Jeg er veldig glad i å gå – og er blitt litt avhengig av å komme på tur helst hver dag. Mannen er ikke like glad i det, så som regel går jeg aleine. Da spiller temperaturen ingen rolle:; det spørs bare hvor du har fokus hen – og at du har med en flaske vann. Så 30+ går fint.

En annen preferanse jeg har er at jeg liker å gå i bakker – og helst ikke langs vei, men på grus eller stier. Også liker jeg å gå »runder» – ikke fram og tilbake samme vei. Alt dette har jeg også funnet her. 
 

De første årene vi var her på Brac, opplevde jeg å høre mange norske stemmer (en god del færre dette året). Min erfaring med nordmenn er at det er flere enn meg som liker å gå på turstier, men her er det rett og slett ingen jeg møter på når jeg går turene mine. Jeg kan møte på mange joggere og gjere nedi havna på vei tilbake, men aldri oppi åsene her. Det er veldig rart, for det er et kjempefint turterreng med mange alternative løyper.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle turene mine har utgangspunkt i leiligheten, og hvis jeg går mot vest har jeg minst fem- seks alternative runder. Jeg kaller de «runde 1» og «runde 2» for å «melde fra hvor jeg går». Den korteste er på ca 4 km, den lengste på ca 9 – og jeg kan bare legge på, hvis jeg vil gå lengre. For meg skal disse være passende turer før frokost – men med litt energi-inntak før jeg går.
 

I går gikk jeg runde 4, og da passerer jeg en liten «utendørskirke».  Første gang jeg kom over den ble jeg skikkelig overrasket – og den ser ut til å være i bruk. 
 

Det er benker til å sitte 15-20 folk der, talerstol og alter – alt i gammel stein. Alltid friske blomster.

Det henger også flere bønnelenker rundt Jomfru Maria. De ser ut til å få henge i fred.

Så må jeg bare ta med ett bilde til. Denne planta har «alltid» vært der – og vokser på ei rot som kommer ut midt på en vegg på et hus på vei ned til havna. Den får aldri annet enn det regnet som måtte treffe bladene en gang i blant. Fascinerende, spør du meg.

Vi er så heldige å ha terrassen vår vendt mot nord og vest – og får derfor de vakreste solnedgangene – hver kveld. Det er ikke å overdrive å si «hver kveld», for det er jo en av fordelene med å være her ved Adriaterhavet, at været er temmelig stabilt hele sommersesongen. – Og da snakker vi ikke vare tre uker i juli – men hele sommersesongen – som varer fra mai til september. Vel kan det komme noen regnbyger og enkelte regnværsdager, men de passerer forbi rimelig raskt.
 

Og i går var det bare helt nydelig. Vi valgte derfor å forbli her oppe i leiligheten og droppe middag i havna. Jeg hadde kjøpt inn litt oster, ferskt brød og skinke – og det smaker jo fortreffelig. 

Det er jo så enkelt å kjøpe de beste produktene her – når det kommer til mat. Vi kan velge mellom å handle på markeder i havna som selger grønnsaker og frukt «rett fra bonden» – eller handle på ett av de gedigne matbutikkene vi har rett bak der vi bor. På Konzum og Tommy,s har de også lekre ost-, kjøtt- og fiskedisker. På Lidl er bare alt billig….

I havna er det også fiskemarked hver formiddag, der vi kan kjøpe fersk fisk. Vi har også gammeldagse slaktere her.

Så alt ligger altså til rette for utstrakt matlaging med de beste råvarene…. Men blir det mye av det? Nei, ikke foreløpig…. Men ett og annet måltid innimellom, blir det. Men planene er der…
 

Nå er fikenene modne, så jeg plukket noen «rett utenfor døra» som vi hadde til osten i kveld. De er gode slik – men å bare «maule» blir de altfor søte for meg.
 

Ellers gikk morgenturen langs havet igjen. Det var litt lite vind i går tidlig, så jeg tenkte det muligens var litt bris der nede – men brisen kom litt seinere idag, gitt. 
 

