Gøy med litt egenprodusert

Nå har jeg vært hjemme et par dager, og i går fikk jeg tatt turen ut på hytta for å sjekke hvordan det stod til der. Det var gøy å se at alle vekster har klart seg fint. Det er kanskje ikke så rart med all den nedbøren som har vært her…..

Blomstene var også fortsatt fine

På forsommeren satte jeg og den ene mormorungen noen få poteter i et bed. Potetene fant vi i kjøleskapet med mange groer på. Jeg har jo et håp om at de skal bli litt interesserte i planter og det som gror, og foreløpig ser det lyst ut;)

Gjennom ferien har vi fulgt med at det begynte å komme grønt opp av jorda og at det kom blomster.

Men dessverre var jeg aleine der ute i går, da jeg gravde opp potetene – men jeg sparte dem i kjøleskapet for å vise fram.

Her tar jeg de første opp av jorda

Kålrabi var det også mange av – selv om de er små. Vi er veldig glad i kålrabistappe – og det kan det jo bli en del av nå;) Jeg har også funnet en oppskrift på gratinert kålrot – og det ble kjempegodt!

Dette laget jeg i august med oppskrift fra Bama;)

Også var det jo mange småtomater og litt grønnkål – så alt-i-alt er hobbygartneren veldig fornøyd.

Nok om det.

På vei ut til hytta tok jeg turen opp til Hørsfjell. Fin dag i går!

Noe jeg ikke er fullt så fornøyd med er det som har skjedd i Porsgrunn når det gjelder posisjoner og forhandlinger etter valget. Jo, jeg har sagt at ordførerkandidaten vår i AP nok var den som var best egna av dem som stilte som ordførerkandidater – men at hun/vi skulle komme til makta pga samarbeid med FrP og Industripartiet, syns jeg er vanskelig å svelge.
Dette likte jeg ikke – på tampen av en trøblete politikersommer med økende grad av politikerforakt. Det blir en stor jobb å få tilbake tilliten – når det ser ut til at altfor mange kun er opptatt av egen vinning. Hvor blir det av ideologien?

Fortsatt blomster på den ene hortensiaen

 

 

 

Stille før stormen

Jeg har nå vært på Brac i mer enn tre uker og været har vært helt upåklagelig. Det vil si sol og varme og godt badevann – hver dag.

Det har ligget mørke skuer over fastlandet i hele dag.

Men på lørdag er det endelig meldt regn – mye regn! Hvis værmeldinga stemmer, skal det komme ca 50 mm. Det skal også blåse en del.

Mørke skyer over fjellene

Så det er bare å forberede seg: Dvs ta inn puter fra terrassen og sette stoler og blomsterpotter litt  trygt.

Putene er tatt inn…

Det er litt sånn her vi har leiligheten – øverst i bygget i 4.etasje og litt oppi «lia», så kan det blåse mye og ofte. I sommersesongen er det helt topp med litt avkjølende bris (og sommeren må sies og fortsatt være til stede med 24 grader gjennom natten og 30 på dagen i dag, 23.sept).

Dette syns jeg er en smart greie – men det spørs om noen henter noe av dette nå…

Men tidlig vår og om vinteren som er des-mars, kan det være skikkelig surt.

I havna er det ganske rolig i ettermiddag

Men altså i morgen kommer en god del etterlengta regn – og det skal bli bra, tenker jeg.

Det er fortsatt mye folk på strendene
Badeliv – og mange som bader leeenge

Ellers er jeg fortsatt veldig spent på hva utfallet av forhandlingene etter valget i Porsgrunn kommer til å bli. Jeg syns det er mye rart som skjer – hvis jeg skal tro på spekulasjonene i media. Men time will show – og til uka er jeg hjemme;)

 

Høsten?

⊄Eller hva er høst – egentlig? Er ikke det helt avhengig av hvor i landet vi bor – og hvor i verden vi er?

Jeg har ikke sååå mye erfaring fra «verden», men jeg har litt. Dessuten tror man vel at man har erfaring, dersom man har vært en gang eller to – på ulike steder. Jeg har i hvert fall vært på Mallorca, i Spania, på Gran Canaria, i California og i Kroatia – i sept/okt. Alle steder er den såkalte høsten forskjellig.

Noen liker jo «fjellhøst» i Norge – med molter, lyng og fjellbjørk i høstfarger. Andre liker Hellas og Mallorca ved sesongslutt – med gode temperaturer og roligere tider.

