Overgangen ble ikke akkurat liten, kan man si – da vi våknet opp hjemme lørdag morgen – i gråvær, tåke og regn.

Men hjemreisa fredag ettermiddag gikk strøkent: Fly i rute, bagasje raskt på plass og tog i rute. I Porsgrunn stod taxien klar da vi ankom og tok oss de siste 5 min kjøretur hjem.

Det er første gang vi har vært på tur så lenge som i seks uker! Men det blir nok ikke siste – i hvert fall ikke for meg. Jeg syns det er helt nydelig å slippe unna mest mulig av vinteren hjemme – som i beste vending kan kalles «variert».

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men jeg må finne på noe lurt på plantene inne! Hver av ungene var der og vanna en gang hver – men det ble nok enten altfor lite eller altfor mye… Jeg har redusert antallet planter innendørs til et minimum (syns jeg) – bare 7 grønne planter etter en rask telling – men det er nok 7 for mange når man skal være borte så mye som jeg er… I hvert fall måtte jeg kaste 3 i går – å kjøpe 3 nye. Og i hvert fall store grønne er dyre nok….

Men det som er fint å tenke på nå, er alt som skal skje framover bare nærmeste måneden: Feiring av bursdager, Oslo-tur med Mellomsøster fir å se den flinke niesa vår danse, samling med gamle kolleger fra Mental Helse, middag og Waterloo i Skien, VM på ski i Trondheim – og tur til Supetar.

Og ikke minst være sammen med den nærmeste familien. Jeg får bare la være å se ut på tåka…

Mannen har hatt gips siden juni. Jeg har jo bare hatt en operasjon i høyre tommel. Jeg hadde gips i 6 uker fra 2. des – og deretter skinne og opptrening i 6 uker. Det var akkurat de 6 ukene jeg skulle være her på Gran Canaria.

Men så ble det sånn at jeg datt i ei trapp – og brakk venstre håndledd. Det ble en liten nedtur…
Det skjedde 31.januar – akkurat halvveis i oppholdet her.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å oppsøke noe legekontor, men ble masa på av min venninne fra Bodø om å dra til legekontoret vi har her på Anfi. Men hun fikk overtalt meg – og heldigvis for det. Der ville de jeg skulle dra til et sykehus i San Augistin.

For å gjøre en lang historie kort, fikk jeg påvist brudd i venstre håndledd med dertil påfølgende gipsperiode på 4-6 uker. Det var surt.

Men etter en dag eller to i kjeller`n fant jeg ut at jeg kunne jo gjøre det meste av det som betyr mye fir meg: Turer i fjellet og bade. Riktignok har jeg ikke kunnet løpe og ikke kunnet svømme. Men jeg har tilpassa – håper jeg – og gått i minst 10 km hver dag – og dukka meg i havet med armen holdt høyt minst en gang eller to hver dag.

Nå er det tre uker siden dette skjedde, og vi skal hjem om to dager. Time til test av eventuelle resistente bakterier er avtalt og time hos fastlegen min er bestilt.

Men det har jo vært litt morsomt også, alle de kommentarene vi har fått – med Mannen i gips og krykker og jeg med gips på armen. «Har vi vært i samme ulykke?» og «Hvem har slått hvem».

Men alt vi begge ønsker akkurat nå, er å bli ferdige med denne litt lange «handikap-perioden».
Så please, ingen «God bedring». Det går jo bra og er for en bagatell å regne.

«At det regner iblant, kan verken du elller jeg gjøre noe med.

At sola skal skin, er ingen selvfølge det».

Det var bare to av linjene i en av Jektvik sine sanger. Fantastisk fyr, fantastisk konsert.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg er veldig glad i det litt melankolske, og tekster som får meg til å tenke. Det må jeg si sangene til Jektvik fikk meg til. Og til å le.

Jeg har aldri hørt noe særlig på han før unntatt den som er mest spilt på radio:»No som ailt er bra». Men så oppdaget jeg at han skulle spille både i Arguineguín og deretter i Puerto Rico mens vi var her. Den første konserten ble utsolgt med en gang, men den neste fikk vi billetter til.

Helt nydelig! Det ble den første – men ikke den siste konserten med han.

All løping og gåing på grus og stein tærer hardt på skoa! Riktignok tok jeg med meg et par gamle Hoka ned hit, men de er i hvert fall ferdige nå! Og gjort nytta si.