I dag presenteres det ukentlige, norske reiserådskartet for kommende uke. Slik det ser ut nå, forblir Kroatia fortsatt grønt. Men snittet er nå på 49,2, så antall smittede må nok gå en del ned kommende uke, for at det ikke skal bli oransje når vi drar hjem.,, Men det har vi altså tatt høyde for.

Helt siden jeg kom til Kroatia første gang, la jeg merke til alle steinhaugen som lå «overalt» hvis du beveget deg litt utenfor sentrum. Hele landskapet var liksom preget av disse steinsamlingene. Var de «hule»? Var det kanskje ment som ly for landarbeidere som plukket oliven eller druer?

Da vi var her på visning av leiligheter i 2015, spurte jeg megleren vår om disse steinene. Hvorfor lå de slik? Skulle de brukes til noe? Den unge mannen skjønte ikke spørsmålet mitt den gangen. 
 

I ettertid har jeg lest om steinarbeidet i Kroatia (og Hellas og en del andre land). Steinene ble plukket og samlet på markene for å gjøre det mulig å gro oliventrær og druer der – og til å lage gjerder og beskyttelse rundt eiendommer. 
 

De bruker en teknikk der de setter sammen steiner som et puslespill – uten bruk av bindingsmiddel som feks sement. Steinene ble også brukt til å bygge hus – og tak på hus. Teknikken er mange år gammel – og kom på UNESCO sin «kulturarvliste» i 2018.

Noen ganger blir ikke steinene brukt til noe spesielt – men også da blir de lagt i et mønster i en pen haug. -Artig, syns jeg.

I går var også en god og varm dag – med litt lite vind. Det ble mye svømming og bading – og en 7 km gåtur i terrenget bak her vi bor. På kvelden spiste vi middag sammen med to andre par fra Porsgrunn, som begge har leiligheter her. Det visste vi ikke da vi kjøpte her, at vi kom til å treffe andre «hjemmefra». Alle har eller har hatt jobber i skoleverket.

De som har vært her lengst har hatt leiligheten i 11 år. Det er ganske lærerikt å sitte slik og snakke om de ulike erfaringene (og utfordringene feks med språket og bruk av Google translate) vi har ved å eie leilighet i Kroatia.
Men vi var skjønt enige om en ting: Ingen hadde angret en dag – og alle var like glade i stedet.

I går steg gradestokken opp mot 35-36 grader på ettermiddagen – men det som er så rart her, er at det er helt greit. Det er nemlig alltid en bris her, som gjør at det oppleves som svalt. Kanskje fordi vi er på en øy?
Da det var 25-26 grader på hytta forrige uke, opplevde jeg det som mye varmere. Da var det heller ingen vind. 
 

Men cluet er også å gjøre ting sakte: Gå sakte, «jobbe« sakte. Likevel er det sånn at når vi kommer opp i leiligheten etter endt tur på stranda eller etter at vi har spist middag eller hatt et annet ærend i «byen» eller på kjøpesenteret, så renner svetten. Huset vårt ligger som nevnt på toppen av en bakke – og i 4.etasje (og ikke noe heis, nei). Da er det ikke til å unngå at man blir varm.

Antallet turister i Supetar har økt siden vi var her for 3 uker siden. Forrige gang kunne vi gå rett inn på restaurantene uten å bestille bord. I går kveld opplevde vi at flere av restaurantene var helt fulle. Det er bra! Jeg unner virkelig de som driver turistretta virksomhet her, å få opp omsetningen. Det halvannet siste året må ha vært magert…
 

Jeg tar med et bilde av en liten skilpadde som har overlevd halvannet år i et tørt urtebed ved inngangen til huset vårt. Skilpadda tilhører en finne som eier to leiligheter her. Han tok med seg skilpadda fra Finland for 2-3 år siden, da han kjørte bil hjemmefra og ned hit. Her hadde han den på veranda`n. Men da han måtte dra hjem pga sykdom i desember 2019, satte han skilpadda i bedet da han dro. Han har ikke vært tilbake siden. 