Sånn er det også i Kroatia på høsten – og den starter nå mot slutten av september. – Altfor tidlig, spør du meg. Fortsatt er det opp mot 30 grader i lufta (25 på kvelden) og 27 grader i vannet. Det er vel heller ingen overraskelse når jeg sier at høsten – og spesielt september – i Kroatia er best.

Høstplanting for matauk er for lengst i gang.

Men dessverre er det sånn at enkelte barer og restauranter begynner å stenge mot slutten av september. Her i Supetar har jeg pr i dag registrert at en bar har stengt, et hoppeslott i vannet har pakket sammen – og en pizzarestaurant har redusert åpningstid.

Fruktmarkedet nedi gata bugner av lokale varer

Hvorfor stenger de så tidlig når sommeren – i hvert fall værmessig – fortsetter? Jeg har ikke fasiten, men jeg tror at mye skyldes at ansatte på enkelte restauranter og barer kun er ansatte for sommersesongen. Da jobber de 15 timer pr dag – 7 dager i uka – i 6-7 måneder. Da kan de enten legge seg opp litt penger for å klare seg fram til våren – ta seg en lengre ferie eller jobbe litt på fleks skiresorts i Bosnia i vintersesongen.

Restaurant Palute krediteres alltid av meg for å ha åpent hele året.

Jeg har snakket med ganske mange av disse – og alle virker fornøyde. De som har åpent hele året – og det er heldigvis en del i Supetar – er også fornøyde med det – men enkelte av dem jeg har snakket med, kan vel være litt «misunnelige» på dem som jobber på de sesongbaserte restaurantene. Det er fordi deres timelønn er en del høyere enn de som jobber hele året.

Oppdaget en ny frukt i dag, men er usikker på hva det er….

Men det er kanskje helt naturlig?

Olivenene begynner å bli klare for høsting.

Nok om det. Her følger jeg med på tausheten (og det er jo enkelt;) rundt valgsamarbeidet i Porsgrunn og Skien – og Erna Solberg-saken – og er fryktelig spent på hvordan utfallet blir? Men spennende er det!

Still here;)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fem dager med høyt engasjement – sol, bad og god mat

I Supetar har jeg hatt besøk av tre gode venner i 4-5 dager. Det passet helt perfekt å få besøk nå – to dager etter at valgresultatet skulle vært klart. Da hadde jeg noen å diskutere med – for alle tre er minst like samfunnsengasjerte som meg.

Og jammen kom ikke Erna og Finnes-saken også! Vi har derfor virkelig hatt mye å snakke om og spekulere utfallet av. Egentlig burde vel noen kontakte oss for å be om våre kloke råd – både når det gjelder hvem som burde styre kommunene våre Skien og Porsgrunn – og om Erna burde gi seg. Der har vi mange synspunkt;)

Her stoppet vi for å bade da vi var på sykkeltur

To av de som var her har ikke vært på Brac før. Da syns jo jeg det er ekstra moro å vise rundt og fortelle. Mellomsøstera mi pleier å si at jeg må være den største ambassadøren for Brac, og det tror jeg hun har rett i.

Hun her har lånt leiligheten vår to år på rad, så hun er godt kjent – og like glad i å trene og å være på tur som meg.

Men det er jo litt skummelt også, at mine positive omtaler av Supetar, Brac – og hele Kroatia for den del, har ført til at nye folk har funnet veien hit. Men til nå har det gått bra, for jeg har bare snakket med godt fornøyde folk.

Det ble noen fine, varme kvelder på terrassen

Gjengen min denne gang bestemte seg for å leie sykler i to dager. Vi syklet først i retning vest mot Sutivan, og så i retning øst, til Splitska og Postira – ca 10 km hver vei.

Her har vi syklet til Postira i 28 varmegrader. Da smaker det med kaldt å drikke.

Selv om man i begge retninger må sykle litt på bilvei, er det kjempefint å sykle langs havet enten det er på bilvei eller skogssti. Nå er det dessuten mindre biltrafikk, så det gikk helt fint.


Det er også helt nydelig å bare stoppe syklene for å ta et bad. Her går det nemlig an å bade overalt, da ingen områder ser ut til ha blitt privatisert.

Bading i 27 grader ved Sutivan

Vi har hatt nydelige, lange lunsjer hver dag og middager hver kveld. En liten begivenhet (i hvert fall for meg) var det å spise middag på den nyslåtte Michelen-restauranten «Konoba Kala» i havna. Der spiste vi en nydelig 5-retters «taste-meny» med vinpakke. Det var virkelig en opplevelse – og veldig annerledes enn de andre restaurantene i byen.

