Helt siden jeg kom til Kroatia første gang, la jeg merke til alle steinhaugen som lå «overalt» hvis du beveget deg litt utenfor sentrum. Hele landskapet var liksom preget av disse steinsamlingene. Var de «hule»? Var det kanskje ment som ly for landarbeidere som plukket oliven eller druer?
Da vi var her på visning av leiligheter i 2015, spurte jeg megleren vår om disse steinene. Hvorfor lå de slik? Skulle de brukes til noe? Den unge mannen skjønte ikke spørsmålet mitt den gangen.
I ettertid har jeg lest om steinarbeidet i Kroatia (og Hellas og en del andre land). Steinene ble plukket og samlet på markene for å gjøre det mulig å gro oliventrær og druer der – og til å lage gjerder og beskyttelse rundt eiendommer.
De bruker en teknikk der de setter sammen steiner som et puslespill – uten bruk av bindingsmiddel som feks sement. Steinene ble også brukt til å bygge hus – og tak på hus. Teknikken er mange år gammel – og kom på UNESCO sin «kulturarvliste» i 2018.
Noen ganger blir ikke steinene brukt til noe spesielt – men også da blir de lagt i et mønster i en pen haug. -Artig, syns jeg.
I går var også en god og varm dag – med litt lite vind. Det ble mye svømming og bading – og en 7 km gåtur i terrenget bak her vi bor. På kvelden spiste vi middag sammen med to andre par fra Porsgrunn, som begge har leiligheter her. Det visste vi ikke da vi kjøpte her, at vi kom til å treffe andre «hjemmefra». Alle har eller har hatt jobber i skoleverket.
De som har vært her lengst har hatt leiligheten i 11 år. Det er ganske lærerikt å sitte slik og snakke om de ulike erfaringene (og utfordringene feks med språket og bruk av Google translate) vi har ved å eie leilighet i Kroatia.
Men vi var skjønt enige om en ting: Ingen hadde angret en dag – og alle var like glade i stedet.