Men det har blitt utrolig mange fine turer, så det er verdt å ofre et par sko.

Jeg trodde egentlig jeg måtte investere i nye da jeg var kommet halvveis i oppholdet, men nå er det bare fem dager og like mange turer igjen, så jeg har trua på at de holder tida ut. (Dessuten er det fint å bli kvitt noe i kofferten;)

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det er jo mange som liker å gå turer i fjellet når man er på Gran Canaria.

Og hvis ikke man allerede har oppdaget det, er det mange som legger ut fine turbeskrivelser med kart, bilder og diverse på stier man kan gå – f.eks. i Facebookgruppa: «Vi som går fjellturer på Gran Canaria». Der er det gøy å følge med.

I dag er det siste lørdagen for denne gang. Men som jeg sa til Mannen i dag, så er det om å gjøre å tenke at dersom vi bare skulle hatt vært her en uke, hadde i dag vært første dagen.

Sånn må jeg tenke.

Og i dag skal vi på konsert med Anders Jektvik i Puerto Rico. Han opptrådte på den lokale baren «Buster» i Arguineguín forrige uke. Da ble konserten raskt utsolgt.

Tilfeldigvis oppdaget jeg at «Lillebror» i Puerto Rico hadde fått Jektvik til å spille en konsert der også. På det stedet til «Lillebror» har vi aldri vært- men vi gleder oss i hvert fall veldig til konserten der i kveld,

Anders Jektvik har utrolig mange fine sanger, nydelig gitarspill og flotte tekster. Det må bli bra!

Jeg er ingen kirkegjenger, men jeg har veldig sans for sjømannskirken i Arguineguín og de tilbudene den gir til nordmenn og familier som er her for kortere eller lengre tid.

Oftest har jeg passert kirken på strandpromenaden på vei den ene eller andre veien.

Selve kirken ligger nydelig til helt nede ved havet. Den har både kirkerom, forsamlingsrom og kafé – og mange plasser på utekafeområder både bak og foran og langs strandpromenaden.

For to år siden var vi i bryllup her – til gode venner som bor i Bodø, men som pleier å feriere på Anfi samtidig som oss. Det var en veldig fin opplevelse og vår første gang inne i kirkerommet og i kafeen, hvor servering av vafler og kaffe var et «must» etter vielsen. Men det var et nydelig bryllup med en sympatisk prest i de vakreste omgivelsene.

Denne gang har vi vært i sjømannskirken 2-3 ganger- foreløpig. Det er Mannen som fant ut at de serverer vafler der hver tirsdag, og dermed ville han bort dit. Jeg ble med, jeg også – etter å ha lagt inn ei ekstra runde «over fjellet» og ned.

På tirsdager er det rett og slett utrolig mange folk der! I tillegg til vafler har de også familietreff innendørs, der småbarnsfamilier kan treffe andre småbarnsfamilier. Sønnen og hans lille «flokk» var der en tirsdag og hadde det kjempefint. Bra tiltak!

Og på lørdager serveres det risgrøt. Mannen lurer på en tur bort dit på lørdag også;)

Jeg har også gått forbi der på kveldstid og sett mange ungdom inne i kirken som så på film eller spilte spill – så tydeligvis et tilbud som fenger mange grupper.

Men selve Arguineguín by får også en etterlengtet renovering for tida. Det shines opp langs langs hele sjøsida fra cementfabrikkområdet og i retning Patalavaca.

Kommunen har anlagt nye strender, gangveier, sittebenker og beplantning. De har laget gågate nede i havneområdet og flyttet det store tirsdagsmarkedet fra en parkeringsplass i utkanten av byen, til denne nye gågata.

De har også satt opp gatelys langs tidligere mørklagte og litt «skumle» områder mellom Arguineguín og Patalavaca (for lokalkjente). Kjempebra!

Jeg syns også at selve byen som ligger oppi åsen over hovedveien og vekk fra hotellene, er ganske sjarmerende og hyggelig. Den framstår som ganske autentisk – i motsetning til andre turiststeder i nærheten (uten å nevne navn;)

Men det er selvsagt smak og behag (hvis ikke hadde jo alle bodd på samme plass;)

I dag er det en måned siden vi fløy til Las Palmas, hvor vi ble i to døgn før vi dro videre til Anfi del Mar. De ukene har gått fort!

Hjemme har vi fulgt med på vær og værmeldinger og har stort sett vært fornøyde med å slippe is og holkeføre (selv om vi også ser at det er dager med sol og vårfornemmelse).