Når jeg kommer hit, er det første jeg gjør å vanne de plantene vi har foran inngangen. Da oppdaget jeg skilpadda. Helt utrolig at den fortsatt lever! 

Så er vi tilbake på Supetar, Brac, Kroatia. Jeg må innrømme at da jeg dro fra hytta søndag kveld, var jeg ganske lei meg. Lei meg, fordi jeg skulle hjem, lei meg fordi jeg ikke skulle se mormorungene på to uker, lei meg for å dra fra ei nyvasket, ryddig hytte i det beste sommerværet, lei meg for å dra fra resten av feriegjengen.
  

Men når jeg hørte at det har gått helt fint for mormorungene å komme i barnehagen igjen (selvfølgelig);- OG ikke minst når jeg gikk ut av flyet i Split OG kom i land på øya vår i går kveld, ramlet liksom alt på plass. Dessuten hadde jeg fått endret timen til vaksinedose 2 til tirsdag 17.august. Så da kan skuldrene senkes -igjen.

Flyturen, inn- og utsjekk gikk helt strøkent. Jeg hadde tatt en sjanse denne gangen, ved at info`n om innreise til Kroatia tilsa at du kunne reise problemfritt inn i landet med 1.vaksine tatt mellom 22 og 42 dager, og vår vaksine var tatt for 45 dager siden, var jeg forberedt på at det kunne bety trøbbel på et eller annet punkt. Men neida, alt gikk greit. Jeg tror hovedårsaken er at Norge fortsatt er grønt. Det er også Kroatia – om enn så lenge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 – Norge balanserer også, forresten. hørte det var 330 nye smitta i går. Da er det vel vi som reiser som får skylda for den økte smitten….

Men nå skal vi være her i to uker. Tenker det skal gå greit. 

I morgen er det barnehagen igjen – både for ungene og Datter. Men de har altså vært fire uker på hytta – og i tre av dem har vi vært sammen. Da Datter og gjengen startet ferien for fire uker siden, var det vel ingen av dem (eller oss) som trodde de kom til å bli værende i alle ukene. Men det har de altså. Det har vært veldig fin opplevelse for oss alle. 

Men det skal innrømmes at det er lenge siden hyttekollektivet har vært våkne så tidlig på morran – og lagt seg så tidlig på kvelden – som i år. Men jeg tror det er en fin måte å knytte enda sterkere familiebånd på, tenker jeg, der familiemedlemmer vi ikke ser så ofte blir enda nærmere. Det er jeg ganske overbevist om at alle synes.

Men i uka som kommer skal lillesøster og mann være aleine på hytta hele uka – og det tenker jeg de gleder seg til. 
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går fikk Mannen og jeg vært på DeLillos-konsert på Wrightegaarden. Det var vår første (og eneste, tror jeg) konsert der i år. Konserten var kjempebra! Jeg syns dessuten det var helt ok å få tildelt sitteplasser – og sitte der. Konsertopplevelsen blir mye bedre sånn, syns jeg – selv om jeg også liker å stå. Men på slutten reiste alle seg og sang og danset med – nesten som i *gamle dager.

Men da var det slutt, og vi fikk komme oss hjemover – over Rognsfjorden – før det ble helt mørkt. 
 

Men kvelden i går var jo bare helt nydelig, så båtturen hjem var bare en nytelse.

Og i morgen bærer det til Kroatia igjen. Men jeg må innrømme at det føltes litt «feil» å dra fra hytta i dag – i det fantastiske været vi har hatt i det siste. Men hvem kunne vite at omtrent hele juli skulle bli sånn?

I går tok vi en tur til Jomfruland – via Valle – med koggen. Jeg var litt skeptisk i utgangspunktet, for dagen før hadde koggen plutselig stoppet 3-4 ganger på vei til Hafsund med mormorungene om bord. Da holdt vi på å snu, men så ordnet det seg – og Mannen gikk god for at båten ikke kom til å stoppe.

Så vi la i vei, da –  Mannen og jeg – først til Valle. Der var det tjukt av båter og folk – men vi fikk lagt til ved brygga. Vi måtte ha litt proviant og litt bensin. Så kjørte vi utover i retning Jomfruland – og det gikk fint. 
 