Men jeg må nevne at vi faktisk har fått en Michelen-restaurant til, og det er restaurant Otok på hotell Osam i havna. Det er ikke verst å ha hele to Michelen-restauranter i lille Supetar.

I fullt driv til sykkelutleien i Supetar

I dag har gjestene mine reist hjem, og da er det jo alltid litt tomt og stille når noen har dradd og jeg er igjen.

Her er de på vei hjem tirsdag morgen

Men nå skal jeg kose meg i sol og varme (og litt regn, tror jeg) i noen dager til før jeg reiser hjem på søndag.

Det skal nok bli fint det.

Makan til surr!

Siden jeg er en smule opptatt av hva resultatet blir, forsøkte jeg å følge forhandligene etter valget i går i «mine tre kommuner» Bamble, Porsgrunn og Skien.

Bamble landa jo naturlig nok ganske raskt, med «gammelordføreren» fra FrP som ny ordfører i en borgerlig koalisjon. Men altså – Skien og Porsgrunn!? Hva skjer`a?

I både Skien og Porsgrunn ble det et såkalt borgerlig flertall, der Høyre ble det største partiet. Men når partiene på høyresida skal samle seg og bli enige om hvem som skal bli ordfører og finne noen hovedpunkter fra partiprogrammene som de kan bli enige om, klarer de det ikke! I går kveld skar det seg i begge kommunene.

Supetar. Leiligheten vår er ringa inn bak der.

I Porsgrunn er det blitt bekreftet at partiet Rødt gikk i forhandlinger med Høyre og FrP!? Hva? Så bryter disse forhandlingene sammen, og Frp går til AP? Og hva med KrF og Rødt nå? De har visst også gått.

Skilpaddene er glad i tomat og salat.

Hvordan skal dette ende? Jeg syns vi har hatt nok episoder i det siste som har bygget opp under politikerforakt – om ikke vi også skal være vitne til at partier går på tvers av både egne programmer og ideologi for å få makt og posisjoner.

Møtte på en villfaren høne i går

Dette er ikke bra, folkens – og jeg liker det dårlig. Sånn kan vi ikke ha det. Måtte bare si det.

Dagene derpå

På søndag dro søskengjengen min hjem. Mannen dro hjem på mandag. Etter det ble det det plutselig helt stille her, og det er alltid litt uvant. – Men ikke for det; jeg har hatt mer enn nok med å følge med på opptelling av valgstemmer og mandater i kommunen min, Porsgrunn.

En stille onsdags morgen på terrassen

Jeg følger også med i Bamble, der jeg sjøl har bodd, jobbet og vært politiker, og litt i Skien, der jeg jobbet de siste årene før jeg gikk av med pensjon. I «mine» tre kommuner som har hatt AP-ordførere i mange år, var det nye ordførerkandidater denne gang. Det er ikke alltid like lett – hvis man ikke kan hente fram en populær «gammelordfører» som kan sanke ekstra stemmer til partiet, da, slik FrP i Bamble klarte. AP-ordførerkandidaten der var nok ikke noe godt kort, tør jeg å si. Nå ligger alle tre kommunene an til å bli blå eller mørkeblå.

Det ble nyheter på øret fra morgen til kveld i går

I Porsgrunn forhandles det i skrivende stund fortsatt, men det ligger vel an til at de klarer å samle nok partier på Høyresida, til at Høyre får ordføreren. Hun har ingen politisk erfaring og er ny i Høyre, så det kan bli spennende – for å si det mildt.

På mandag dro jeg en tur inn til Split

I går viste forresten opptelling av poststemmene at AP i Porsgrunn fikk et mandat til – og Industripartiet mistet ett. Det betyr at AP likevel ble det største partiet. Mest sannsynlig hjelper det lite men det er lov å håpe, da?

Cruisebåt fra NCL i havna i Split

Sommeren forsetter her på Brac og vil visst ingen ende ta. Jeg ser at vekster kan trenge litt påfyll av vann rundt omkring, men 10-dagers varselet melder ikke om noe vann – bare sol og varme.

