Som jeg skrev i sist blogg, er det betraktelig færre turister i Supetar nå – men det er likevel nok folk og seilbåter til å gi mye liv i havna.
Men på Bystranda (Acapulco) i går før lunsj, var det stille og fredelig.
Jeg kom ned dit i 13-tida, og da var det nesten tomt der. Denne stranda brukes for det meste av lokalbefolkningen, og de kommer gjerne tidlig på morningen, drar hjem ved lunsjtid – og kommer tilbake i hopetall på ettermiddagen. De har skjønt dette med sola, at det er lurt å holde seg innendørs eller i hvert fall i skyggen, når sola er på sitt høyeste.
Jeg har også fått tid til å lese og er straks ferdig med den første boka jeg har med (av tre…) Litt tilfeldig kom jeg over Berlinerpoplene av Anne B Rogde. Den hadde jeg jo hørt mye om, men aldri lest eller sett filmen. Men for en fengende bok! Jeg klarer ikke å legge den fra meg, og er straks ferdig.
Så har jeg hørt på podcaster. I dag skulle jeg vaske vinduer før tur, og leita litt for å finne en podcast som kunne egne seg mens jeg holdt på med det. Da kom jeg tilfeldigvis over «Fryktløs», en podcastserie av kaptein John Hammersmark fra kompani Lauritzen. Den første episoden var en samtale med Dag Otto Lauritzen, om hans liv, det han har vært igjennom og hvordan han har taklet det.
De snakket også om alder – og noen av fordelene med å bli eldre – at man blir mye modigere når det kommer til å erkjenne sin egen sårbarhet og tør å være bare seg sjøl.
Det kan jeg kjenne meg igjen i.