Men det var umulig å få plass med koggen innat land. Det var bare helt fullt av båter langs bryggene og steinmoloen – men det var vi forberedt på og hadde lagt en plan for : Mannen satte meg på land med «pikk og pakk» ((for et uttrykk, forresten;) – så kjørte han litt ut, heiv ut dreggen – og svømte inn. Det hadde foresten en god del andre båter også måttet gjøre – men de hadde nok små gummibåter med seg for anledningen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Først gikk vi oppover mot Haga kafe. 
 

Der var det kø for å komme inn, så vi gikk videre – opp mot tårnet og kunstutstillingene. Det er alltid gøy å komme til Jomfruland og se litt rundt – selv om jeg syns det er veldig snodig å se økningen i antallet folk og båter overalt. Vet ikke helt om jeg liker det noe særlig…

Vi hadde fått anbefalt Okkidokk ved campingplassen – og gikk dit. Det er lenge siden vi har gått litt rundt på Jomfruland, så det var hyggelig. Okkidokk var også en god opplevelse – der vi fikk plass ved et bord med en gang. 

Så var det tilbake til Tårnbrygga, innom Haga hvor vi nå fikk plass til «et glass», ut i vannet – opp i båten – og hjem. Hjemturen tok faktisk bare 1 time 20 min – på flatt hav.

Hjemme hadde mormorungene storkost seg. De har virkelig blitt noen tøffinger når det gjelder bading og «fjellklatring» – og det er gøy å følge med på hvordan ferdighetene deres har utviklet seg.

I kveld er det Wrightegaarden og konsert med DeLillos. Det blir stas.

22. juli kommer vel alltid – forhåpentligvis – til å være en dag som alle nordmenn har noen følelser rundt og som alle vil huske. Det har vært både tankevekkende og «godt» å lese alle kronikkene, lederne og innleggene som avisene har vært fulle av den siste tida – Og nye, grufulle historier er blitt fortalt. 
Det som kanskje jeg har bitt meg mest merke i, er innleggene som har gått på at fokuset etter 22.juli har vært altfor mye rettet mot mangel på beredskap, samt gjerningsmannens «gjøren og laden» – og mye mindre på den ideologiske  ideen som førte til handlingene hans. Utrolig nok finnes tankegodset fortsatt og har mange tilhengere. Det er helt uforståelig for meg. Samtidig er det vel bare når vi aksepterer at tankegodset finnes – at vi kan jobbe mot å bli kvitt det.

Som kongen sa det i sin tale i går: «Som samfunn har vi ikke gjort på langt nær nok for å se, for å hjelpe og for å bære byrdene sammen – og for å motarbeide de mørke kreftene». Det var utrolig bra sagt.

For egen del husker jeg godt 22.juli 2011. Det var en regntung dag, og vi var på hytta og skulle ha hyttas første fiskesuppelag for hele storfamilien og venner på nabohytter. Vi var en stor ungdomsgjeng og en stor voksengjeng – og vi hadde rigget til med presenninger over utemøblene, så vi skulle holde oss nogenlunde tørre ute, mens ungdommene holdt til i stua, foran TV`n. De kom ut hele tida for å fortelle oss fra nyhetene – som stadig endret seg – fra terorangrep av en muslim, til mye annet «rart». 
Først dagen etter ble nyhetene oppdatert med det som egentlig hadde skjedd dagen før. Vi glemmer det aldri.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På hytta fortsetter godværet og hyttegjengen med de samme aktivitetene: Krabbefiske, bading, båtturer, soling og verandakos. Nå er det bare noen få dager igjen før hverdagen slår inn hos Datter og mormorungene, for til mandag er det jobb og barnehage igjen – etter fire uker fri på hytta. 

Men vi har ny tur til Kroatia igjen med avreise på mandag. Kroatia er fortsatt grønt på smittekartet, men i likhet med flere andre europeiske land har det vært en økning i smitte der de siste dagene. Det kan føre til at det vipper over 50 og blir oransje i løpet av de to ukene vi har tenkt å være der. Det betyr  3-4 dagers karantene etter at vi kommer hjem. 