Disse palmene er utrolig fine når de blomstrer

Det gode været er egentlig veldig bra, for i morgen får jeg nytt besøk! Tre gode venner fra Porsgrunn og Skien kommer på besøk, og to av dem er helt nye på Brac (og i Kroatia, tror jeg). Tre av oss har jobbet sammen i Mental Helse på begynnelsen av 2000-tallet, og har holdt kontakten siden. Det er stas – og jeg gleder meg veldig til å vise dem Supetar og øya.

Det er rolig og fint og god plass her nå

 

 

 

Gøye dager

Torsdag formiddag fikk vi besøk av søskenflokken min – med følge. Det betyr at vi ble åtte fine folk tilsammen.

Det ble mye bading!

Det er femte året vi møtes i Supetar – men siden det ikke har passet for alle hvert år, er dette bare andre gangen vi møtes alle.
Og derfor var det ekstra hyggelig!

Lunsj på Punta

For noen dager vi har hatt! Selv om jeg gjerne skulle hatt dem her noen dager til – har vi utnyttet de tre dagene og kveldene maks.

Dette er to av mine søstre og min ene svigerinne

Og været, da! Helt supert – med 30+ på dagen, 25 på kvelden – og 25 i vannet.

Svoger og Mannen

I tillegg til latter og moro fra morgen til kveld, gode måltider og fjas og tull, har vi vært på dagstur til havs med en rib som vi leide – og akkurat den turen har jeg lyst til å skrive litt om.

Min fine mellomsøster

Mannen, som hadde tatt på seg skipperansvaret i den leide båten, kjørte oss fra havna i Supetar i 10-tida og trygt hjem igjen i 19-tida. Da hadde vi kjørt 47 nautiske mil…

Som kartet på bildet over skal vise, kjørte vi fra Supetar (den blå prikken) i retning Trogir, på nordsiden av øya Solta med «Shkoy Bar og restaurant» på øya Otok Drvenik Veli som første mål.

Det er ved denne øya «The blue lagoon» befinner seg – som er et kjent sted for dagsturer ut fra Split eller Trogir – og for seilbåter og andre båter. Men vi hadde altså strandrestauranten som mål.

Her er det en SUP-padler som gjerne vil bli brun over det hele;)

Det var et idyllisk sted – som var gøy å ha sett – selv om kanskje prisene på mat og drikke på Shkoy var i drøyeste laget.

Vi kjørte en 22 fots rib med 200 hk Suzuki. Vi ble litt små ift flertallet av andre skip;)

Etter lunsj kjørte vi innom den koselige byen Maslinica, helt på nordvestenden av Solta. Mannen og jeg har vært der en gang før og ønsket å vise de andre dette stedet også. Det går ferje t/r Split – Solta flere ganger pr dag – en ferjetur som tar ca 45 minutter.

Maslinica på Solta

Etter Maslinica dro vi i retning sørover og rundt Solta på vei mot Supetar igjen. Det ble en lang transportetappe langs øya, så da gjorde det godt med et badestopp – eller tre.

Maslinica

Det får være nok om båtturen.

Samling på terrassen vår lørdag kveld før middag.

Gjengen dro hjem i dag tidlig – og er i skrivende stund vel hjemme.

Men for sikkerhets skyld er neste års tur allerede avtalt. Bare å glede seg!

Her har hjemturen til gjengen startet – på blikkstille hav over til Split og fly hjem til Oslo.

 

Wakeup-call hver morgen kl 07

Det har sin sjarm, faktisk – og bli vekket av kirkeklokkene hver morgen  kl 07.

Kl 07 er det ikke bare sju slag, men en hel «melodi» av et eller annet. Da kalles det nemlig inn til messe – i det katolske Supetar. Messen starter 0730 og varer ganske kort. Da ringes det igjen.

Kirken er bygget i 1604 og er et landemerke i byen – slik mange kirker er i Kroatia.

Like ved kirken står det et par spesielle statuer – hvorav begge er litt «gjemte», og det et litt tilfeldig hvis man finner dem. Den ene er av Mor Theresa. Den andre viser jeg bilder av her.

Dette er altså Aloysius Stepinac  som levde fra 1898-1960, og som var erkebiskop i Zagreb fra 1937 og fram til han døde i 1960. Aloysius sonet 16 år i fengsel for å stå opp mot nazistene og forsvare og tedde bla jøder, serbere og romere. Han døde i husarrest i 1960.

Skolen til venstre og kirken til høyre

Ved siden av kirken ligger barneskolen i byen. De deler «skolegård» -dvs at skoleplassen også er plassen foran kirken, der alle samler seg før og etter messe.