Ja, så fint har det opplevdes å være her, at Mannen også har bestemt seg for å bli tida ut – og dvs i 12-13 dager til. Han skulle egentlig reist hjem i dag.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Da nærmer vi oss slutten av februar, og da er vel det verste av vinteren knekt når vi kommer hjem.

I går byttet vi leilighet for tredje og siste gang. Nå bor vi på Puerto Anfi hvor to av våre faste uker i samme leilighet er.

Her er det kjempefint – med morgensola rett inn og nydelig utsikt. Vi har også litt større plass, siden dette er en leilighet med adskilt soverom og stue/kjøkken. De andre ukene har vi bodd i studio.

Så de siste par ukene her skal nok gå helt fint.

Hver morgen lager vi oss kaffe eller te og sitter på terrassen med den, mens vi scroller nyheter og aviser hjemmefra.

Så også i går. Men hva var det med teen min? Den smakte ikke godt? Salt? Jeg tenkte først at jeg hadde sølet med noe salt som lå ved siden av teposene- men da jeg sa til Mannen at teen smakte salt, så sa han det samme om sin kaffe…

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Så sjekket vi vannet i krana (for vi bruker alltid vann derfra til kaffe og te) – og det smakte skikkelig salt! Like etterpå kom det ikke vann i det hele tatt.

Litt seinere på dagen gikk jeg opp i resepsjonen for å spørre om vi fortsatt hadde saltvann i kranene, men da svarte de at ferskvannet var tilbake – og at det hadde vært en feil i hele Arguineguín! De visste ikke hvorfor – men på Gran Canaria er det sånn at saltvann lages om til drikkevann. Derfor var det vel ikke såå rart at slikt kunne skje. Egentlig.

Den salte teen minte meg veldig på teen vi fikk som standard en gang «for 100 år siden», da jeg var i Mongolia på delegasjonsreise med Telemark Lærerlag. Der fikk vi servert salt te med melk overalt! Fryktelig! Anbefales ikke å prøve.

Nå har alle reist hjem. Vi ble ganske mange etterhvert – både gode venner og familie – og det ble mange fine dager og gøye kvelder.

Men nå er det stille, og overgangen er nok spesielt stor denne gangen – siden vi har vært sammen med så mange så lenge.

Men vi nyter dagene og er takknemlige for hver dag vi kan være her.

Idag vil jeg forresten fortellle om en fin tur jeg hadde fra Taurodalen og tilbake til Anfi del Mar, langs havet.

Hver morgen og ettermiddag går det nemlig gratis buss mellom del Mar og Tauro – som tar ca 10 min. Den går hele året og er for at gjester ved de to anleggene kan dra «til hverandre». Men denne gang benyttes også bussen for de som vil bruke treningssentret i Tauro, mens det her på del Mar pusses opp.

Mannen og Sønnen har brukt bussen flere ganger i uka, men i dag var det jeg som ble med for å gå den fine turen tilbake mens Mannen trente.

Fra Tauro gikk jeg først ned til stranda, som ligger mellom Playa Cura og Amadores. Den ble laget av Anfi- konsernet i forbindelse med utbygging av Anfi Emerald.

Men planene for stranda, båthavna og restaurantene stoppet opp, da det ble konflikt med kommunen og bruk/rettigheter i strandsonen.

Nå ligger bare den fine stranda der – med sand fra Sahara.

Så gikk ferden videre mot Amadores – et veldig populært turistområde. Jeg er ikke så glad i den stranda, men syns det er mange bra spisesteder der.

Fra Amadores går det en fin strandpromenade bort til Puerto Rico. Da jeg hadde passert Puerto-Ricostranda hadde jeg passert 5 km, så det er ikke så langt fra Tauro og dit.

Fra Puerto Rico gikk turen oppover «Nydalen» og opp til «Plaza de cuevo», der den norske «huledamen» bor.

Akkurat der er det oppstigning til mange fine fjellstier – og bla opp til «Norskeplassen».

Men derfra er det også grei vei ned og tilbake til Anfi. Jeg passerte 7 km på vei nedover der.

Så var det bare ned Balito-dalen og forbi hotellet som før het Balito Beach.

Da jeg var tilbake i leiligheten, hadde jeg gått 9,5 km, og det var jeg fornøyd med!

Og tur på morningen – i sol, kortbukse og joggesko – er den optimale starten på dagen for meg.