Vi kommer derfor til å tilpasse hjemreisa ift smittesituasjonen, for vi har nemlig en viktig avtale om vaksinedose nr 2 når vi kommer hjem. Den skal vi ikke gå glipp av.

I går lånte vi båten til søster og tok oss en tur til Kragerø. Det er alltid stas å komme til sommerbyen – som må besøkes minst en gang i ferien hvert år. 
Men i år, altså! Så mye folk og båter! Vi strevde med å få lagt båten til kai – og det var kø overalt hvor du skulle inn. Det var også oppfordring om munnbind overalt (og det visste ikke jeg), så etter et par tre butikkbesøk uten munnbind, følte jeg meg så «klein» at jeg bare måtte få tak i en pakke med munnbind, jeg også. Men sikkert lurt – med alle disse folka så tett på.

Jeg tror dette må ha vært vårt korteste Kragerø-besøk ever, for vi kunne ikke komme oss fort nok av gårde – og ut på Skåtøy hvor vi skulle besøke noen venner som har et nydelig sted der ute.

Vi avtalte å møtes på Skåtøy kafe og galleri, der det alltid er stas å komme. Der var det også selvsagt mye folk, men vi fikk både lagt båten ved brygga – og satt oss ned ved et hyggelig bord (som se klokelig nok hadde forhåndsbestilt). Vi spiste fiskesuppe alle fire – som det var verdt å vente litt på.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så viste de oss det nye Galleriet bak fasaden, som tidligere innehaver av Skåtøy kafe og galleri hadde åpnet like oppi bakken. Der var det virkelig idyllisk! 
 

Alt i alt en helt herlig dag – med litt barnebarnfri og avslapning. 
 

Ellers syns jeg det er trist å lese om alle dem som ikke møter opp til avtalt vaksinetime eller ikke ringer nå når alle over 18 år i Porsgrunn kan ringe og bestille seg vaksinetime. 
Ungdommen har fått en del hets i det siste – og mye urettferdig kritikk, syns nå jeg – men nå lager de ris til egen bak, hvis det er mange som ikke får vaksinert seg – fordi de prioriterer ferie? Det er i beste fall veldig uklokt.

Til frokost i idag gikk jeg tom for rørte bær, så jeg måtte ut å plukke. Nå er det bringebærene som er modne, og de er det ganske gøy å plukke, for glasset blir fullt så fort.

Og så er det veldig gøy at begge mormorungene også er blitt veldig glad i – og flinke til – å plukke bør. Datter og ungene tok seg en bærtur i ettermiddag – og fikk plukket ganske mange, de også.

• Og ferietilværelsen og sommeraktivitetene fortsetter enda mange dager til.

Finværet og sommeraktiviteter forsetter. Hyttekollektivet har vært fylt opp med to nye familiemedlemmer i helga. Det er en fin måte å holde kontakten med tantebarn på, at vi kan møtes her ute. Det er ikke alle som bor like nær.

 I går kom også enda et tantebarn med hele familien og la seg på brygga i deres nyinnkjøpt båt av året. Stas! 

I teina i går ble det tre nye, store krabber. Det er stas for mormorungene å være med ut å trekke teina – og sette den ut igjen. 

I går ettermiddag dro Mannen og jeg til Havparadiset igjen, på Swinging Sunday med Hot club de Norvege. Det var første gang på konsert med dem for vår del – men det fristet til gjentakelse, for de var kjempeflinke musikere. De var en bassist fra opprinnelig band fra 1979 og to unge gitarister. Det gir en helt spesiell stemning  å sitte og lytte til musikk utendørs med måkeskrik og båter i bakgrunnen. Dessuten er alle kommet for å lytte, og det er ikke alle konserter det skjer på.

Ellers ble det en tidlig morgen i dag. To-åringen hadde ikke tenkt å sove særlig lenge – men hun er jo festlig når hun våkner og vil stå opp, da;)

Frokosten smaker best med solbriller.