Det er både litt artig og litt trist, fordi skoleplassen har null lekeapparater… Bare en åpen plass.

Men skolen ligger fint plassert i byen – og ungene drar hjem midt på dagen når de har «siesta».

Men nå har vi fått besøk. Hele søskenflokken min! Da er det andre ting enn å skrive blogg som gjelder;)

Høyt henger de ikke, men sure er de!

Har du noen gang blitt fristet til å smake på en oliven som ser helt moden ut og henger på treet? Jeg er ganske glad i oliven, så jeg måtte jo prøve.

De ser jo gode ut, ikke sant?

Vel,fersk oliven smaker ikke godt! Den er fryktelig bitter og smaker rett og slett ufyselig vondt – og den smaken har du på tunga lenge etter at du har spytta ut.

Jeg har selvsagt googla «bearbeiding av oliven» og funnet ut at olivenfrukten ER bitter, og må gjennom en ganske lang prosess – som bla innebærer gjæring – før de kan spises.

Men nå begynner altså olivene å modne her og er om noen uker klare til å plukkes.

Men det er også andre spennende frukter som modner her for tida – og kiwi er en av dem. Jeg ønsker meg virkelig et kiwitre – men så blir de store da…. Trærne/greinene klatrer og brukes ofte over carporter i Kroatia – og blir et heldekkende tak. Jeg får se….

Også er det druene, da! Her på bildet er de også brukt som tak over en carport. Genialt, spør du meg.

Egentlig har jeg også alltid ønsket meg en sånn inngangsportal – med druer. Men litt vanskelig å få til – hjemme…

Også må jeg ta med disse «figsa» – eller fiken. De trodde jeg i hvert fall at jeg ikke likte – etter å ha smakt dem som noe «søtt kliss» til jul.

Men de er kjempegode og vokser over alt! Jeg tror vel at de opprinnelig er hagevekster, men det går an å finne trær langt vekk fra hager. Trærne blir store, men som regel har de lave greiner også og dermed lette å plukke.

Her har jeg delt en fiken i to. Hele kan spises!

Helt til slutt må jeg ta med granateplene. De er også modne nå – og jeg har plukket ett – men de må jeg innrømme at jeg aldri har brukt. Men jeg vet de kan brukes i salater og sånn, så jeg har en plan;)

 

Dette må vel kalles kvalitetstid

Som jeg skrev i sist blogg, er det betraktelig færre turister i Supetar nå – men det er likevel  nok folk og seilbåter til å gi mye liv i havna.
Men på Bystranda (Acapulco) i går før lunsj, var det stille og fredelig.

Her satt jeg i går – med ryggen mot sola – og leste.

Jeg kom ned dit i 13-tida, og da var det nesten tomt der. Denne stranda brukes for det meste av lokalbefolkningen, og de kommer gjerne tidlig på morningen, drar hjem ved lunsjtid – og kommer tilbake i hopetall på ettermiddagen. De har skjønt dette med sola, at det er lurt å holde seg innendørs eller i hvert fall i skyggen, når sola er på sitt høyeste.

Det var mange seilbåter som hadde funnet veien til havna i går kveld, lørdag.

Jeg har også fått tid til å lese og er straks ferdig med den første boka jeg har med (av tre…) Litt tilfeldig kom jeg over Berlinerpoplene av Anne B Rogde. Den hadde jeg jo hørt mye om, men aldri lest eller sett filmen. Men for en fengende bok! Jeg klarer ikke å legge den fra meg, og er straks ferdig.

Så har jeg hørt på podcaster. I dag skulle jeg vaske vinduer før tur, og leita litt for å finne en podcast som kunne egne seg mens jeg holdt på med det. Da kom jeg tilfeldigvis over «Fryktløs», en podcastserie av kaptein John Hammersmark fra kompani Lauritzen. Den første episoden var en samtale med Dag Otto Lauritzen, om hans liv, det han har vært igjennom og hvordan han har taklet det.

Jeg fant podcasten på Spotify.

De snakket også om alder – og noen av fordelene med å bli eldre – at man blir mye modigere når det kommer til å erkjenne sin egen sårbarhet og tør å være bare seg sjøl.

Det kan jeg kjenne meg igjen i.

Den podcasten likte jeg derfor godt – og gleder meg til det kommer flere episoden i den serien.

Et av favorittmotivene mine når jeg tar en av stiene ved havet – som i dag.