gode. Jeg har brukt god tid til kaffe på terrassen – og til øvelser for kneet med medbrakt strikk. Jeg gjør alt jeg kan for at det skal bli bra!
Jeg har spist god mat i havna – selv om jeg må innrømme at det blir mindre mat nå når jeg trener mindre (og bra er det). Det blir stort sett sein frokost og sein lunsj, og dermed holder det med to måltider om dagen.
Jeg har laget ingefærshot. Her er det bare gøy å gå i butikken å kjøpe ingefær, sitron og lime – selv om det tar litt tid å lage selve shot`n. -Men trening gjør mester!
Og så for dere som leser bloggen helt til enden: Mannen har fått en kjempepositiv beskjed på Ullevål i dag! Han slipper operasjon og kan kaste gipsen han har hatt i 14 måneder! Helt utrolig! Beinet har mot alle odds grodd seg sterkt nok til å fungere slik det er. Det var en utrolig positiv beskjed å få.
Så i morgen må det feires!
